Etter et oppussingsprosjekt ønsket jeg meg nye grytekluter til kjøkkenet mitt.

Siden jeg liker den nostalgiske stilen ville jeg gjerne ha slike grytekluter jeg husker bestemor hadde, og ba mamma hekle noen til meg. Hun svarte at det ville hun gjerne, men jeg måtte finne et mønster jeg ville ha. Etter et besøk på loppemarked kom jeg over en eske full av grytekluter, og jeg ble hektet. Mamma trengte ikke hekle  nye for nå hadde jeg så mange flotte å velge mellom. Det har blitt flere besøk på loppemarkeder etter den tid, og samlingen min er etterhvert blitt ganske stor.

Jeg samler mest på grytekluter fra- 50,-60 og -70 tallet. De har sin egen sjarm med sine bleke pastellfarger og slitte uttrykk.

For meg er grytekluter et lite kulturminne, og jeg blir alltid litt lei meg når jeg ser alt det fine håndarbeidet som ligger i hauger på bruktbutikker og loppemarkeder, glemt og lite verdsatt…De jeg kommer over får bli med hjem, og må ofte gjennomgå både koking og flekkfjerning for å bli fine igjen.

Jeg har stor glede av samlingen min, og blir overlykkelig hver gang jeg kommer over en type gryteklut jeg ikke har i samlingen min.

Thea, Sandefjord