Hans er den personen som har et ordforråd av en annen verden, og har derfor fått den viktige oppgave å gjøre om ord og setninger til et eksepsjonelt språk.

Beate er Beate. Hun sitter for det meste å overvåker dyreparken her, og passer på alt alt går som det skal. Hønemor som vi liker å kalle henne.

Olav faller ned fra alle stolene hele tiden, men har vært til stor hjelp når det gjelder å finne fakta. Må også tilføye at han fikk skrevet ned så mye som fem linjer med fakta.

Marie Strandholmen har vært en kløpper på tastaturet, og skrev for det meste ned det som ble sagt. Ellers har hun brukt mesteparten av tiden til å flire av youtubefilmer, lete etter klinkekuler og dytte andre ned fra stoler.

Marie Evensen leker James Bond og samlet bevis til artikkelen. Brukte resten av tiden på å tulle med videokameraet/mobilen til Hønemor.

Runebommen på NTNU Vitenskapsmuseet

Som de fleste andre runebommer så har eksempelet på NTNU Vitenskapsmuseet en ramme av mørkt tre. På selve trommen er det trukket et reinsdyrskinn over, der det er malt på forskjellige figurer med reinsdyrblod. Det mest brukte symbolet er en rombeformet sol. Figurene er malt på i to rader; de øverste står for de regjerende gudene, og den nederste står for hendelser i livet deres. ^[1]

Det er en hammer utstilt sammen med runebommen, som trolig er laget av reinhorn, ettersom dette er vanlig etter gamle tradisjoner. ^[2]

Runebommen som er på NTNU Vitenskapsmuseet er en del av Gunnerus naturaliesamling. Biskop Johan Gunnerus var med på å etablere Norges første vitenskaplig institusjon. Johan Gunnerus ble født i 1718 og døde i 1773. Han var biskop i Trondheims stift i 15 år. ^[3]

Bruk av runebommen

Runebommen på NTNU Vitenskapsmuseet

Runebommen er ofte brukt under ofring og rituelle samlinger. Trommen ble brukt under joik og sjamanisme som begge er vanelig for samene. Joik er en form for sang, og sjamanisme er et ritual der samene forsøker å få kontakt med gudene. Sjamanen er et menneskelig medium som kan få kontakt med Gudene.

De brukte å gi bein og horn av hvit rein som ofring til sola og for å ære gudene. Dette skulle sikre dem lykke og glede med resten av livet. ^[4]

1. ^[1]Samitour om The Ritual Drum (runebomme)↩
2. ^[2]Store norske leksikon om runebomme↩
3. ^[3]«Biskop i beste opplysningsånd.» NTNU Gunnerusbiblioteket↩
4. ^[4]Samitour om The Ritual Drum (runebomme)↩