Jeg er utdannet arkeolog, og har siden fullført utdanning jobbet med ulike arkeologiske prosjekter – både innendørs og utendørs. For tiden er jeg ansatt som doktorgradsstipendiat på Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Jeg skriver om de eldste kystboplassene på Nordvestlandet (9500–8000 f.Kr.) og prosessen rundt fremveksten av tidlige, maritime fangstsamfunn. Jeg synes det er spennende å prøve å danne seg et bilde av hvordan folk levde før i tiden. Arkeologiske gjenstander bringer oss nærmere disse menneskene, og gir oss et lite innblikk i den store fortellingen om fortiden.

Spannformete leirkar

De små karene ble laget av leire iblandet små partikler asbest eller knust kleberstein. De hadde en karakteristisk form med flat bunn, og en svakt buet vegg som ble dekorert med ulike mønstre ^[1].

Det finnes til sammen ti spannformete leirkar i utstillingen Midt-Norges forhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Spannformet leirkar fra Hol, Inderøy (T 9840). Foto: Heidi Mjelva Breivik

Dette karet fra Hol på Inderøy i Nord-Trøndelag er laget av asbestholdig leire, og dekorert med horisontale og vertikale ribbemønstre – et typisk dekorskjema for denne typen keramikkar. Det er 12 cm høyt og 14 cm på det bredeste. Karet stammer fra en rik kvinnegrav som også inneholdt spenner, smykker og håndverksredskaper ^[2].

Vi er litt usikre på hva de spannformete leirkarene ble brukt til. Noen mener de kan ha blitt benyttet under matlaging eller som drikkekar, som gravurne, eller som emballasje i forbindelse med eksport av råvarer. Karet kan også ha hatt blitt brukt i mer spesielle sammenhenger, for eksempel ved religiøse eller rituelle begivenheter.

1. ^[1]Åpen arkeologi om spannformete leirkar↩
2. ^[2]Det spannformete leirkaret fra Hol i Universitetsmuseenes arkeologisamlinger↩