{"id":229,"date":"2010-10-11T13:26:26","date_gmt":"2010-10-11T13:26:26","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=229"},"modified":"2010-10-11T13:26:26","modified_gmt":"2010-10-11T13:26:26","slug":"koala","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/11\/koala\/","title":{"rendered":"Koala"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Koala,pungbj\u00f8rn (Phascolarctos cinereus<\/em>)
\nFamilie: Phascolartidae
\nUtbredelse: S\u00f8r- og \u00f8stlige Australia
\nF\u00f8de: Blader p\u00e5 eukalyptustreet
\nSt\u00f8rrelse: ca 60 \u2013 80 cm, 5-12 kg, opptil 85 cm lang. Hannen er st\u00f8rst.
\nLevealder: ca. 13-18 \u00e5r
\nFormering: paringstid oktober \u2013 februar,1 unge hvert annet \u00e5r<\/p>\n

<\/p>\n

Koalaen er en bj\u00f8rnelignende pungdyr som lever i eukalyptusskogene i Australia.\u00a0Den har butt, rund hode, store \u00f8rer, sort nese, askegr\u00e5 til gulbrun pels og mangler hale. [1<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a>

NTNU Vitenskapsmuseet <\/p><\/div>\n

F\u00f8ttene er korte med fem t\u00e6r og skarpe kl\u00f8r. Kl\u00f8rne bruker den til \u00e5 holde seg fast til grenene i eukalyptustr\u00e6rne og til \u00e5 forsvare seg med. [2<\/a>]<\/sup> [3<\/a>]<\/sup>\n

Koalaen tilbringer mesteparten av livet oppe i tr\u00e6rne hvor den finner alt den trenger for \u00e5 livn\u00e6re seg. Den er i hovedsak nattaktiv og kan sove opptil 18 timer om dagen. Koalaen drikker ingenting da den f\u00e5r all den fuktighet den trenger gjennom eukalyptusbladene. \u00a0Navnet Koala betyr \u201cdyr som ikke drikker\u201d p\u00e5 aboriginerspr\u00e5ket. Br\u00f8let fra Koalahannen kan h\u00f8res p\u00e5 flere kilometers avstand.<\/p>\n

En nyf\u00f8dt koalaunge er b\u00e5de blind og h\u00e5rl\u00f8s, og ikke st\u00f8rre enn en pean\u00f8tt. Straks etter f\u00f8dselen kryper den opp i pungen til mora, suger seg fast til dievorten og blir der i 5 -7 m\u00e5neder. N\u00e5r ungen kommer ut av pungen klamrer den seg fast til morens rygg til den slipper taket ca 18 m\u00e5neder gammel. [4<\/a>]<\/sup>\n

Koalaen er en truet dyreart. Tidligere ble det drevet jakt p\u00e5 koalaen p\u00e5 grunn av den myke, tykke og verdifulle pelsen. Den er n\u00e5 fredet.<\/p>\n

Pungdyr (Marsupialia)
\n<\/strong>Pungdyrene omfatter pattedyrorden med18 ulike familier hvor bare forplatningsforholdene er felles. Det vil si at ungene f\u00f8des p\u00e5 et tidlig stadium og vokser og utvikler seg videre i moras pung. I pungen suger de seg fast til dievorten og blir der til de er s\u00e5 stor at de kan livn\u00e6re seg selv. Pungdyrenes hovedutbredelse er I Australia, men finnes ogs\u00e5 i Tasmania, New Zealand og i Ny Guinea. [5<\/a>]<\/sup>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Pungdyr Store Norske Leksikon<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>koala fra Wikipedia<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong> Amunds koalaside<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong> Amunds koalaside<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong>Pungdyr Store Norske Leksikon<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Koala,pungbj\u00f8rn (Phascolarctos cinereus) Familie: Phascolartidae Utbredelse: S\u00f8r- og \u00f8stlige Australia F\u00f8de: Blader p\u00e5 eukalyptustreet St\u00f8rrelse: ca 60 \u2013 80 cm, 5-12 kg, opptil 85 cm lang. Hannen er st\u00f8rst. Levealder: ca. 13-18 \u00e5r Formering: paringstid oktober \u2013 februar,1 unge hvert les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":63,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[55],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/63"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}