{"id":870,"date":"2010-11-15T11:25:20","date_gmt":"2010-11-15T11:25:20","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=870"},"modified":"2010-11-15T11:25:20","modified_gmt":"2010-11-15T11:25:20","slug":"anakonda","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/11\/15\/anakonda\/","title":{"rendered":"Anakonda"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>P\u00e5 Vitenskapsmuseet i Trondheim er det en brun anakonda som m\u00e5ler ca 4 \u2013 5 meter i lengde, og ca 10 \u2013 15 cm i diameter. Slangen kveiler seg rundt en stokk, med hodet ned mot bakken og kroppen vender oppover mot \u201dhimmelen\u201d. Slangen viser oss sitt fryktinngytende gap, med sine mange, skarpe tenner.<\/div>\n

<\/p>\n

Anakonda (det vitenskapelige navnet er Eunectes murinus<\/em>) er en kvelerslange. Anakondaen tilh\u00f8rer Boaslangenes familie (Boidae<\/em>).<\/p>\n

Anakondaen lever i sumpomr\u00e5der n\u00e6r Amazonaselven. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i gr\u00f8fter n\u00e5r det er t\u00f8rke, for \u00e5 holde kroppstempetaturen nede. N\u00e5r anakondaen fanger et bytte, drar den byttet med seg ned under vann, og drukner dyret. Jakter derimot ankondaen p\u00e5 land m\u00e5 den kun ty til r\u00e5 muskelkraft. Den spiser imidlertid ogs\u00e5 fisk. Vanlige bytter er pekarier (navlesvin), hjorter og til og med sm\u00e5 kaimaner. Anakondaen legger egg.\u00a0[1<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a>

Anakondaen p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet<\/p><\/div>\n

En anakonda kan leve i opptil 50 \u00e5r, og de vokser hele livet. Anakonda er verdens tyngste slange, og den vokser hele livet. Den st\u00f8rste registrerte anakondaen var 450kg tung og 11,43 meter lang, men det finnes ogs\u00e5 rapporter om anakondaer som har v\u00e6rt hele 13 meter lang. [2<\/a>]<\/sup>\n

Anakondaen dreper effektivt med sitt kraftige bitt og sterke muskler. Den kveiler seg fast i byttedyrene og kveler med sine kraftige kroppsmuskler. Anakondaen skiller seg ut som kveleslange fra giftslanger ved at den har mange sm\u00e5 tenner og ingen gift. Tennene brukes i motsetning til giftslanger, til \u00e5 holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. Anakondaen jakter som oftest annenhver m\u00e5ned. Grunnen til det er at den sluker hele dyr som blir presset nedover i magesekken ved hjelp av kroppsmusklene. Anakondaen kan sluke dyr mange ganger st\u00f8rre enn en selv, ved \u00e5 hekte av kjevene for \u00e5 utvide gapet. Den spiser s\u00e5 sjelden fordi den bruker veldig lang tid p\u00e5 ford\u00f8ye byttedyrene. <\/span>Denne filmen<\/a> viser det som er forklart over.<\/p>\n

Anakondaen er av mange fryktet for \u00e5 spise mennesker. Fakta er at en anakonda sjeldent angriper mennesker, mest p\u00e5 grunn av skulderbredden til en voksen mann\/kvinne, som gj\u00f8r det praktisk talt umulig for en anakonda \u00e5 svelge det. Det er derimot blitt rapportert om hendelser hvor anakondaer har angrepet barn. Austin Stevens (reptildyrekspert) har derimot funnet en anakonda som er stor nok til \u00e5 sluke et menneske, s\u00e5 det er mulig at det har skjedd. [3<\/a>]<\/sup>\n

Anakondaen lever for det meste i elve- og sumpomr\u00e5dene, i Amazonas, i Orinoco-dalen og i Guyana-omr\u00e5det. De regnes som drevne sv\u00f8mmere, og lever for det meste av andre vanndyr, men kan ogs\u00e5 ta landdyr som bl.a hjort og villsvin. Anakondaen regnes ikke som en giftig slange , men derimot en kvelerslange som kveler sine bytter med sterk muskelkraft. Anakondaen er ikke truet av andre dyr, men trusselen ligger i \u00f8delagte leveomr\u00e5der. Slik som at regnskogen hugges ned, og sumpomr\u00e5dene f\u00e5r for lav pH-verdi, slik at det blir umulig for anakondaen \u00e5 leve. [4<\/a>]<\/sup><\/span><\/p>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Wikipedia<\/a>: ↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>World Wildlife Fund<\/a>:↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>Om anakonda<\/a>:↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>Store Norske Leksikon<\/a>: ↩<\/a><\/li><\/ol>\n<\/span><\/p>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    P\u00e5 Vitenskapsmuseet i Trondheim er det en brun anakonda som m\u00e5ler ca 4 \u2013 5 meter i lengde, og ca 10 \u2013 15 cm i diameter. Slangen kveiler seg rundt en stokk, med hodet ned mot bakken og kroppen vender les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":81,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[10,18,28,57,83],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/870"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/81"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=870"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/870\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=870"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=870"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=870"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}