Vitenskapsmuseets blogger
Fluffy skapninger i Ringve botaniske hage
Vi var litt spente når vi la ut på tur mot Ringve Botaniske hage i dag. Vi skulle delta på humleskole med humleekspert Tor Bollingmo og humler er ikke veldig begeistret for regn. Vi dro imidlertid med friskt mot og regnet uteble nesten fullstendig, humlene zzzzzummet rundt oss og vi koste oss veldig på tur.
En stor del av jobben til forskere er å observere det som foregår rundt deg. Å observere betyr nemlig å konsentrere seg hardt om en ting og se, notere og studere det du har valgt som tema. I dag observerte vi humler og andre insekter på nært hold.
Har du noengang tenkt på hvor mange forskjellige typer humler som finnes? Bare i Norge finnes det 35 humlearter. Disse kan skilles på fargene og plassering av farger. For eksempel er jordhumla to gule bånd mens steinhumla er svart med orange rumpe. Tenk på det neste gang du ser en humle som surrer i en busk.
Forskerspirene fikk også i oppgave å finne ut hvilke blomsterfarger som fungerer best for å lokke humla til seg. Resultatet var tydelig. Humler elsker lilla! Blomstene har utviklet seg gjennom millioner av år og bruker nå vakre farger, fuft og form til å lokke til seg flest mulig insekter som kan hjelpe til med å spre pollen. Tor Bollingmo fortalte at blomstene på mange måter er som naturens egne reklameplakater.
Har du noengang sett små orange klumper på beina til humlene. Da har du sett en flittig hunnhumle som har samlet store pollenballer som hun skal ta med seg til humlebolet. Dersom humla ikke har pollenklumper på beina har du enten sett en hunnhumle som nettop har begynt arbeidsdagen eller kanskje hun akkurat har vært i bolet med en ladning pollen eller kanskje du har møtt på en hannhumle. Hannhumlene arbeider nemlig ikke i det hele tatt. Sånt overlater de til damene. «Herlig», skråler forskerspirene (forskerspirene av hannkjønn i alle fall).
Det mest spennende i løpet av dagen var kanskje det som en av gruppene opplevde. Det viste seg nemlig da alle forskerspirene fikk fange sin egen humle for å artsbestemme den at en av gutta hadde fanget en hannhumle. Siden hannhumler ikke har brodd og derfor ikke kan stikke fikk alle forskerspirene prøve å stryke den lille kosebamsen. Tenk at en humle kan dirre så mye og så rart at den er så myk som en liten pusekatt.
Etter en lang og innholdsrik dag reiste vi tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet med masse ny kunnskap og erfaringer i ryggsekken.