Utbyggingen på Kalvskinnet  og de nye samlokaliseringsplanene for NTNU

Denne saken kjenner vi fra en del år tilbake da det ble lagt fram store planer for en sentral samling av NTNU til et område sør i byen. Den gangen stoppet planene av at det ikke var politisk oppbakking. Men nå er det, og ikke så lite overraskende,  kommet  nytt liv i planene for samlokalisering av NTNUs campuser. Det er SVs politiske bukkesprang i olympisk klasse som har åpnet for å trekke planene opp av møllposen igjen. Rektor blogger i dag (31.08.12) under overskriften En campus for framtida – hva må til? følgende utvetydige argumentasjon for å gjenoppta planene:

”Internt vil det stimulere til økt samarbeid mellom fagmiljøer, som kan styrke tverrfaglig virksomhet, både på forskning og utdanning, og gjøre tverrfaglige studietilbud bedre tilgjengelig for studentene. Det er for meg ingen tvil om at NTNU vil være bedre i stand til å svare på det mandatet vi er gitt ved etableringen til å drive tverrfaglig utdanning og forskning, dersom våre fag er lokalisert i en felles campus. Eksternt vil samlokalisering gjøre det enklere for eksterne samarbeidspartnere å få tilgang på hele NTNUs faglige bredde.”

Hva vil dette kunne bety for NTNU Vitenskapsmuseet? En samlokalisering av alle fagmiljøene til sentrale bystrøk vil for det første minske den fysiske avstanden mellom  de tunge fagmiljøene ved NTNU og museet, hvilket vil gavne  museets strategi om å ”samarbeide med fagmiljøer ved NTNU om rekruttering til naturvitenskap og teknologiske fag”. For det andre vil det bidra til en større konsentrasjon av studenter i ”museumsnære omgivelser” og det vil gagne mulighetene til å komme i tettere kontakt med en viktig målgruppe, nemlig  studentene.  Jeg støtter Rektors vurdering av at  en samlokalisering vil være  en viktig faktor for å oppnå sentrale strategiske målsettinger for NTNU, for det gjelder også for Vitenskapsmuseet. Ikke minst vil behovet for en økt tverrfaglighet kunne stimuleres av større nærhet mellom ulike fagmiljøer studenter, lærere og forskere. Museet hilser en slik mulighet velkommen.

En samlokalisering vil nødvendigvis også bidra til at en må ta et samlet grep om rekken av NTNUs planlagte byggeprosjekter. Disse er det en håndfull av, og først i løypa ligger Dragvoll, dernest utbyggingen på Kalvskinnet som skal dekke vitale behov for nye magasin- og  utstillingsareal samt lokaler for Kunnskapssenter Kalvskinnet (et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Vitensenteret og UBIT Gunnerus biblioteket) og Artsdatabanken.

Dette prosjektet er allerede  i gang; om ikke så mange ukene venter vi et vedtak i Bygningsrådet om ny reguleringsplan for området. Deretter vil det være klart for å starte opp med detaljplanlegging. Om, og eventuelt  hvordan, den videre fremdriften i disse planene vil  bli berørt er  det vanskelig å vite noe om i øyeblikket. Sett fra museets side vil det imidlertid være et stort tilbakeskritt om diskusjonen  om  en mulig fremtidig samlokalisering  fører til  mindre trykk på Kalvskinnutbyggingen og en løsning som primært fokuserer på Dragvollmiljøets behov og ønskemål.

Museet har ansvar for  noen av landet største natur- og kulturhistoriske vitenskapelige samlinger som Riksrevisjonen gjennom Kunnskapsdepartementet har pålagt NTNU å sikre, bevare og tilgjengeliggjøring på forsvarlig vis.  Dette kravet er ikke oppfylt før utbyggingen på Kalvskinnet er realisert, og behovet er ikke blitt mindre med årene som er gått siden Riksrevisjonens rapport i 2006. Rektor har foreløpig hatt fokus på at en samlokaliser vil løse behovet for mer plass til Dragvollmiljøet. På samme måte vil det være naturlig for universitetsledelsen å vurdere hvilke positive effekter og muligheter for en rask realisering  de nye samlokaliseringsplanene kan ha for byggeprosjektet på Kalvskinnet