Det klassiske eksempelet på en såkalt hyperinflasjon finner vi i Tyskland etter 1. verdenskrig. Den tyske stat hadde et enormt behov for penger for å dekke underskuddet etter krigen og begynte å trykke sedler i et kolossalt omfang, med større og større pålydende. I 1923 var det 144 trykkerier som trykket sedler døgnet rundt. For å gjøre det hele verre trykket i tillegg byer, postvesenet og flere fabrikker opp nødsedler. I påsken 1923 kostet en god middag ca. 5000 mark. Et halvt år senere kostet et kålhode ca. en million. I november 1923 gjennomførte regjeringen en pengereform hvor en billion mark (12 nuller!) i gamle sedler skulle tilsvare en ny mark.

I 1963 mottok NTNU Vitenskapsmuseet en gave bestående av en større samling mynter og sedler fra lektor dr. philos Anton Røstad. Blant sedlene var det også en del tyske nødsedler. Den største av dem på hele 50 milliarder mark fra oktober 1923. Det skulle altså 20 slike sedler til for en ny mark ved pengereformen som kom bare en knapp måned etter utstedelsen.

Jon Anders Risvaag, NTNU Vitenskapsmuseet