{"id":1937,"date":"2016-07-07T20:17:05","date_gmt":"2016-07-07T18:17:05","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/?p=1937"},"modified":"2016-07-08T08:46:17","modified_gmt":"2016-07-08T06:46:17","slug":"1937","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/2016\/07\/07\/1937\/","title":{"rendered":"Medisin og datering"},"content":{"rendered":"

Nest siste dag av sommerlarm er unnagjort og forskerspirene har virkelig f\u00e5tt innsyn i mye de ellers ikke ville ha f\u00e5tt tilgang til.<\/p>\n

Torsdag er institusjonsdagen og vi reiser derfor ut til andre deler av NTNU og NTNU Vitenskapsmuseet. I dag sto medisinsk museum, anatomisk samling og nasjonallaboratoriene for datering p\u00e5 programmet.<\/p>\n

Er det noe som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, sett p\u00e5 litt ekkelt og ganske skummelt er det sykdom, d\u00f8d og anatomi. P\u00e5 medisinsk museum i Kunnskapssenteret p\u00e5 \u00d8ya har de for tiden en utstilling som handler om ung helse f\u00f8r og ung helse n\u00e5. Det er rart \u00e5 tenke p\u00e5 hvor forskjellig det \u00e5 v\u00e6re barn p\u00e5 sykehus er n\u00e5 i forhold til tidligere da barn ikke engang fikk ha foreldrene sine sammen med seg. I tillegg har metodene og teknologien blitt mye bedre slik at selv om det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sykehus kan v\u00e6re skummelt for noen vil de aller fleste barn ha en mye bedre opplevelse n\u00e5 enn f\u00f8r.<\/p>\n

\"Det<\/a>
Det var nok ikke bare enkelt \u00e5 v\u00e6re barn p\u00e5 sykehus i gamle dager. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 medisinsk museum traff vi legen og obdusenten Henrik som fortalte oss litt om utstillingen. Han hadde ogs\u00e5 med seg spennende saker. Det er nemlig slik at noen mennesker donerer kroppen sin til forskning n\u00e5r de d\u00f8r og noen av organene til disse menneskene blir plastisert slik at det g\u00e5r an \u00e5 ta p\u00e5 dem og unders\u00f8ke dem n\u00e6rmere. Henrik hadde med seg b\u00e5de en menneskehjerne, en nyre og et hjerte som vi kunne se n\u00e6rmere p\u00e5.<\/p>\n

I utstillingen fikk vi teste kikkhullsoperasjonsutstyr og plastmodeller av menneskekroppen. Vi ogs\u00e5 sett litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva kroppen trenger og ikke trenger av n\u00e6ringsstoffer.<\/p>\n

\"Spennende<\/a>
Spennende saker p\u00e5 medisinsk museum. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde, Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Etter at vi hadde sett p\u00e5 utstillingen tok Henrik oss med videre. Denne gangen fikk vi sett et ekte obduksjonsrom og etterp\u00e5 tok han oss med til anatomisk samling der de hadde mange forskjellige deler av kroppen enten i plastisert form eller lagt p\u00e5 sprit. Det ble stor oppstandelse da en forskerspire oppdaget et lite menneskefoster og diskusjonen gikk p\u00e5 hvorvidt det er lov \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn mot en liten baby. Henrik fortalte at noen ganger d\u00f8r en mamma med baby i magen og da d\u00f8r babyen ogs\u00e5.<\/p>\n

\"I<\/a>
I anatomisk samling fikk vi sett alt fra et hvalhjerte, menneskehjerne og et lite foster. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Etter en velfortjent lunsj tok vi turen opp mot Gl\u00f8shaugen der vi skulle bes\u00f8ke nasjonallaboratoriene for datering. Der m\u00f8tte vi forskerne Johanna og Martin som viste oss hva de driver p\u00e5 med der.<\/p>\n

\"Opp<\/a>
Opp til kunnskapens h\u00f8yborg. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Martin viste oss den store maskinen Brunhilde. Brunhilde fyller et digert rom. Hun br\u00e5ker og durer, men er veldig nyttig. Hun kan nemlig finne ut hvor gammel en ting som en gang har v\u00e6rt levende er. Det kan v\u00e6re et bein fra et menneske eller dyr, en trebit fra et hus eller en sleiv, en skinnsko fra vikingetiden eller trekull fra et steinalderb\u00e5l. Alle levende ting inneholder et stoff som heter Carbon 14. N\u00e5r dette levende d\u00f8r begynner det \u00e5 minke Carbon 14 og Brunhilde kan ved \u00e5 m\u00e5le hvor mye Carbon 14 som er igjen i en d\u00f8d ting finne ut akkurat n\u00e5r denne tingen d\u00f8de. Er ikke det merkelig? Forskerspirene fant ut at den som fant ut denne metoden m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig smart.<\/p>\n

\"Maskinen<\/a>
Maskinen Brunhilde er en ganske nyttig dame. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Forsker Johanna fortalte oss om datering ved \u00e5rringsanalyser, dendrokronologi. Hun fortalte at gjennom et helt \u00e5r dannes det en lys ring og en m\u00f8rk ring. Den lyse ringen dannes gjennom v\u00e5ren og sommeren mens den m\u00f8rke dannes p\u00e5 h\u00f8sten. Forskerne kan ved \u00e5 unders\u00f8ke tykkelsen p\u00e5 \u00e5rringene finne ut akkurat n\u00e5r treet ble felt.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene kikker p\u00e5 en skive fra et tre som ble 300 \u00e5r gammel. «Tenk p\u00e5 hvor mye det treet har opplevd da!», sa en forskerspire imponert. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Med ganske masse tung kunnskap innabords tok vi turen tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet. N\u00e5 er vi klare for Sommerlarms aller siste dag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nest siste dag av sommerlarm er unnagjort og forskerspirene har virkelig f\u00e5tt innsyn i mye de ellers ikke ville ha f\u00e5tt tilgang til. Torsdag er institusjonsdagen og vi reiser derfor ut til andre deler av NTNU og NTNU Vitenskapsmuseet. I dag sto medisinsk museum, anatomisk samling og nasjonallaboratoriene for datering p\u00e5 programmet. Er det noe […]<\/p>\n","protected":false},"author":91,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":"","_members_access_role":[],"_members_access_error":""},"categories":[114],"tags":[],"class_list":["post-1937","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-114"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1937","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/users\/91"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1937"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1937\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1948,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1937\/revisions\/1948"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1937"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1937"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1937"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}