{"id":214,"date":"2010-10-11T13:09:53","date_gmt":"2010-10-11T13:09:53","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=214"},"modified":"2010-10-11T13:09:53","modified_gmt":"2010-10-11T13:09:53","slug":"gjoken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/11\/gjoken\/","title":{"rendered":"Gj\u00f8ken – en parasitt"},"content":{"rendered":"
<\/a><\/p>\n NTNU Vitenskapsmuseet har bevart noen av sine gamle utstillinger. En av disse er Tr\u00f8ndelagsdioramaet<\/a> fra 1960, med fugler i tr\u00f8nderske landskapstyper. P\u00e5 en furustamme i denne naturtro kulissen sitter en gj\u00f8k. Det finnes 127 arter av gj\u00f8k i verden, men bare to av disse hekker i Europa, og bare en av\u00a0dem er vanlig i Norge, Cuculus canorus<\/em>. <\/p>\n Gj\u00f8ken er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en due, og hannfuglen har karakteristiske\u00a0m\u00f8rke og lyse striper p\u00e5 undersiden. Hunnen kan enten ligne p\u00e5 hannen, eller ha r\u00f8dbrun fj\u00e6rdrakt. Gj\u00f8ken finnes i alle typer skog, bortsett fra tett n\u00e5leskog, og ogs\u00e5 i \u00e5pent landskap. Men den er sjelden p\u00e5 h\u00f8yfjellet. I Norge er det heipipelerka<\/a> som er mest utsatt for gj\u00f8kens parasittiske egglegging, og de to fugleartene har derfor i stor grad sammenfallende habitat.[1<\/a>]<\/sup>\n