{"id":431,"date":"2010-10-25T10:40:10","date_gmt":"2010-10-25T10:40:10","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=431"},"modified":"2010-10-25T10:40:10","modified_gmt":"2010-10-25T10:40:10","slug":"dugong","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/25\/dugong\/","title":{"rendered":"Dugong"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Dugongen (Dugong dugon<\/em>) er et planteetende pattedyr som tilh\u00f8rer sj\u00f8kufamilien. Den lever i Det indiske hav og er utrydningstruet.<\/p>\n

<\/p>\n

Generelt<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/strong>Dugongen kan man finne i utstillingen fra Noahs ark til dobbel helix<\/a>. Den som finnes p\u00e5 museet er cirka 2,5 meter, men ellers kan dugongen bli opptil tre meter lang, og nesten 500 kilo tung. [1<\/a>]<\/sup> For de fleste kan dugongen minne om en sel ved f\u00f8rste \u00f8yekast, men dugongen er st\u00f8rre og mer klumpete. Skinnet er grovt og f\u00e5r en m\u00f8rkere farge med alderen, s\u00e5 dugongen g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re beige som kalver til \u00e5 bli n\u00e6rmest svart. [2<\/a>]<\/sup> Dugongens snute er bred, kort og tykk, mens luffene, alts\u00e5 balansefinnene, er sm\u00e5, og halefinnen er som en hval sin.<\/p>\n

Ern\u00e6ring<\/strong><\/p>\n

<\/strong>Dugongen er en er den minste i sj\u00f8kufamilien. Sj\u00f8kuene er de eneste pattedyrene som er tilpasset liv i vann og bare lever av plantekost.[3<\/a>]<\/sup> Sj\u00f8gress er det eneste dugongen spiser, noe som for \u00f8vrig skjer om natten, fordi de bruker dagen til \u00e5 slappe av. Dugongene som lever i det fri blir rundt 50 \u00e5r gamle, men de kan bli opptil 70 \u00e5r. De puster gjennom neseborene og kan v\u00e6re under vann i seks minutter i strekk f\u00f8r de beh\u00f8ver \u00e5 trekke luft igjen. [4<\/a>]<\/sup>\n

Geografi<\/strong><\/p>\n

Dugongen levde en gang i hele Det indiske hav og Stillehavet, men artens antall har hatt en kraftig tilbakegang p\u00e5 grunn av jakt, fiske og forurensning fra landbruket. Det er ukjent hvor mange sj\u00f8kuer som eksisterer i dag langs kysten av Det indiske hav, men r\u00f8dlistene har kategorisert dugongen som s\u00e5rbar. De opptrer som oftest i par, og er mer sjelden \u00e5 finne i sm\u00e5 grupper. [5<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/p>\n

Vil du vite og se mer om dugonger? G\u00e5 inn p\u00e5:
\n– Dugong<\/a>
\n– Dugongsangen<\/a><\/p>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong> The United Arab Emirates Interact \u2013 Dugong<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong> Ecotraining \u2013 dugong<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong> Store norske leksikon \u2013 sj\u00f8kue<\/a>r\u00a0↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong> Enchanted learning \u2013 Dugongs <\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong> Den internasjonale r\u00f8dlisten \u2013 Dugong<\/a> ↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Dugongen er et planteetende pattedyr som tilh\u00f8rer sj\u00f8kufamilien. Den lever i Det indiske hav og er utrydningstruet. Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":68,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[26,69,76,81,94],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/431"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/68"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=431"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/431\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=431"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=431"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=431"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}