{"id":19,"date":"2017-05-09T11:51:07","date_gmt":"2017-05-09T11:51:07","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/?page_id=19"},"modified":"2017-05-29T12:36:46","modified_gmt":"2017-05-29T12:36:46","slug":"mer-om-bjornedyr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/tardigrada\/mer-om-bjornedyr\/","title":{"rendered":"Mer om bj\u00f8rnedyr"},"content":{"rendered":"

Bj\u00f8rnedyr er en egen rekke i dyreriket. De er n\u00e6rmest beslektet med fl\u00f8yelsdyr<\/a> og leddyr<\/a> og oppstod for rundt\u00a0550 millioner \u00e5r siden<\/a>. Til sammenligning er det litt tidligere\u00a0enn de f\u00f8rste\u00a0virveldyrene s\u00e5 dagens lys, lenge, lenge f\u00f8r dinosaurene gikk p\u00e5 jorda og lenge, lenge, lenge f\u00f8r menneskene vandret omkring.<\/p>\n

Bj\u00f8rnedyrene deles inn i tre hovedgrupper (klasser), Heterotardigrada, Eutardigrada og Mesotardigrada, men det er bare de to f\u00f8rstnevnte som har arter i Norge. Heterotardigrada og Eutardigrada\u00a0er ganske lette \u00e5 skille fra hverandre p\u00e5 utseende ettersom heterotardigradene har plater p\u00e5 kroppen, fire enkeltkl\u00f8r p\u00e5 hvert bein og tydelige utvendige sanseorganer p\u00e5 hodet. Eutardigradene har et mykere ytre, ett\u00a0par todelte kl\u00f8r p\u00e5 hvert bein og ikke like tydelige ytre\u00a0sanseorganer p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\"\"
Pseudechiniscus sp. En heterotardigrad fra moseherbariet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Foto Torbj\u00f8rn Ekrem CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n

Bj\u00f8rnedyrene har et spesielt munn-apparat. N\u00e5r de spiser, skytes en n\u00e5l ut av munnen og lager hull p\u00e5 det den skal spise. Det kan v\u00e6re planteceller, bakterier eller sm\u00e5 dyr. S\u00e5 suges \"saften\" ut av maten. Formen\u00a0p\u00e5 munn-apparatet er viktig for artsbestemmelse.<\/p>\n

\"\"
Munn-apparatet til en eutardigrad, Macrobiotus sp. Foto Torbj\u00f8rn Ekrem CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n

Noen bj\u00f8rnedyr har kj\u00f8nnet formering der hunner og hanner parer seg, men det finnes ogs\u00e5 hermafroditter og arter som har jomfruf\u00f8dsel. Alle legger egg, enten fritt i milj\u00f8et eller inni skinnet fra siste hudskifte. De frittliggende eggene har ofte en fin ornamentering som ogs\u00e5 brukes til artsbestemmelse. N\u00e5r eggene klekkes kryper det ut en liten bj\u00f8rnedyr-larve som g\u00e5r gjennom flere hudskifter f\u00f8r den blir kj\u00f8nnsmoden. Hvor gammel et\u00a0bj\u00f8rnedyr kan bli avhenger mye av art og milj\u00f8, men et liv p\u00e5 rundt et par hundre aktive dager er ganske vanlig.<\/p>\n

\"\"
Egg fra Dactylobiotus ambiguus. Foto Torbj\u00f8rn Ekrem CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n

Det finnes omtrent 1220 beskrevne arter i verden og cirka 140 kjente arter fra Norge. De aller fleste kjente artene er landlevende og faktisk\u00a0har mer enn 30 av dem\u00a0blitt beskrevet fra Norge da de ble kjent for f\u00f8rste gang. Den mest spektakul\u00e6re er kanskje Bergtrollus <\/em>dzimbowski<\/i>\u00a0som ble beskrevet fra Lyngsalpene av Dastych i 2011<\/a>.<\/p>\n

Landlevende bj\u00f8rnedyr er spesielt hyppige i fuktig mose, lav og i str\u00f8laget der de er nedbrytere av organisk materiale. De trenger fuktighet for \u00e5 bevege og formere seg, og slik sett kan de regnes som akvatiske selv om de lever p\u00e5 land. Ved utt\u00f8rking, eller\u00a0andre milj\u00f8p\u00e5virkninger, kan\u00a0bj\u00f8rnedyr g\u00e5 inn i s\u00e5kalt kryptobiose (som betyr \"skjult liv\"). Det vil si at de senker all forbrenning\u00a0til et s\u00e5 lavt niv\u00e5 at det nesten ikke er m\u00e5lbart, og kapsler seg inn i et protein som gj\u00f8r at cellene t\u00e5ler utt\u00f8rkingen. I dette stadiet er bj\u00f8rnedyrene veldig robuste ogs\u00e5 mot andre ekstreme p\u00e5virkninger. For eksempel kan de overleve et bad i flytende nitrogen (\u2212195,8\u00b0C) eller sprit, koking, 6000 atmosf\u00e6rers trykk, absolutt vakuum, en mengde ulike typer str\u00e5ling og 30 \u00e5r i fryseren (\u221220\u00b0C).<\/p>\n

Deres fascinerende evne til \u00e5 overleve ekstreme milj\u00f8 har gjort dem til ettertraktede forskningsobjekter og bj\u00f8rnedyr har ved to anledninger blitt sendt ut i verdensrommet. Et av fors\u00f8kene heter\u00a0Tardigrades in Space (TARDIS)<\/em>\u00a0og det kan du lese mer om her: TARDIS<\/a>.<\/p>\n

Interessert i \u00e5 lese enda mer? Her er noen sider med mer om bj\u00f8rnedyr:<\/h3>\n