Moser er gjerne veldig spesialiserte og vokser på helt bestemte substrater. Dette kan for eksampel være næringsrik myr, treet rogn, døde trær eller rike bergvegger. Noen har imidlertid enda den sære preferansen dyrerester. I denne kategorien inngår gevir, hårballer, dyrekadaver og bæsj! Disse artene går under fellesbetegnelsen møkkmoser (Splachnaceae) og mange vokser kun på en type substrat. Mange arter i slekten møkkmose Splachnum holder seg til avføringen til plantetere, mens artene i slektene kadavermose Aplodon og lemenmose Tetraplodon foretrekker kadaver. Det var derfor et godt møkkmoseår i fjor da det var lemenår (les mer om lemen og mose her).

Ikke nok med at disse mosene vokser på rare substrater, de sprer seg også på en helt spesiell måte. Hos karplanter er det vanlig at dyr sprer pollen fra plante til plante. Dette er imidlertid ikke så vanlig hos moser, bortsett fra hos møkkmosene, hvor ca. halvparten av mosene sprer sine sporer ved hjelp av insekter. Disse artene bruker farge og lukt til å tiltrekke seg blant annet åtselfluer. Disse flyr fra mose til mose og tar med seg sporer som de senere legger igjen på fersk avføring. Dyrerester er rike på nitrogen og fosfor som sporene trenger for å spire. Ved å benytte seg av insekter blir spredning mer målrettet enn den ville vært ved vindspredning som er helt tilfeldig.

Det er ikke lemen år i år, men hvis du er litt ekstra oppmerksom i fjellheimen eller på beiteområder i sommer, kan det godt være du ser en av disse vakre mosene. En kuruke blir aldri det samme igjen (men vær forsiktig om du plukker den opp)!