Velkommen til oss!
NTNU Vitenskapsmuseet har nå gleden av å ønske din klasse velkommen til en annerledes skoledag der dere får lære om utfordringer i forhold til kildekritikk, innsikt i hva som er sikre kilder samt deling og rettigheter på informasjon funnet på internett.
Vitenwiki er et halvdagsopplegg for videregående klasser. Elevene jobber i «team» som fokuserer på museets gjenstandsmateriale og deretter benytter nettkilder aktivt for å finne mer informasjon om utvalgte gjenstand. Elevene deles inn i team på 3-4 elever. Disse teamene fordeles på 5 mac-stasjoner. Hver klasse må derfor deles inn i to gjennomføringer for å få det til å gå opp. Hvert team skriver en artikkel ut i fra en valgt gjenstand de finner i utstillingene våre. Resultatet, en artikkel med bilder og henvisninger, blir lagt ut her på Vitenwikis nettsider.
Prosjektet passer fint å knytte opp mot norskfaget, naturfag og eldre historie men vi er åpne for alle klasser som finner dette interessant både i forhold til tema og metode.
Benytt sjansen til en annerledes historie- eller naturfagdag.
Lær mer om kildebruk og referanseføring.
Bli med på å skape en nettbasert kunnskapsbase.
Denne gangen er det arkeologiske gjenstander som blir beskrevet i og med at det kun var naturhistoriske gjenstander forrige runde. Interesseobjektene denne gangen er runebomme, helleristningsstein, Nansens anorakk, primstav og vikingesverd.
Vi merker at det er en smule mer jobb med å finne gode arkeologiske kilder på nett enn gode naturhistoriske kilder, men utfordringen tar vi på strak arm.
]]>
De lange halefjærene er burgunderrøde og turkise. Hodet er svart og rødt med nakne partier. Nebbet er svart. Føttene er grå. [1]
Soldataraen lever i Mexico og sentralamerikas subtropiske skoger hvor den livnærer seg av frø, nøtter, bær og frukt som den finner i tretoppene. [2]
Soldataraen lever i store flokker på opptil 40 individer, men kan også leve i par eller små familier. Soldataraen hekker vanligvis fra januar til mars. Den legger da 4 egg og ruger i 26-28 dager. [3]
Det er vanlig å anta at navnet soldatara kommer av at europeiske soldater var de første som tok med seg fuglene til Europa. [4]
I dag er soldataraen fremdeles brukt som kjæledyr, men i begrenset omfang da arten ligger i den internasjonale rødlisten over truede fuglearter. På grunn av utstrakt fangst og skoghogst blir soldataraens hekkeområde svært begrenset og livsgrunnlaget deres tynt. [5]
]]>