Da jeg var liten samlet jeg på servietter, og det hender fortsatt at jeg tar med meg en hjem – de tar jo ikke mye plass i vesken. Det blir som en souvenir, de har minner med seg. Serviettene er fine å se på og likt et fotografi får de meg til å minnes den dagen, den ferieturen eller det selskapet.

Mamma og nabodamene hadde treff ca en kveld i måneden, sparemøte het det. Det var veldig hyggelig de gangene møtet ble holdt hos oss, da fikk vi gode rundstykker med deilig pålegg på. Det luktet også annerledes i huset, damene hadde parfymert seg for kvelden. Men det var også spennende de gangene mamma var på møte hos andre, for da hadde hun alltid en serviett med hjem i veska. Jeg måtte legge meg før hun kom hjem, men om morgenen lå servietten på kjøkkenbordet – en gave til meg!

Servietter ble innkjøpt til selskaper og høytider, og forteller svært mye om tidsperioden de er fra. Papirkvaliteten har forandret seg med årene, det samme har farger og mønstre.

 Anne Lise, Lillehammer (annelisejohnsen.blogspot.com)

NTNU Vitenskapsmuseet tar  ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som vi linker til.