Sibirtigeren er omtrendt 1,5 meter høy over hodet, og nesten 3 meter lang. Halen utgjør 1 meter av den totale lengden. Den er gylden brun med tynne, brunsvarte striper. Den er lysere mot undersiden, og mørkere på ryggen. Stripene er også mørkere på ryggen og lysere under. Tigeren har klare, grønngule øyne. Potene er store og kraftige med klør. Den har fem klør på hver forpote og fire på hver bakpote. 

Sibirtigeren (Panthera tigris altaica)er en underart av tigeren. Tigere spiser kjøtt, altså er sibirtigeren et rovdyr. Den er det største kattedyret som er i live i dag, og kan ha en vekt på over 300 kg. ^[1] Det er 400-500 ville sibirtigere i verden. På grunn av jakt de siste hundre årene, er rasen blitt redusert fra flere tusen. ^[2] Sibirtigeren er derfor utrydningstruet. ^[3]

De lever for det meste i Øst-Russland, og noen rundt grensene i Nord-Kina og Nord-Korea. (Uvisst om de fortsatt lever i Nord-Korea). Sibirtigerene trenger et stort leveområde for å opprettholde antallet individer, fordi det er generell mangel på byttedyr. ^[4] En sulten tiger kan spise opptil 27 kg kjøtt på en natt, selv om de vanligvis spiser mindre. Tigeren prøver å unngå mennesker, men hvis den møter på et menneske, kan den være veldig farlig. ^[5]

Sibirtigerne lever i et klima som har både varme og kulde. For å overleve vinteren har den lang pels og et lag av fett som gjør at den kan være lenge i kulden. Den har store poter som fungerer som vintersko. ^[6]

For å markere territoriet sitt, markerer både hunne og hannene ved å urinere, eller skrape med klørne sine på trær. Tigerne bruker lang tid på å jakte, fordi det er sjeldent de får tak i et bytte. ^[7]

Kroppsdeler av tiger blir brukt til tradisjonelle kinesiske medisiner. ^[8]

1. ^[1] Store Norske Leksikon om Sibirtigeren ↩
2. ^[2] National Geographic om Sibirtigeren ↩
3. ^[3] IUCN med en liste over utryddningstruede arter ↩
4. ^[4]Amur presenterer leoparder og tigere i villmarken ↩
5. ^[5] National Geographic om Siberiatigeren ↩
6. ^[6]Amur presenterer leoparder og tigere i villmarken ↩
7. ^[7] Wonderclub om Vidundrene i verden ↩
8. ^[8]National Geographic om Sibirtigeren ↩

Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, men likevel er det stor forskjell på hanner og hunners størrelse. Hanner veier mellom 300 og 800kg, mens hunner kun veier mellom 150 og 350kg. Kroppsvekten, spesielt hos hunner, kan variere voldsomt i løpet av sesongen. Hunners kroppsvekt kan faktisk dobles fra tidlig vår til sein sommer. Størrelsen på en voksen isbjørn er på mellom 180 og 260 cm. Den letteste måten å skille hannbjørner (bamser) fra hunnbjørner (binner)er ved å se på nakken som hos bamsene kan virke større enn hodet i motsetning til binnene som har en relativt smal nakke. ^[1]

Hodeskallen til en isbjørn

Isbjørner regnes som marine pattedyr. De bor rundt toppen av det arktiske havet. De kan reise så mye som 1000 km nord og sør ettersom isen fryser og smelter. Om sommeren hender det at de er på isflak som flyter rundt, og da kan de havne på ukjente plasser. Isbjørnene er hovedsakelig rovdyr, men de kan også spise planter. De lever av seler, sjøfugler og fisk. De er også ådseletere. Isbjørner har to jegertaktikker. De jakter hovedsakelig med stillejakt. Da sitter de ved en ett pustehull i isen for seler og så ta selen når den kommer opp. Den andre taktikken er å svømme igjennom åpne sprekker i isen for å komme nær nok til å ta en sel. ^{[2] [3] [4]}

Isbjørnen er en utrydningstruet art. På grunn av at habitatet deres minskes når isen smelter blir det vanskeligere for isbjørnen å leve. I tillegg blir den jaktet på av innfødte i USA og Canada. Det finnes i dag mellom 20 og 25 tusen isbjørner i verden, men dette tallet minsker for hvert år. ^{[5] [6] [7]}

Hvis du vil lese mer om isbjørn kan du sjekke ut disse sidene:
IUCN Red List
Encyclopedia of Life

1. ^[1]Norsk polarinstitutt ↩
2. ^[2]Norsk Polarinstitutt↩
3. ^[3]Marinebio↩
4. ^[4]IUCN Red List↩
5. ^[5]Norsk Polarinstitutt↩
6. ^[6]Marinebio↩
7. ^[7]Encyclopedia of Life↩

Beskrivelse

Nebbdyret er et lite pattedyr og kroppslengden er mellom 30-45 cm. Kroppen er strømlinjeformet og dekket med vanntett pels for å holde dyret varmt^[1].Pelsen er mørkere på ryggen enn på magen. Føttene er skapt slik at nebbdyret kan svømme lett under vann, grunnet svømmehuden og det kan grave på land, grunnet klørne. Hver fot har fem tær. Nebbet til nebbdyret er mørkt og veldig likt et andenebb. Halen til nebbdyret er brei og flat, og blir mellom 10-15 cm. Halen minner om en beverhale og her har nebbdyrene fettlageret sitt^[2].

En spesiell ting med nebbdyret er at de har to pigger, en på hver ankel. Hos hannene er disse utstyrt med gift som er sterk nok til å drepe mindre dyr, som for eksempel hunder^[3].

Leveområde

Nebbdyret lever i elveområder i Tasmania og det østlige Australia. De er avhengige av ferskvann, derav lever de ved elvebredder. I elvebreddene graver dyret ganger og tunneler. Særlig hunnene graver svært lange tunneler, som kan bli opptil 18 meter lange. De tunnelene ender ofte i små huler hvor hunnene legger egg.

Jakten på mat foregår også i elveområdene når det er mørkt. De lever av smådyr som muslinger og snegler som de samler opp i kinnposer. Når nebbdyrene jakter under vann lukker de øyne og ører, de er da avhengige av andre sanser for å skaffe seg mat. Byttet blir da oppdaget ved hjelp av deres veldig følsomme nebb som fungerer slik som en flaggermus ekkosignaler^[4].

Status

Nebbdyr ble tidligere jaktet på pga. pelsen deres (fram til tidlig på 1900-tallet), og bestanden sank^[5]. I dag er nebbdyrene beskyttet av diverse lover, som sier at de ikke kan bli fanget eller drept med mindre hensikten er forskning^[6].

Film

National Geographics film om nebbdyr.

1. ^[1]Store norske leksikon om nebbdyr↩
2. ^[2]Australia museum om platypus (nebbdyr)↩
3. ^[3]Brain museum om platypus (nebbdyr)↩
4. ^[4]Store norske leksikon om nebbdyr↩
5. ^[5]Store norske leksikon om nebbdyr↩
6. ^[6]Brain museum om platypus (nebbdyr)↩

Denne elgen står i Vitenskapsmuseets foaje.

Elgen, eller Alces alces, er et stort pattedyr, som for det meste lever i skogen. Den har en skulderhøyde på opptil 2.3 meter, og veier mellom 250 – 600 kg, avhengige om det er ku eller okse. Elgen har en kort men sterk kropp og lange, kraftige ben. Den har kort brun pels, og oksene har store gevir. Elgen får 1 – 2 kalver, og etter 5 måneder forlater de moren.

Elgen er streifer, den lever altså for seg selv. Den lever av blader, greiner, kvister og gress, og blir opp til 20 år. Elgens største fiender er bjørn, ulv og mennesker. Dette grunnet jakt og sult. Der elg forekommer i Nord-Amerika, er pumaen også en trussel. Elgen er ikke en truet art.^[1] [2]

Denne filmen viser elgen i naturen, og hvordan den lokker. Elgen vises på rundt 100 meters avstand, og her ser du også litt om hvordan den oppfører seg.

1. ^[1] Store norske leksikon om elg ↩
2. ^[2]fakta om elgen ↩

Generelt

Dugongen kan man finne i utstillingen fra Noahs ark til dobbel helix. Den som finnes på museet er cirka 2,5 meter, men ellers kan dugongen bli opptil tre meter lang, og nesten 500 kilo tung. ^[1] For de fleste kan dugongen minne om en sel ved første øyekast, men dugongen er større og mer klumpete. Skinnet er grovt og får en mørkere farge med alderen, så dugongen går fra å være beige som kalver til å bli nærmest svart. ^[2] Dugongens snute er bred, kort og tykk, mens luffene, altså balansefinnene, er små, og halefinnen er som en hval sin.

Ernæring

Dugongen er en er den minste i sjøkufamilien. Sjøkuene er de eneste pattedyrene som er tilpasset liv i vann og bare lever av plantekost.^[3] Sjøgress er det eneste dugongen spiser, noe som for øvrig skjer om natten, fordi de bruker dagen til å slappe av. Dugongene som lever i det fri blir rundt 50 år gamle, men de kan bli opptil 70 år. De puster gjennom neseborene og kan være under vann i seks minutter i strekk før de behøver å trekke luft igjen. ^[4]

Geografi

Dugongen levde en gang i hele Det indiske hav og Stillehavet, men artens antall har hatt en kraftig tilbakegang på grunn av jakt, fiske og forurensning fra landbruket. Det er ukjent hvor mange sjøkuer som eksisterer i dag langs kysten av Det indiske hav, men rødlistene har kategorisert dugongen som sårbar. De opptrer som oftest i par, og er mer sjelden å finne i små grupper. ^[5]

Vil du vite og se mer om dugonger? Gå inn på:
– Dugong
– Dugongsangen

1. ^[1] The United Arab Emirates Interact – Dugong ↩
2. ^[2] Ecotraining – dugong ↩
3. ^[3] Store norske leksikon – sjøkuer ↩
4. ^[4] Enchanted learning – Dugongs ↩
5. ^[5] Den internasjonale rødlisten – Dugong ↩

De fleste fjellrever er hvite om vinteren og mer brune om sommeren, men det finnes også noen mørkere individer som kalles «blårev» og som ikke skifter farge. Fjellreven er en relativt liten rev som vanligvis blir mellom 2,5 og 5 kg og lever hovedsakelig av smågnagere, fugl og kadavre ^[1].

Fjellrev i vinterdrakt (Foto: Jørgen Rosvold. NTNU Vitenskapsmuseet)

Fjellreven hører hjemme i den norske faunanen i nordområdene og i fjellet. På verdensbasis finnes den omkring hele den nordlige halvkule i arktiske områder, men i Norge er fjellreven er en truet art og står på den norske rødlista ^[2].

Du kan lese mer om fjellreven og om det norske prosjektet for å redde den på sidene til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Her kan du også se bilder av fjellrev direkte fra avlsstasjonen ved Oppdal.

1. ^[1]Handlingsplan for fjellrev↩
2. ^[2]Søk på Fjellrev i rødlistebasen til Artsdatbanken ↩