Blant dem er Vitenwikis rapport – så om du vil lese den, eller noen av de andres er det bare å klikke her.

Prosjektgruppa (Solbjørg, Lise Mariann, Guro og meg) hadde møte før helga, og gikk gjennom elevenes tilbakemeldinger.

Noen glimt:

• 70 % sier de lærte noe nyttig om «deling, ikke stjeling» på internett.
• 66 % sier det var mer motiverende at resultatet kommer på nett med en gang.
• 67 % sier dagen var bra eller veldig bra.
• 69 % sier Vitenwiki var lærerikt.

I tillegg diskuterte vi endringer i opplegget, som vi håper blir en del av skoletjenestens tilbud her på museet neste år. Blant annet tror vi halvdagsopplegg går bedre, en hel dag er for lenge i forhold til hvor raskt elevene jobber. Mindre grupper tror vi også er heldig, slik at de blir færre forfattere som skal samarbeide om hver artikkel.

Vi vil også bruke mer tid på å forklare kjernen i prosjektet – hvordan en skal skille mellom troverdige og ikke troverdige kilder på nett, og hvor en kan finne gode, kvalitetssikra og offentlige sider.

Alt dette skal selvsagt formuleres i en rapport til Fornyingsdepartementet, (som vi igjen takker for finansieringen!). Vi jobber også med håndbok for opplegget framover.

«I framtida vil utdanning ha som mål å lære kunsten å filtrere. Det er ikkje naudsynt å lære kvar Katmandu ligg, eller kven som var den første franske kongen etter Karl den store, for slikt finn ein overalt. Derimot burde ein be studentane undersøkje femten nettstader for å finne ut kven som etter deira meining er den mest truverdige. dei må lære kunsten å samanlikne.»

For å sitere kollega Arnfinn, «Han la det fram på ein slik måte at ein kunne nesten tru det var han som dreiv Vitenwiki. Artig.»

Det synest vi også! takk for tipset!

Tove demonstrerte Vitenwiki, før Nils Tarjei Hjelme og Kristian Waldal fortalte om sitt prosjekt, Riverflow.no og David Norheim om Borgerkanalen.

Det var kjempespennende å høre om de andre prosjektene, og også veldig inspirerende med Fornyingsdepartementets innlegg om Nettskap og data.norge.no.

Første pilotklasse fra Thora Storm videregående skole er her!

1stb – entreprenørlinja – møtte opp friske og raske før klokka ni. De fem teama var raskt i gang, og valgte hver sine gjenstander.

Det ble mye dyr denne gangen: Isbjørn, kjempeblekksprut, dugong, nebbdyr og elg.

En villig gjeng lot seg også fotografere, og facebookes.

En ekstra stor takk til Silje, Heidi, Jørgen, Solbjørg, Guro og Lise Mariann som var teammentorer i dag  – og ikke minst til Roger A., Helge Ø. og Roger S., som har jobbet intenst bak kulissene får å få teknikken til å funke!

Team Dewgong.

Esken inneholder aske fra vulkanen Askja og ble samlet inn i Trondheim i 1875. (Foto: Tove Eivindsen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Den mest kjente ”askekatastrofen” er da Vesuv hadde utbrudd i 79 e. Kr. og begravde Pompeii og Herculaneum i aske og slam.

Det bevarte byene for ettertiden, noe som ikke ville ha skjedd om de ble begravd i lava. Da ville alt ha brent opp.

Museets samlinger inneholder også vulkansk aske fra Krakataus store utbrudd i 1883 – utbruddet som fremdeles har rekorden for historiens høyeste smell.

Eksplosjonene skal ha blitt hørt på øya Rodriguez på den andre siden av Det indiske hav, 4 653 km unna, ifølge Store norske leksikon.^[3]

I tillegg fins prøver fra et flere dager langt utbrudd i Vesuv i 1906, og fra flere andre steder. Samlingen har også flere forskjellige prøver av lava, mye fra Italia.

Noen av prøvene er stilt ut midlertidig i foajeen i Gunnerushuset.

Mer

• Les mer om vulkaner hos Store norske leksikon
• Se klipp om “Stein kan være så mangt” hos NRK Skole

1. ^[1] Store norske leksikon om Askja↩
2. ^[2]Tove Eivindsen: Askeregn over Trondheim på Forskning.no ↩
3. ^[3] Store norske leksikon om Krakatau ↩

Disse to, Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné, skulle bli årelange brevvekslere – og legge grunnlaget for mye av det vi fremdeles finner i våre florabøker.

Alm (Ulmus glabra) fra Levanger kommune, 1769.

Gunnerus’ herbarium kan regnes som Norges første vitenskapelige plantesamling. ^[1]

Over 3000 objekter er bevart i herbariet, som omfatter 784 arter. Alle skannet i høy kvalitet. De fleste er samlet i det nordenfjellske Norge, mange av biskopen selv på hans visitaser. ^[2]

I 1761, året etter at han var med på å stifte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, skrev biskop Gunnerus sitt første brev til Linné.

I årene som kommer, sender Gunnerus planter og dyr til Linné, som på sin side takker med å kalle opp planteslekten Gunnera etter Nidaros-bispen.

Gunnerus var sentral i utgivelsen av Selskabets Skrifter. I mars 1764 skrev Linné, etter å ha fått det andre Skrifter-bindet:

”Hva De selv har skrevet, får mine tenner til å løpe i vann; Deres verker er så vakre, så fullendte og elegante at jeg knapt noen sinne har lest noe med større glede; for De fremstiller naturgjenstandene så anskuelig at jeg synes å se dem selv med egne øyne og føle dem med hendene”. ^[3]

Og biskopens pressede planter er blitt skannet og registrert ark for ark som del av NTNU Vitenskapsmuseets Revita-prosjekt: museets tiårige plan for sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av de vitenskapelige samlingene.

Brevvekslingen mellom Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné er også omtalt i heftet Bli med ut! nummer 10.^[4]

Noen av arket fra Gunnerusherbariet er utstilt i “1760 – Vitenskap i verdens utkant” på NTNU Vitenskapsmuseet.

1. ^[1]Tove Eivindsen “Biskopens blomster” på Forskning.no ↩
2. ^[2] Noe av Gunnerusherbariet på Flickr ↩
3. ^[3] Bok: Arild Stubhaug: Den lange linjen. Historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Tapir Akademisk Forlag, 2010. ↩
4. ^[4] Hefte: Kaare Aagaard: «Et forvirrende mangfold» S. 9–13 i P.G. Thingstad (red.) Livets utvikling! Bli med ut! 10. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ↩

Det er viktig å være klar over forskjellen mellom deling og stjeling på nett.

Superforenkla kan en si at det er lov å bruke tekst, så lenge en skriver om, sier hvor en fant det, viser hva en har brukt, og gjerne linker dit. Se hvordan du merker nederst i saken.

Dersom en kopierer teksten, skal en bruke hermetegn.  Dersom en skriver om til egne ord (noe en for eksempel må gjøre hvis en henter mye tekst i skolesammenheng for at det ikke skal blir juks.)

En kan bare bruke foto som er frigitt for bruk. Det vil si at det for eksempel  er merka med Creative Commons eller at det står at du kan bruke det. En kan også bruke sider der bilder til fri bruk er samla, for eksempel Stock.XCHNG (krever registrering) eller museets Flickr-konto.

Det tryggeste er å ta bilder selv, eller kontakte dem som har tatt det og spørre.

Uansett skal fotografens navn alltid skrives.

Husk også at du ikke kan legge bilder av andre på nett uten at du har spurt dem og de har sagt OK.

Dokumenter som ligger til nedlasting (for eksempel som pdf) kan ikke lastes ned og legges ut på din artikkel. Bruk link til originalplasseringen isteden.  Det samme gjelder film.

Tekst du bruker skal merkes slik:

Alternativ 1: Omskriving:

Den forhistoriske samlingen til NTNU Vitenskapsmuseet inneholder gjenstander fra Midt-Norge. De eldste er rundt 11 000 år gamle. ^[1]

eller

Alternativ 2: Direkte sitat (med hermetegn):

“Dette er gjenstander som avspeiler livet mennesker har levd i Midt-Norge, fra de første kom i tidligste steinalder, for over 11 000 år siden.” ^[2]

Husk fotnote med kilde og link!

1. ^[1]Forhistorisk samling, NTNU Vitenskapsmuseet↩
2. ^[2]Forhistorisk samling, NTNU Vitenskapsmuseet↩

Ung.no har laget skrevet en del om kildekritikk, og blant annet laget en sjekkliste: www.ung.no/kildekritikk