Mose og miljø er i vinden om dagen. Mose tar opp vann og næringsstoffer direkte gjennom blad og stengel. Dette gjør at de tar de inn alt som befinner seg i omgivelsene rundt, også miljøgifter, og blir altså supre miljøagenter.

Ranablad skrev tidligere i høst om en masterstudent fra NTNU som skal bruke mose til å forske på tungmetaller i Rana. Hun har hengt ut 29 nett med moser hvor mengde opphopede tungmetaller skal måles etter to måneder. Mosene er samlet ved Jonsvannet i Trondheim og behandlet med saltsyre for å tømme dem for allerede opphopede tungmetaller. Resultatene skal gi informasjon om forurensing i forbindelse med tungindustri.

Forrige uke kom nyheten «Etasjemosen søker ny jobb» ut på Klima- og forurensningsdirektoratet. Etasjemose er en veldig vanlig art i hele landet og ble tidligere brukt som tettemasse mellom stokkene i laftede hus. Nå laftes det lite her til lands, men arten er fortsatt veldig nyttig. Fra 1977 har arten blitt brukt til å overvåke forurensning. Dette fordi den tar opp miljøgifter som er i luften som igjen enkelt kan måles i arten fra år til år fordi den vokser i etasjer. En etasje tilsvarer ett år, derav navnet, selv om Klima- og forurensningsdirektoratet nå syns «miljøovervåkermose» er et mer treffende navn. Det spørs om navnekomiteen for moser blir med på det…