{"id":864,"date":"2010-11-15T11:34:23","date_gmt":"2010-11-15T11:34:23","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=864"},"modified":"2010-11-15T11:34:23","modified_gmt":"2010-11-15T11:34:23","slug":"gaupe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/11\/15\/gaupe\/","title":{"rendered":"Gaupe"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>Denne gaupa (Lynx lynx<\/em>) st\u00e5r i utstillingen \u201dFra Noahs ark til dobbel helix\u201d p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Den st\u00e5r sammen med grevling, r\u00f8drev, fjellrev, sn\u00f8ugle og vaskebj\u00f8rn.<\/div>\n

<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Utseende<\/strong><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>

Gaupa p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Amalie Spilsberg<\/p><\/div>\n

Gaupa har brun-oransje pels med m\u00f8rkebrune flekker. Halen er kort med en svart tupp.<\/p>\n

Den har en kroppslengde p\u00e5 70-120 cm og har en kroppsvekt p\u00e5 20 kg. Den har et lite hode i forhold til kroppen. Man kan skille mellom flere ulike typer gauper, ved \u00e5 studere pelsen. \u201dKattegaupe\u201d har masse flekker, \u201drevegaupe\u201d har kun flekker p\u00e5 f\u00f8ttene og \u201dulvegaupe\u201d er flest flekker p\u00e5 ryggen. [1<\/a>]<\/sup>\n

Leveomr\u00e5der
\n<\/strong>Gaupa finnes i omr\u00e5der i Vest-Europa, rundt Stillehavskysten, og i Nord-Amerika. Den finnes ogs\u00e5 i skogsomr\u00e5der i Norge, og opp til Finnmark. Gaupa forekommer p\u00e5 alle kontinentene, bortsett fra Australia. Gaupa er en rovdyrart og h\u00f8rer til kattefamilien. Arten er ogs\u00e5 den eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa. [2<\/a>]<\/sup>\n

Gaupene lever over stort omr\u00e5de. Leveomr\u00e5dene til en hunngaupe med unger, er ca. 500 km2<\/sup>. Omr\u00e5dene til enslige hanner, er tre ganger st\u00f8rre.\u00a0[3<\/a>]<\/sup>\n

N\u00e6ringskilde<\/strong><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>

Foto: Philip MacKenzie. www.sxc.hu<\/p><\/div>\n

Gaupa er en dyktig jeger. Den sniker seg innp\u00e5 byttet, og gir heller opp hvis den ikke lykkes etter f\u00f8rste fors\u00f8k. P\u00e5 grunn av sin hurtighet er den den mest effektive jegeren i skogen, etter mennesket. Gaupa lever av pattedyr, spesielt\u00a0 hare, rev, r\u00e5dyr, sau og geit, men ogs\u00e5 fugl. Gaupebestanden i Norge best\u00e5r av ca. 300 dyr (2005), og den er derfor utrydningstruet. Dette skyldes b\u00e5de ulovelig jakt og for h\u00f8ye fellingskvoter.\u00a0[4<\/a>]<\/sup>\u00a0[5<\/a>]<\/sup>\n\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Store norske leksikon<\/em> om gaupe<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>Store norske leksikon<\/em> om gaupe<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>World Wide Fund for Nature<\/em> om gaupe<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>«Gaupa i fare.» GEMINI: Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong>World Wide Fund for Nature<\/em> om gaupe<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Denne gaupa (Lynx lynx) st\u00e5r i utstillingen \u201dFra Noahs ark til dobbel helix\u201d p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Den st\u00e5r sammen med grevling, r\u00f8drev, fjellrev, sn\u00f8ugle og vaskebj\u00f8rn.<\/p>\n","protected":false},"author":77,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[18,39,51,76,94],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/864"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/77"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=864"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/864\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=864"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=864"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=864"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}