Det fins mange dager som har sin egen markering. De mest kjente er nok de som FN har fastsatt, men dager hvem som helst kan finne på er det rikelig av. Hvorfor en internasjonal dag for flerbørstemark? Det er flere grunner til det, og en av dem er anerkjennelse av den innsatsen Kristian Fauchald har gjort for det internasjonale forskersamfunnet om denne viktige dyregruppa.

Første juli 2015 er valgt til å være «The first International Polychaete Day» (#InternationalPolychaeteDay). Forslag om en slik dag ble reist fra kolleger av Kristian Fauchald som døde i mai. Dagen skal skape blest om flerbørstemark. Og den skal være en markering og anerkjennelse av den innsatsen Kristian gjorde for forskning og formidling om denne dyregruppa gjennom seks tiår. Kristian Fauchald ville fylt 80 år 1. juli 2015.

Kristian Fauchald var et eksempel på en norsk forsker tidlig i sin karriere som reiste utenlands, og som senere ble en internasjonal betydningsfull størrelse i sitt fagfelt. Kanskje er han lite kjent i Norge, men han har alltid tatt vare på sin norske bakgrunn og identitet og har hatt mange henvisninger til hjemlige trakter i sitt faglige virke. Ikke minst vitenskapshistorisk, der Norge og resten av Skandinavia var tidlig ute med tanke på oppdagelse og kartlegging av naturen.

Kristian fullførte sin utdannelse ved Universitetet i Bergen i 1959 med en hovedoppgave om artsdiversitet, artskunnskap (taksonomi) og utbredelse til flerbørstemark i norske farvann, nærmere bestemt familien Nephtyidae. Han reiste til Los Angeles i 1965 der han tok doktorgrad (1969) hos Olga Hartman med et tilsvarende tema. Han hadde da fattet interesse for den evolusjonære utviklingen til leddormer og flerbørstemark, og hvordan evolusjonen har bidratt til det store mangfoldet vi ser hos flerbørstemarkene.

Det var dette mangfoldet han ble fasinert av og viet sitt profesjonelle liv til. Han ble en nestor og høstet stor anerkjennelse verden over. En av grunnene til at han ble så respektert og anerkjent var den brede og grunnleggende kunnskapen, hans åpne sinn og imøtekommenhet. Alle var velkommen i hans laboratorium ved Smithsonian Institution i Washington DC. Svært meriterte forskere og unge studenter, alle ble tatt godt i mot og fikk den hjelp og støtte de ønsket, og den de ikke visste de hadde behov for. Hans generøse holdning og gode humør har vært viktig for et internasjonalt stort fagmiljø.

Den store interessen for alle tenkelige og utenkelige spørsmål som kunne stilles om flerbørstemark var åpenbar i Kristian sin vitenskapelige tilnærming om denne gruppen. Vitenskap som sådan var også en stor interesse, hvordan de fleste spørsmål og fremgangsmåter kunne tilnærmes på vitenskapelig vis. Det var tydelig for oss som besøkte han. Diskusjonen kom ofte inn på andre og mer vidtgående tema, men gjerne med det vitenskapelige tilsnittet. Det filosofiske grunnlaget for studier, den håndverksmessige grundigheten i det taksonomiske arbeidet, og ikke minst vitenskapshistorie var sentrale elementer i samtaler og diskusjoner.

De mange perspektivene har en betydelig merverdi i å få frem relevans og aktualitet for et forskningsområde som kan virke smalt. Viktigheten av kunnskap om biologisk mangfold, artdisversitet, og hvordan en artsrik gruppe organismer med stort mangfold som flerbørstemark har innvirkning på sammenhenger i naturen og miljøet rundt oss, har stor relevans. Dette lyktes Kristian å formidle på en god og klar måte, både faglig og til et bredt publikum.

Seks tiår med forskning tok slutt for Kristian Fauchald i april. En norsk vitenskapsmann som gjorde en stor karriere i utlandet og som har hatt, og vil fortsatt ha, så stor betydning for mange as oss som kommer etter.

Kristian Fauchald har en stor faglig produksjon bak seg. Han har beskrevet og satt navn på nærmere 300 arter, 34 nye slekter og fire familier av børstemark.

Lenke til en nekrolog over Kristian Fauchald (1935-2015).

Lenke til Universitetsmuseet i Bergen med markering av polychaetdagen.

Lenke til omtale av Kristian Fauchald hos Smithsonian Institution.