Glimt fra samlingene

Bisam: Fra jordas skaper til ulovlig innvandrer

By Jørgen Rosvold
Bisam fra Varanger. Foto: J Rosvold

Gamle legender forteller om hvordan en bisam var med og skapte jorda, men i dag blir dyret mange steder sett på som ett skadedyr. Bisam ligner mye på beveren og er som den tilpasset et liv i vannet, men det er flere sider ved dyret som gjør det spesielt. Visste du forresten at bisamkjøtt er en skikkelig delikatesse?

Da bisamen skapte jorda

Skapelsesmyter finnes i en mengde variasjoner rundt om i verden og i flere av de nordamerikanske spiller bisam en viktig rolle. I følge en av disse historiene var verden i begynnelsen helt dekt av vann og på dette store havet seilte en gammel mann ensom omkring. Den gamle mannen var nysgjerrig på hva som befant seg på bunnen av havet og fikk flere dyr til å prøve å svømme ned. Havet var veldig dypt og alle dyrene måtte snu før de nådde bunnen. Til slutt sendte han den lille bisamen ned i dypet og etter lang tid kom den tilbake med en liten klump gjørme i hendene. Bisamen blåste på den og klumpen vokste seg større og større før den til slutt ble til hele landjorda. Den gamle mannen skapte deretter menneskene til å bo på jorda.

Et liv i vannet

Historien om den lille bisamen (Ondatra zibethicus), tidligere kalt bisamrotte eller moskusrotte, sier faktisk en god del om biologien til dyret. Bisam er tilpasset et liv i innsjøer og elver og er på mange måter veldig lik beveren. Den ligner på beveren i utseende med en tett vannavstøtende brun pels, delvis svømmehud på bakføttene og en litt flattrykt hale som fungerer som et ror når den svømmer. Bisamer er veldig dyktige svømmere og har blitt observert dykkende i opp i mot 17 minutter. Som beveren bygger den også hytter i tilknytning til vannet, som lages av gjørme, kvister og strå. De er ikke like store og kraftige som beverens, og er derfor sårbare for vårflommer. Byggematerialet er også attraktiv for andre arter og i blant blir de offer for glupsk rein som faktisk kan grave opp og spise store deler av huset!

Selv om bever og bisam er svært like er bisamen nærmere i slekt med smågnagere som lemmen og markmus. I motsetning til beveren som kan bli over 20 kg, er bisamen mye mindre enn beveren og blir opp mot 2 kg. Mens bevere kan spise og fordøye kraftig plantemateriale som bark og ved er bisamer mer avhengig av grønne planter. De ulike matvanene gjør at bever og bisam kan leve godt sammen. Faktisk har det blitt sett at bisam kan overvintre i beverhytter sammen med beveren uten at den bryr seg noe om det, nesten som en slags hybelboer.

Ulovlig innvandrer med flott pels og godt kjøtt

Bisam hører naturlig hjemme i Nord-Amerika, men på grunn av den fine vanntette pelsen har den blitt satt ut flere steder i Europa. Bisamer er mer komfortable utenfor vannet enn beveren og kan vandre over store avstander. Fra Russland og Finland, og ulovlige utsettinger i Sverige, har denne lille krabaten også klart å komme seg inn i Norge. Spesielt i Finnmark har den funnet gode forhold, men enkelte dyr har også blitt påvist lengre sør som i Hattfjelldal og Lierne.

Vi vet ikke ennå hvilken effekt spredningen av bisam i Norge vil ha, men etter som at bisam ikke er en opprinnelig del av norsk natur er vi redde for at den kan ha negative konsekvenser for andre arter. Bisamen er derfor svartelistet og kan fritt jaktes året rundt. Bisam er en god resurs for jegere for i tillegg til å ha en veldig flott pels kan også kjøttet spises og skal være velsmakende, litt som harekjøtt. Oppskrifter på bisamkjøtt

Alle observasjoner av bisam bør rapporteres for at vi best mulig skal kunne kontrollere spredningen.

Mer om bisam i Norge

Kort filmsnutt om bisam på TV-adressas serie «Døde dyr i arkivet»

Halen er mye smalere enn beverens og men er litt flattrykt fra sidene. Foto: J. Rosvold

 

Se video her:

 



Legg igjen en kommentar