Nå som vi allikevel er godt i gang med å beskrive artene av nakensnegler innen familien Polyceridae, må vi nesten ta en titt en av de vanligste artene vi finner langs norskekysten, nemlig Limacia clavigera. Denne arten var den gang jeg selv var et ungt rumpetroll av en froskemann en av de første jeg lot meg fascinere av der de lyste mot meg som lokkende sommerfugler i tareskogen.

Limacia clavigera er en art som vanskelig kan forveksles med noen andre arter av nakensnegler i norske farvann. Arten er lett kjennelig på den hvite kroppen med et gjennomsiktig blåskjær, samt tydelig gule tentakler rundt hele kroppen. Selve kroppen er relativt avlang og smal, men langs kanten på ryggsiden sitter parvise serier med kraftige pølseformede ryggtentakler som er vendt innover mot midten på kroppen. Rundt hodet er disse tentaklene kortere og tett besatt med små hårlignende papiller. I tillegg finner vi et stort antall korte og vorteformede tuberkler på ryggsiden. Både hodetentaklene (rhinoforene), tentaklene rundt hodet og ryggtentaklene, og gjellebusken har tydelige gule tupper, noe som gjør at denne opp til 4 cm store arten er enkel å få øye på. Allerede i 1776, da Otto Frierdrich Müller beskrev arten fra Drøbaksundet, bet han seg merke i dette, og skrev i sitt verk om Danmarks og Norges sieldne og ubekiendte dyrs historie fra 1781:» Man vil ikke letteligen se et nydeligere Dyr end nærværende Limacie: et galleret, halvt gjennemsigtigt, himmelblaat og hvidt blandet, med safrangule Knuder og ligefarvede fremstaaende Köller udpyntet og bevægeligt Væsen, innbyder strax Natursögeren til en nöyere Beskuelse.»

Som Polycerider flest beiter Limacia clavigera på et stort utvalg av skorpedannende mosdyr. Arten er hovedsakelig sublittoral, dvs. at vi finner den fra fjæra og ned mot en hundre meters dyp. Tareskogen er derfor midt i smørøyet av dens dybdeutbredelse, og vi finner den som oftest både på tareplantene der den beiter på skorpedannende mosdyr som Membranipora og Electra, og helt ned i bunn av tareskogen der den vandrer rundt på stein og berg på jakt etter kraftigere mosdyrskorper som Callopora og Umbonula. Med andre ord en allsidig art som man ikke behøver å lete etter spesifikke habitater for å få øye på. Langs norskekysten har den så langt blitt funnet nord til Lofoten.