Utseende

Gaupa på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Amalie Spilsberg

Gaupa har brun-oransje pels med mørkebrune flekker. Halen er kort med en svart tupp.

Den har en kroppslengde på 70-120 cm og har en kroppsvekt på 20 kg. Den har et lite hode i forhold til kroppen. Man kan skille mellom flere ulike typer gauper, ved å studere pelsen. ”Kattegaupe” har masse flekker, ”revegaupe” har kun flekker på føttene og ”ulvegaupe” er flest flekker på ryggen. ^[1]

Leveområder
Gaupa finnes i områder i Vest-Europa, rundt Stillehavskysten, og i Nord-Amerika. Den finnes også i skogsområder i Norge, og opp til Finnmark. Gaupa forekommer på alle kontinentene, bortsett fra Australia. Gaupa er en rovdyrart og hører til kattefamilien. Arten er også den eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa. ^[2]

Gaupene lever over stort område. Leveområdene til en hunngaupe med unger, er ca. 500 km². Områdene til enslige hanner, er tre ganger større. ^[3]

Næringskilde

Foto: Philip MacKenzie. www.sxc.hu

Gaupa er en dyktig jeger. Den sniker seg innpå byttet, og gir heller opp hvis den ikke lykkes etter første forsøk. På grunn av sin hurtighet er den den mest effektive jegeren i skogen, etter mennesket. Gaupa lever av pattedyr, spesielt  hare, rev, rådyr, sau og geit, men også fugl. Gaupebestanden i Norge består av ca. 300 dyr (2005), og den er derfor utrydningstruet. Dette skyldes både ulovelig jakt og for høye fellingskvoter. ^[4] [5]

1. ^[1]Store norske leksikon om gaupe↩
2. ^[2]Store norske leksikon om gaupe↩
3. ^[3]World Wide Fund for Nature om gaupe↩
4. ^[4]«Gaupa i fare.» GEMINI: Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF↩
5. ^[5]World Wide Fund for Nature om gaupe↩

Anakonda (det vitenskapelige navnet er Eunectes murinus) er en kvelerslange. Anakondaen tilhører Boaslangenes familie (Boidae).

Anakondaen lever i sumpområder nær Amazonaselven. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke, for å holde kroppstempetaturen nede. Når anakondaen fanger et bytte, drar den byttet med seg ned under vann, og drukner dyret. Jakter derimot ankondaen på land må den kun ty til rå muskelkraft. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er pekarier (navlesvin), hjorter og til og med små kaimaner. Anakondaen legger egg. ^[1]

Anakondaen på NTNU Vitenskapsmuseet

En anakonda kan leve i opptil 50 år, og de vokser hele livet. Anakonda er verdens tyngste slange, og den vokser hele livet. Den største registrerte anakondaen var 450kg tung og 11,43 meter lang, men det finnes også rapporter om anakondaer som har vært hele 13 meter lang. ^[2]

Anakondaen dreper effektivt med sitt kraftige bitt og sterke muskler. Den kveiler seg fast i byttedyrene og kveler med sine kraftige kroppsmuskler. Anakondaen skiller seg ut som kveleslange fra giftslanger ved at den har mange små tenner og ingen gift. Tennene brukes i motsetning til giftslanger, til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. Anakondaen jakter som oftest annenhver måned. Grunnen til det er at den sluker hele dyr som blir presset nedover i magesekken ved hjelp av kroppsmusklene. Anakondaen kan sluke dyr mange ganger større enn en selv, ved å hekte av kjevene for å utvide gapet. Den spiser så sjelden fordi den bruker veldig lang tid på fordøye byttedyrene. Denne filmen viser det som er forklart over.

Anakondaen er av mange fryktet for å spise mennesker. Fakta er at en anakonda sjeldent angriper mennesker, mest på grunn av skulderbredden til en voksen mann/kvinne, som gjør det praktisk talt umulig for en anakonda å svelge det. Det er derimot blitt rapportert om hendelser hvor anakondaer har angrepet barn. Austin Stevens (reptildyrekspert) har derimot funnet en anakonda som er stor nok til å sluke et menneske, så det er mulig at det har skjedd. ^[3]

Anakondaen lever for det meste i elve- og sumpområdene, i Amazonas, i Orinoco-dalen og i Guyana-området. De regnes som drevne svømmere, og lever for det meste av andre vanndyr, men kan også ta landdyr som bl.a hjort og villsvin. Anakondaen regnes ikke som en giftig slange , men derimot en kvelerslange som kveler sine bytter med sterk muskelkraft. Anakondaen er ikke truet av andre dyr, men trusselen ligger i ødelagte leveområder. Slik som at regnskogen hugges ned, og sumpområdene får for lav pH-verdi, slik at det blir umulig for anakondaen å leve. ^[4]

1. ^[1]Wikipedia: ↩
2. ^[2]World Wildlife Fund:↩
3. ^[3]Om anakonda:↩
4. ^[4]Store Norske Leksikon: ↩