En runebomme er en sametromme som opprinnelig ble brukt av sjamanen og de fleste arktiske folk. Når instrumentet blir brukt under joik eller sjamanisme slår sjamanen på trommen med en hammer laget av reinhorn.

Som de fleste andre runebommer så har eksempelet på NTNU Vitenskapsmuseet en ramme av mørkt tre. På selve trommen er det trukket et reinsdyrskinn over, der det er malt på forskjellige figurer med reinsdyrblod. Det mest brukte symbolet er en rombeformet sol. Figurene er malt på i to rader; de øverste står for de regjerende gudene, og den nederste står for hendelser i livet deres. [ref]Samitour om The Ritual Drum (runebomme)[/ref]

Det er en hammer utstilt sammen med runebommen, som trolig er laget av reinhorn, ettersom dette er vanlig etter gamle tradisjoner. [ref]Store norske leksikon om runebomme[/ref]

Runebommen som er på NTNU Vitenskapsmuseet er en del av Gunnerus naturaliesamling. Biskop Johan Gunnerus var med på å etablere Norges første vitenskaplig institusjon. Johan Gunnerus ble født i 1718 og døde i 1773. Han var biskop i Trondheims stift i 15 år. [ref]«Biskop i beste opplysningsånd.» NTNU Gunnerusbiblioteket[/ref]

Bruk av runebommen

Runebommen er ofte brukt under ofring og rituelle samlinger. Trommen ble brukt under joik og sjamanisme som begge er vanelig for samene. Joik er en form for sang, og sjamanisme er et ritual der samene forsøker å få kontakt med gudene. Sjamanen er et menneskelig medium som kan få kontakt med Gudene.

De brukte å gi bein og horn av hvit rein som ofring til sola og for å ære gudene. Dette skulle sikre dem lykke og glede med resten av livet. [ref]Samitour om The Ritual Drum (runebomme)[/ref]