{"id":214,"date":"2010-10-11T13:09:53","date_gmt":"2010-10-11T13:09:53","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=214"},"modified":"2010-10-11T13:09:53","modified_gmt":"2010-10-11T13:09:53","slug":"gjoken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/11\/gjoken\/","title":{"rendered":"Gj\u00f8ken – en parasitt"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

NTNU Vitenskapsmuseet har bevart noen av sine gamle utstillinger. En av disse er Tr\u00f8ndelagsdioramaet<\/a> fra 1960, med fugler i tr\u00f8nderske landskapstyper. P\u00e5 en furustamme i denne naturtro kulissen sitter en gj\u00f8k. Det finnes 127 arter av gj\u00f8k i verden, men bare to av disse hekker i Europa, og bare en av\u00a0dem er vanlig i Norge, Cuculus canorus<\/em>. <\/p>\n

Gj\u00f8ken er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en due, og hannfuglen har karakteristiske\u00a0m\u00f8rke og lyse striper p\u00e5 undersiden. Hunnen kan enten ligne p\u00e5 hannen, eller ha r\u00f8dbrun fj\u00e6rdrakt. Gj\u00f8ken finnes i alle typer skog, bortsett fra tett n\u00e5leskog, og ogs\u00e5 i \u00e5pent landskap. Men den er sjelden p\u00e5 h\u00f8yfjellet. I Norge er det heipipelerka<\/a> som er mest utsatt for gj\u00f8kens parasittiske egglegging, og de to fugleartene har derfor i stor grad sammenfallende habitat.[1<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a>

I trestammen sitter en gj\u00f8k. Bildet er fra NTNU Vitenskapmuseets Tr\u00f8ndelagsdiorama.<\/p><\/div>\n

Ikke alle, men mange av gj\u00f8kartene i verden, er helt avhengig av andre fuglearter for \u00e5\u00a0f\u00f8re sine egne gener videre, siden de legger egget sitt i andre fuglers reir. Ved \u00e5 herme best mulig etter vertsfuglens eggfarge, har\u00a0gj\u00f8ken st\u00f8rre sjanse for at den utvalgte fuglemoren ikke oppdager gj\u00f8kegget blant sine egne.<\/p>\n

Denne egenskapen har gj\u00f8ken utviklet gjennom evolusjon over lang tid, og det f\u00f8rer til en kamp mellom gj\u00f8ken og vertsfuglen: Gj\u00f8ken hermer best mulig, mens vertsfuglen lager egg som er mest mulig identiske, slik at den lettere oppdager gj\u00f8kegget og kan kaste det ut av redet sitt. De gj\u00f8kene som har de beste eggetterlikningene, overlever gjennom naturlig seleksjon.\u00a0Gj\u00f8ken er en god indikator p\u00e5 endringer i naturen, siden gj\u00f8kbestanden reflekterer bestanden av vertsfugler.[2<\/a>]<\/sup> [3<\/a>]<\/sup>\n

Hvis du vil se tidligere observasjoner av\u00a0gj\u00f8k i ditt lokalmilj\u00f8, eller vil registrere dine egne observasjoner, kan du bruke Artsdatabankens Artsobservasjoner<\/a>.<\/p>\n

<\/a>

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Artikkelen \u201dGj\u00f8k\u201d, Norsk Ornitologisk Forening, 28.04.2009<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>Artikkelen \u201dGj\u00f8k\u201d, Norsk Ornitologisk Forening, 28.04.2009<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>Artikkelen \u201dT\u00f8ft for gj\u00f8ken\u201d, Forskning.no, 11.03.2010<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    NTNU Vitenskapsmuseet har bevart noen av sine gamle utstillinger. En av disse er Tr\u00f8ndelagsdioramaet fra 1960, med fugler i tr\u00f8nderske landskapstyper. P\u00e5 en furustamme i denne naturtro kulissen sitter en gj\u00f8k. Det finnes 127 arter av gj\u00f8k i verden, men les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[32,38],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/214"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=214"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/214\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=214"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=214"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=214"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}