{"id":216,"date":"2018-06-12T20:20:40","date_gmt":"2018-06-12T20:20:40","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/?p=216"},"modified":"2018-07-31T12:19:50","modified_gmt":"2018-07-31T12:19:50","slug":"bjornedyr-forstorret-opptil-60-000-ganger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/2018\/06\/12\/bjornedyr-forstorret-opptil-60-000-ganger\/","title":{"rendered":"Bj\u00f8rnedyr forst\u00f8rret opptil 60.000 ganger!"},"content":{"rendered":"<p>Kartleggingen av den norske bj\u00f8rnedyrdiversiteten g\u00e5r stadig fremover, og siden sist har det skjedd litt av hvert. Pr\u00f8ver fra flere lokaliteter har blitt gjennomg\u00e5tt, DNA har blitt ekstrahert fra en rekke arter, og Lasse har deltatt p\u00e5 morfologikurs i regi av ForBio og DLN. Her har han blant annet utforsket bj\u00f8rnedyrene p\u00e5 forst\u00f8rrelser opptil 60 ganger st\u00f8rre enn hva et vanlig lysmikroskop gir. Med andre ord 60000 ganger forst\u00f8rrelse! Denne typen utstyr, kalt Scanning Electron Microscope (SEM) er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere, samt sv\u00e6rt dyrt, og det er derfor ekstra morro at Lasse fikk delta p\u00e5 kurset, som ble holdt sammen med russiske, franske, polske, tyske og svenske studenter. Under ligger noen av bildene Lasse tok p\u00e5 kurs. Alle bildene viser scale bar i h\u00f8yre hj\u00f8rnet, samt innstillinger brukt. Merk at en del av bildene er tatt p\u00e5 1000x-2000x forst\u00f8rrelse, og at det bare er noen av bildene som er p\u00e5 60000x.\u00a0Forst\u00f8rrelse p\u00e5 hvert bilde er nevnt i boksen kalt \"Mag\".<\/p>\n<figure id=\"attachment_249\" aria-describedby=\"caption-attachment-249\" style=\"width: 2046px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-249\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1.jpg\" alt=\"\" width=\"2046\" height=\"928\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1.jpg 2046w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1-300x136.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1-768x348.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1-1024x464.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/07\/LT1_Calohypsibius_ornatus_1-960x435.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 2046px) 100vw, 2046px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-249\" class=\"wp-caption-text\">N\u00e6rbilde av bakdelen til arten Calohypsibius ornatus med sine 8 rader med pigger. Dette er en eutardigrad man kan finne i mose og lav hvis man er ekstra heldig! Lasses favorittart. Foto: Lasse Topstad<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_252\" aria-describedby=\"caption-attachment-252\" style=\"width: 2048px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-252\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2.jpg\" alt=\"\" width=\"2048\" height=\"929\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2.jpg 2048w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2-300x136.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2-768x348.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2-1024x465.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-2-960x435.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 2048px) 100vw, 2048px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-252\" class=\"wp-caption-text\">Lateralt bilde av Calohypsibius ornatus, samt dorsal vinkel av en ukjent Echiniscus-art, hvor hodet dessverre er skjult. Foto: Lasse Topstad<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_253\" aria-describedby=\"caption-attachment-253\" style=\"width: 2048px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-253\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3.jpg\" alt=\"\" width=\"2048\" height=\"929\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3.jpg 2048w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3-300x136.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3-768x348.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3-1024x465.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-3-960x435.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 2048px) 100vw, 2048px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-253\" class=\"wp-caption-text\">En art i Macrobiotus hufelandi-gruppen som har skrumpet litt inn under preparering. Til h\u00f8re ser man n\u00e6rbilde av bakbeina til Diploechiniscus oihonnae. Foto: Lasse Topstad<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_254\" aria-describedby=\"caption-attachment-254\" style=\"width: 2039px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-254 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4.jpg\" alt=\"\" width=\"2039\" height=\"929\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4.jpg 2039w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4-300x137.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4-768x350.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4-1024x467.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-4-960x437.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 2039px) 100vw, 2039px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-254\" class=\"wp-caption-text\">Diploechiniscus oihonnae fra rygg- og bukside. Veldig kult art! Foto: Lasse Topstad<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_255\" aria-describedby=\"caption-attachment-255\" style=\"width: 2044px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-255 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6.jpg\" alt=\"\" width=\"2044\" height=\"1460\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6.jpg 2044w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6-300x214.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6-768x549.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6-1024x731.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/files\/2018\/06\/fig-6-960x686.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 2044px) 100vw, 2044px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-255\" class=\"wp-caption-text\">Fire bilder av en art i hufelandigruppen (Macrobiotus cf. hufelandi). Bildet oppe til h\u00f8yre viser bakbeina, bildet nede til venstre viser kl\u00f8r p\u00e5 beinpar nr 3, mens bildet nede til h\u00f8yre viser prosesser rundt en pore lokalisert helt ute p\u00e5 hver fot. Foto: Lasse Topstad<\/figcaption><\/figure>\n<p>N\u00e5 venter enda en liten uke med kurs for Lasse, hvor han skal f\u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 andre bildetakningsteknikker liknende SEM som ble brukt p\u00e5 bildene over. Disse teknikkene er TEM, CLSM, microCT og Histologi. Deretter kan ogs\u00e5 han ta seg en liten ferie.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kartleggingen av den norske bj\u00f8rnedyrdiversiteten g\u00e5r stadig fremover, og siden sist har det skjedd litt av hvert. Pr\u00f8ver fra flere lokaliteter har blitt gjennomg\u00e5tt, DNA har blitt ekstrahert fra en rekke arter, og Lasse har deltatt p\u00e5 morfologikurs i regi av ForBio og DLN. Her har han blant annet utforsket bj\u00f8rnedyrene p\u00e5 forst\u00f8rrelser opptil 60 <a href=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/2018\/06\/12\/bjornedyr-forstorret-opptil-60-000-ganger\/\" class=\"more-link\">\u2026 fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abBj\u00f8rnedyr forst\u00f8rret opptil 60.000 ganger!\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":104,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[14,12,13],"class_list":{"0":"post-216","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-aktuelt","7":"tag-bjornedyr","8":"tag-sem","9":"tag-skrastadheia","10":"h-entry","11":"hentry","12":"h-as-article"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/216","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/users\/104"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=216"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/216\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":258,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/216\/revisions\/258"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=216"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=216"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=216"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}