{"id":729,"date":"2010-11-08T11:41:54","date_gmt":"2010-11-08T11:41:54","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=729"},"modified":"2010-11-08T11:41:54","modified_gmt":"2010-11-08T11:41:54","slug":"fridtjof-nansen-anorakk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/11\/08\/fridtjof-nansen-anorakk\/","title":{"rendered":"Fridtjof Nansens anorakk"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/strong><\/a>I 1888 la Fridtjof Nansen og f\u00f8lget hans ut p\u00e5 en ekspedisjon med m\u00e5l\u00a0om \u00e5 krysse Gr\u00f8nland p\u00e5 ski. Etter vellykket kryssing\u00a0rakk de\u00a0ikke siste b\u00e5ten hjem til Norge, og\u00a0m\u00e5tte overvintre hos inuittene i Godth\u00e5b p\u00e5\u00a0Gr\u00f8nland.\u00a0P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim henger anorakken som Nansen\u00a0laget under\u00a0overvintringen.<\/p>\n


\n<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong>Kajakkanorakken
\n<\/strong><\/p>\n

\n
\"\"<\/a><\/dt>\n
Nansens anorakk i utstillingen «D\u00f8den eller Gr\u00f8nlands vestkyst».<\/dd>\n<\/dl>\n

Hos inuittene\u00a0l\u00e6rte\u00a0de mye om natur, kultur og\u00a0levem\u00e5te. Under oppholdet\u00a0laget\u00a0Nansen blant annet sin egen\u00a0anorakk, slik inuittene gjorde det. Den ble laget av selskinn som ble lagt i bl\u00f8t i gj\u00e6ret urin. Da pelsen hadde l\u00f8snet smurte de skinnet med\u00a0dyrefett og dyreblod.\u00a0Slik ble den impregnert og holdbar. Anorakken er vannavst\u00f8tende, men ikke vindtett. Den er brun og bred med lange ermer og\u00a0hette. Nederst p\u00e5 anorakken henger det lange tr\u00e5der, som de brukte\u00a0 for \u00e5\u00a0feste den til kajakken. Slik sikret de seg mot at det\u00a0kom\u00a0 vann inn i kajakken.<\/p>\n

Fridtjof Nansen
\n<\/strong>\"\"<\/a>Fridtjof Nansen ble f\u00f8dt 10. Oktober 1861.\u00a0 Han var utdannet naturforsker. I 1888 tok han doktorgraden med utgangspunkt i\u00a0nervesystemet p\u00e5 en slim\u00e5l. [1<\/a>]<\/sup>\n

Gr\u00f8nnlandsekspedisjonen<\/strong><\/p>\n

I 1888 startet Nansen det som skulle bli en lang reise. Han og mannfolkene hans skulle krysse Gr\u00f8nland fra \u00f8st til vest. Nansen skulle motbevise en teori som sa at det fantes en gr\u00f8nn oase midt i Gr\u00f8nland. Han hadde tidligere v\u00e6rt p\u00e5 Gr\u00f8nland som student. Nansens tanke om\u00a0\u00e5 krysse Gr\u00f8nland oppsto i 1883, men han brukte lang tid p\u00e5\u00a0\u00e5 bestemme seg for hvilke mannfolk han skulle ta med seg: De m\u00e5tte v\u00e6re godt kvalifisert n\u00e5r det gjaldt ski og friluftsliv. [2<\/a>]<\/sup>\n

Etter 38 dager n\u00e5dde de m\u00e5let, og var klar til\u00a0\u00e5 fare hjemover igjen. Men det gikk ikke som planlagt, da den siste b\u00e5ten nettopp hadde g\u00e5tt. Den eneste muligheten var\u00a0\u00e5 overvintre. De m\u00e5tte overvintre i Godh\u00e5b (Nuuk) p\u00e5 Gr\u00f8nland fra 1888 til 1889, og l\u00e6rte mye\u00a0av inuittene under oppholdet.<\/p>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Det store norske leksikon<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>Norsk polarhistorie<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I 1888 la Fridtjof Nansen og f\u00f8lget hans ut p\u00e5 en ekspedisjon med m\u00e5l\u00a0om \u00e5 krysse Gr\u00f8nland p\u00e5 ski. Etter vellykket kryssing\u00a0rakk de\u00a0ikke siste b\u00e5ten hjem til Norge, og\u00a0m\u00e5tte overvintre hos inuittene i Godth\u00e5b p\u00e5\u00a0Gr\u00f8nland.\u00a0P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim henger les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":75,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[11,37,43],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/729"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/75"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=729"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/729\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=729"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=729"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=729"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}