{"id":181,"date":"2017-10-12T15:19:54","date_gmt":"2017-10-12T15:19:54","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/?p=181"},"modified":"2017-10-17T11:02:41","modified_gmt":"2017-10-17T11:02:41","slug":"et-forste-innblikk-i-provene-fra-skrastadheia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/2017\/10\/12\/et-forste-innblikk-i-provene-fra-skrastadheia\/","title":{"rendered":"Et f\u00f8rste innblikk i pr\u00f8vene fra Skr\u00e5stadheia"},"content":{"rendered":"

Etter innsamlingen av pr\u00f8ver i Skr\u00e5stadheia p\u00e5 det varme S\u00f8rlandet, dro prosjektets masterstudent Lasse Topstad s\u00f8rover til enda varmere str\u00f8k; n\u00e6rmere bestemt Modena i Italia. Her har den anerkjente bj\u00f8rnedyreksperten Roberto Guidetti l\u00e6rt ham opp b\u00e5de innen taksonomi og systematikk, samt alt av protokoller og metodikk som anvendes p\u00e5 bj\u00f8rnedyr. Etter to intensive uker med trening, bega Lasse seg ut p\u00e5 sin f\u00f8rste pr\u00f8ve - sample 215. Denne mosepr\u00f8ven, best\u00e5ende av Matteflettemose (Hypnum cupressiforme<\/em>) fra \u00f8vre del av Havs\u00e5sen i Skr\u00e5stadheia, ble kj\u00f8rte gjennom prosjektets protokoll f\u00f8r den ble gjennoms\u00f8kt i stereolupe p\u00e5 leting etter bj\u00f8rnedyr.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det viste seg at pr\u00f8ven skjulte hele 424 individer og 66 egg, tilh\u00f8rende minst 6 arter! Artene tilh\u00f8rer sannsynligvis blant annet slektene Minibiotus<\/em>, Macrobiotus, Diphascon, Calohypsibius, Pseudechiniscus<\/em> og Echiniscus, <\/em>og bildene under er av de f\u00f8rste individene som ble funnet.<\/p>\n

\"\" \"\"\r\n\r\nEutardigrader sannsynligvis tilh\u00f8rende slektene Minibiotus<\/em> og Macrobiotus<\/em>. Foto: Lasse Topstad, CC-BY\r\n\r\n\r\n\"\"  \"\"\r\nDet er funnet flere individer av den relativt sjeldne, og ikke minst kule slekten Calohypsibius<\/em>. Foto: Lasse Topstad CC-BY<\/pre>\n
\"\"Heterotardigrader, sannsynligvis fra slekten Echinischs<\/em>. Foto Lasse Topstad, CC-BY\r\n\r\n \"\" \"\"\r\nN\u00e6rbilde av Pesudechiniscus,<\/em>som det har blitt funnet i underkant av 15 individer av. Foto: Lasse Topstad, CC-BY\r\n\r\n\"\"<\/pre>\n
Innskrumpet, men likevel fullt gjenkjennelige Diphascon <\/em>slekten med sitt fleksible, lange munnapparat. Sannsynligvis Diphascon pingu <\/em>gruppen. Foto: Lasse Topstad, CC-BY\r\n<\/em><\/pre>\n
Alle individer og egg har s\u00e5 langt blitt montert p\u00e5 permanente preparater, og vil g\u00e5s gjennom for artsidentifikasjon etter hvert som preparatene er t\u00f8rre. I mellomtiden ble sample 230, som best\u00e5r av lav, p\u00e5startet, hvor det til v\u00e5r store overraskelse fantes enorme mengder Heterotardigrader. I skrivende stund har det blitt funnet og preparert over 1100(!!!) individer, og det gjenst\u00e5r fortsatt mange hundre til! Likevel har det bare blitt funnet 21 egg! Forklaringen ligger i at Bj\u00f8rnedyrene fra mosepr\u00f8ven hovedsaklig var Eutardigrader, som oftest legger egg fritt, mens lavpr\u00f8ven nesten utelukkende var Heterotardigrader, hvor de aller fleste arter legger eggene i gamle exoskjeletter, s\u00e5kalte exuviae. Det kan se ut til at v\u00e5re eksperter Terje Meier og Ingemar J\u00f6nsson gjorde en ekstremt god jobb med \u00e5 peke ut potensielle bj\u00f8rnedyrhabitater i felt!<\/p>\n
 <\/p>\n
Det blir meget spennende \u00e5 se hvilke arter vi s\u00e5 langt har fanget, spesielt med tanke p\u00e5 at omr\u00e5det aldri har blitt unders\u00f8kt for bj\u00f8rnedyr f\u00f8r!
\nDe f\u00f8rste pr\u00f8vene indikerer at prosjektet har gode data i vente, og vi gleder oss til \u00e5 fortsette med utforskingen av Skr\u00e5stadheias tardigrader!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Etter innsamlingen av pr\u00f8ver i Skr\u00e5stadheia p\u00e5 det varme S\u00f8rlandet, dro prosjektets masterstudent Lasse Topstad s\u00f8rover til enda varmere str\u00f8k; n\u00e6rmere bestemt Modena i Italia. Her har den anerkjente bj\u00f8rnedyreksperten Roberto Guidetti l\u00e6rt ham opp b\u00e5de innen taksonomi og systematikk, samt alt av protokoller og metodikk som anvendes p\u00e5 bj\u00f8rnedyr. Etter to intensive uker med \u2026 fortsett \u00e5 lese \u00abEt f\u00f8rste innblikk i pr\u00f8vene fra Skr\u00e5stadheia\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":104,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":{"0":"post-181","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-aktuelt","7":"h-entry","8":"hentry","9":"h-as-article"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/users\/104"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":203,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions\/203"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}