{"id":863,"date":"2010-11-15T11:35:51","date_gmt":"2010-11-15T11:35:51","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=863"},"modified":"2010-11-15T11:35:51","modified_gmt":"2010-11-15T11:35:51","slug":"863","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/11\/15\/863\/","title":{"rendered":"Sibirtiger"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Sibirtigeren er omtrendt 1,5\u00a0meter h\u00f8y over hodet, og nesten 3 meter lang. Halen utgj\u00f8r 1 meter av den totale lengden. Den er gylden brun med tynne, brunsvarte striper. Den er lysere mot undersiden, og m\u00f8rkere p\u00e5 ryggen. Stripene er ogs\u00e5 m\u00f8rkere p\u00e5 ryggen og lysere under. Tigeren har klare, gr\u00f8nngule \u00f8yne. Potene er store og kraftige med kl\u00f8r. Den har\u00a0fem kl\u00f8r p\u00e5 hver forpote og\u00a0fire p\u00e5 hver bakpote.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>Sibirtigeren (Panthera tigris altaica<\/em>)er en underart av tigeren. Tigere spiser kj\u00f8tt, alts\u00e5 er sibirtigeren et rovdyr. Den er det st\u00f8rste kattedyret som er i live i dag, og kan ha en vekt p\u00e5 over 300 kg. [1<\/a>]<\/sup> Det er 400-500 ville sibirtigere i verden. P\u00e5 grunn av jakt de siste hundre \u00e5rene, er rasen blitt redusert fra flere tusen. [2<\/a>]<\/sup>\u00a0Sibirtigeren er derfor utrydningstruet. [3<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

De lever for det meste i \u00d8st-Russland, og noen rundt grensene i Nord-Kina og Nord-Korea. (Uvisst om de fortsatt lever i Nord-Korea). Sibirtigerene trenger et stort leveomr\u00e5de for \u00e5 opprettholde antallet individer, fordi det er generell mangel p\u00e5 byttedyr. [4<\/a>]<\/sup>\u00a0En sulten tiger kan spise opptil 27 kg kj\u00f8tt p\u00e5 en natt, selv om de vanligvis spiser mindre. Tigeren pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 mennesker, men hvis den m\u00f8ter p\u00e5 et menneske, kan den v\u00e6re veldig farlig. [5<\/a>]<\/sup><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>Sibirtigerne lever i et klima som har b\u00e5de varme og kulde. For \u00e5 overleve vinteren har\u00a0den lang pels og et lag av fett som gj\u00f8r at den kan v\u00e6re lenge i kulden. Den har store poter som fungerer som vintersko. [6<\/a>]<\/sup><\/span><\/p>\n

For \u00e5 markere territoriet sitt, markerer b\u00e5de hunne og hannene ved \u00e5 urinere, eller skrape med kl\u00f8rne sine p\u00e5 tr\u00e6r. Tigerne bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 jakte, fordi det er sjeldent de f\u00e5r tak i et bytte. [7<\/a>]<\/sup><\/span><\/p>\n

Kroppsdeler av tiger\u00a0blir brukt til tradisjonelle kinesiske medisiner. [8<\/a>]<\/sup>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>\u00a0Store Norske Leksikon om Sibirtigeren<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>\u00a0National Geographic om Sibirtigeren<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>\u00a0IUCN med en liste over utryddningstruede arter<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>Amur presenterer leoparder og tigere i villmarken<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong>\u00a0National Geographic om Siberiatigeren<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  6. [6]<\/sup><\/strong>Amur presenterer leoparder og tigere i villmarken<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  7. [7]<\/sup><\/strong>\u00a0Wonderclub om Vidundrene i verde<\/a>n ↩<\/a><\/li>\n\t
  8. [8]<\/sup><\/strong>National Geographic om Sibirtigeren<\/a> ↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Sibirtigeren er omtrendt 1,5\u00a0meter h\u00f8y over hodet, og nesten 3 meter lang. Halen utgj\u00f8r 1 meter av den totale lengden. Den er gylden brun med tynne, brunsvarte striper. Den er lysere mot undersiden, og m\u00f8rkere p\u00e5 ryggen. Stripene er ogs\u00e5 les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":79,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[9,69,75,76,79,94],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/863"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/79"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=863"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/863\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}