{"id":437,"date":"2010-10-25T11:03:20","date_gmt":"2010-10-25T11:03:20","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=437"},"modified":"2010-10-25T11:03:20","modified_gmt":"2010-10-25T11:03:20","slug":"nebbdyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/25\/nebbdyr\/","title":{"rendered":"Nebbdyr"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Nebbdyret (Ornithorhynchus anattinus) er et kloakkdyr som kun lever i det \u00f8stlige Australia og Tasmania. Nebbdyret er en av de f\u00e5 pattedyrartene i verden som legger egg.
\n<\/em><\/p>\n

Beskrivelse<\/strong><\/p>\n

\"\"Nebbdyret er et lite pattedyr og kroppslengden er mellom 30-45 cm.\u00a0Kroppen er\u00a0str\u00f8mlinjeformet og dekket med vanntett pels for \u00e5 holde dyret varmt[1<\/a>]<\/sup>.Pelsen er m\u00f8rkere p\u00e5 ryggen enn p\u00e5 magen. F\u00f8ttene er skapt slik at nebbdyret kan sv\u00f8mme lett under vann, grunnet sv\u00f8mmehuden og det kan grave p\u00e5 land, grunnet kl\u00f8rne. Hver fot har fem t\u00e6r. Nebbet til nebbdyret er m\u00f8rkt og veldig likt et andenebb. Halen til nebbdyret er brei og flat, og blir mellom 10-15 cm. Halen minner om en beverhale og her har nebbdyrene fettlageret sitt[2<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

En spesiell ting med nebbdyret er at de har to pigger, en p\u00e5 hver ankel. Hos hannene er disse utstyrt med gift som er sterk nok til \u00e5 drepe mindre dyr, som for eksempel hunder[3<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

Leveomr\u00e5de<\/strong><\/p>\n

<\/strong>Nebbdyret lever i elveomr\u00e5der i Tasmania og det \u00f8stlige Australia. De er avhengige\u00a0av\u00a0ferskvann, derav lever de ved elvebredder. I elvebreddene graver dyret ganger og tunneler. S\u00e6rlig hunnene graver sv\u00e6rt lange tunneler, som kan bli opptil 18 meter lange. De tunnelene ender ofte i sm\u00e5 huler hvor hunnene legger egg.<\/p>\n

Jakten p\u00e5 mat foreg\u00e5r ogs\u00e5 i elveomr\u00e5dene n\u00e5r det er m\u00f8rkt. De lever av sm\u00e5dyr som muslinger og snegler som de samler opp i kinnposer. N\u00e5r nebbdyrene jakter under vann lukker de \u00f8yne og \u00f8rer, de er da avhengige av andre sanser for \u00e5 skaffe seg mat. Byttet blir da oppdaget ved hjelp av deres veldig f\u00f8lsomme nebb som fungerer slik som en flaggermus ekkosignaler[4<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

Status<\/strong><\/p>\n

Nebbdyr ble tidligere jaktet p\u00e5 pga. pelsen deres (fram til tidlig p\u00e5 1900-tallet), og bestanden sank[5<\/a>]<\/sup>. I dag er nebbdyrene beskyttet av diverse lover, som sier at de ikke kan bli fanget eller drept med mindre hensikten er forskning[6<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

Film<\/strong><\/p>\n

National Geographics film om <\/a>nebbdyr.<\/a><\/em><\/p>\n\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Store norske leksikon<\/em> om nebbdyr<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>Australia museum<\/em> om platypus (nebbdyr)<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>Brain museum<\/em> om platypus (nebbdyr)<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>Store norske leksikon<\/em> om nebbdyr<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong>Store norske leksikon<\/em> om nebbdyr<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  6. [6]<\/sup><\/strong>Brain museum<\/em> om platypus (nebbdyr)<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Nebbdyret (Ornithorhynchus anattinus) er et kloakkdyr som kun lever i det \u00f8stlige Australia og Tasmania. Nebbdyret er en av de f\u00e5 pattedyrartene i verden som legger egg.<\/p>\n","protected":false},"author":66,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[15,28,31,41,45,54,61,67,69],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/437"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/66"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=437"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/437\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=437"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=437"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=437"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}