Anakonda (det vitenskapelige navnet er Eunectes murinus) er en kvelerslange. Anakondaen tilhører Boaslangenes familie (Boidae).

Anakondaen lever i sumpområder nær Amazonaselven. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke, for å holde kroppstempetaturen nede. Når anakondaen fanger et bytte, drar den byttet med seg ned under vann, og drukner dyret. Jakter derimot ankondaen på land må den kun ty til rå muskelkraft. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er pekarier (navlesvin), hjorter og til og med små kaimaner. Anakondaen legger egg. ^[1]

Anakondaen på NTNU Vitenskapsmuseet

En anakonda kan leve i opptil 50 år, og de vokser hele livet. Anakonda er verdens tyngste slange, og den vokser hele livet. Den største registrerte anakondaen var 450kg tung og 11,43 meter lang, men det finnes også rapporter om anakondaer som har vært hele 13 meter lang. ^[2]

Anakondaen dreper effektivt med sitt kraftige bitt og sterke muskler. Den kveiler seg fast i byttedyrene og kveler med sine kraftige kroppsmuskler. Anakondaen skiller seg ut som kveleslange fra giftslanger ved at den har mange små tenner og ingen gift. Tennene brukes i motsetning til giftslanger, til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. Anakondaen jakter som oftest annenhver måned. Grunnen til det er at den sluker hele dyr som blir presset nedover i magesekken ved hjelp av kroppsmusklene. Anakondaen kan sluke dyr mange ganger større enn en selv, ved å hekte av kjevene for å utvide gapet. Den spiser så sjelden fordi den bruker veldig lang tid på fordøye byttedyrene. Denne filmen viser det som er forklart over.

Anakondaen er av mange fryktet for å spise mennesker. Fakta er at en anakonda sjeldent angriper mennesker, mest på grunn av skulderbredden til en voksen mann/kvinne, som gjør det praktisk talt umulig for en anakonda å svelge det. Det er derimot blitt rapportert om hendelser hvor anakondaer har angrepet barn. Austin Stevens (reptildyrekspert) har derimot funnet en anakonda som er stor nok til å sluke et menneske, så det er mulig at det har skjedd. ^[3]

Anakondaen lever for det meste i elve- og sumpområdene, i Amazonas, i Orinoco-dalen og i Guyana-området. De regnes som drevne svømmere, og lever for det meste av andre vanndyr, men kan også ta landdyr som bl.a hjort og villsvin. Anakondaen regnes ikke som en giftig slange , men derimot en kvelerslange som kveler sine bytter med sterk muskelkraft. Anakondaen er ikke truet av andre dyr, men trusselen ligger i ødelagte leveområder. Slik som at regnskogen hugges ned, og sumpområdene får for lav pH-verdi, slik at det blir umulig for anakondaen å leve. ^[4]

1. ^[1]Wikipedia: ↩
2. ^[2]World Wildlife Fund:↩
3. ^[3]Om anakonda:↩
4. ^[4]Store Norske Leksikon: ↩

Beskrivelse

Nebbdyret er et lite pattedyr og kroppslengden er mellom 30-45 cm. Kroppen er strømlinjeformet og dekket med vanntett pels for å holde dyret varmt^[1].Pelsen er mørkere på ryggen enn på magen. Føttene er skapt slik at nebbdyret kan svømme lett under vann, grunnet svømmehuden og det kan grave på land, grunnet klørne. Hver fot har fem tær. Nebbet til nebbdyret er mørkt og veldig likt et andenebb. Halen til nebbdyret er brei og flat, og blir mellom 10-15 cm. Halen minner om en beverhale og her har nebbdyrene fettlageret sitt^[2].

En spesiell ting med nebbdyret er at de har to pigger, en på hver ankel. Hos hannene er disse utstyrt med gift som er sterk nok til å drepe mindre dyr, som for eksempel hunder^[3].

Leveområde

Nebbdyret lever i elveområder i Tasmania og det østlige Australia. De er avhengige av ferskvann, derav lever de ved elvebredder. I elvebreddene graver dyret ganger og tunneler. Særlig hunnene graver svært lange tunneler, som kan bli opptil 18 meter lange. De tunnelene ender ofte i små huler hvor hunnene legger egg.

Jakten på mat foregår også i elveområdene når det er mørkt. De lever av smådyr som muslinger og snegler som de samler opp i kinnposer. Når nebbdyrene jakter under vann lukker de øyne og ører, de er da avhengige av andre sanser for å skaffe seg mat. Byttet blir da oppdaget ved hjelp av deres veldig følsomme nebb som fungerer slik som en flaggermus ekkosignaler^[4].

Status

Nebbdyr ble tidligere jaktet på pga. pelsen deres (fram til tidlig på 1900-tallet), og bestanden sank^[5]. I dag er nebbdyrene beskyttet av diverse lover, som sier at de ikke kan bli fanget eller drept med mindre hensikten er forskning^[6].

Film

National Geographics film om nebbdyr.

1. ^[1]Store norske leksikon om nebbdyr↩
2. ^[2]Australia museum om platypus (nebbdyr)↩
3. ^[3]Brain museum om platypus (nebbdyr)↩
4. ^[4]Store norske leksikon om nebbdyr↩
5. ^[5]Store norske leksikon om nebbdyr↩
6. ^[6]Brain museum om platypus (nebbdyr)↩