{"id":1823,"date":"2016-02-01T16:10:45","date_gmt":"2016-02-01T15:10:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/?page_id=1823"},"modified":"2016-04-15T13:25:55","modified_gmt":"2016-04-15T11:25:55","slug":"2016-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/2016-2\/","title":{"rendered":"2016"},"content":{"rendered":"\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nMed nye venner og gode opplevelser i bagasjen<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 8. juli 2016 16:25 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Og s\u00e5 var vi kommet til \u00e5rets siste sommerlarmdag og slike dager skal man jo bare nyte, s\u00e5 i dag har vi hatt kosedag p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

Vi startet dagen med litt formingsaktiviteter. Det \u00e5 lage insektshotell som alle de artige insektene vi har snakket om og fanget i l\u00f8pet av uken var morsomt. Det trenger nemlig ikke v\u00e6re s\u00e5 avansert som insektshotellene vi ofte ser i butikker. Insektene trenger nemlig kun noe som g\u00e5r an \u00e5 krype inn i, om det s\u00e5 er trebiter som er boret hull i, hule str\u00e5 eller barkebiter. Insektene kan bruke disse til b\u00e5de overvintring og hjem om sommeren. Det blir spennende \u00e5 se om det kommer noen leieboere i forskerspirenes insektshotell. Og dersom det ikke skulle komme noen insekter har vi en annen l\u00f8sning. Man kan nemlig lage sine egne bier. 21 kule pinnebier med personlighet ble ogs\u00e5 laget.<\/p>\n

\"Ivrige<\/a>
Ivrige Sommerlarmdeltakere i arbeid. Foto: Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter lunsj var det godt \u00e5 f\u00e5 l\u00f8pt av seg litt energi i den flotte museumsparken rett utenfor museet. Det er artig \u00e5 se nye og gode vennskap vokse frem gjennom en slik uke og mange telefonnumre blir utveksletmot slutten av uken.<\/p>\n

\"Ut<\/a>
Ut og lek i sola. Foto: Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Til slutt var det tid for en oppsummering. Forskerspirenes aller siste oppgave var \u00e5 lage en utstilling med alt det de hadde opplevd i l\u00f8pet av uken. Her var det innsamlede humler, igler, mygglarver, arkeologiske funn, pinnebier og insektshotell i skj\u00f8nn forening og s\u00e5 krydret vi det hele med en masse bilder fra uken. Resultatet ble en skikkelig fin utstilling.<\/p>\n

\"En<\/a>
En flott utstilling laget av flotte barn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og s\u00e5 kom endelig foreldrene for \u00e5 se. Etter mange dager med samtaler over middagsbordet fikk endelig foreldrene se p\u00e5 n\u00e6rt hold hva vi har gjort i uken som har g\u00e5tt. Det var mange imponerte utrop \u00e5 spore og minst like mange spente og stolte smil fra barna selv. Etter noe s\u00e5nt fortjente alle en is og en sjokoladegullmynt.<\/p>\n

\"Og<\/a>
Og publikum str\u00f8mmet til. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og dermed var \u00e5rets Sommerlarm over. Vi har hatt to skikkelig fine uker sammen med til sammen 39 herlige barn. Vi gleder oss allerede til neste \u00e5r, men f\u00f8rst skal b\u00e5de vi voksne og forskerspirene nyte en god, lang og forh\u00e5pentligvis solfyllt ferie.<\/p>\n

God sommer!<\/span><\/strong><\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nMedisin og datering<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 7. juli 2016 20:17 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Nest siste dag av sommerlarm er unnagjort og forskerspirene har virkelig f\u00e5tt innsyn i mye de ellers ikke ville ha f\u00e5tt tilgang til.<\/p>\n

Torsdag er institusjonsdagen og vi reiser derfor ut til andre deler av NTNU og NTNU Vitenskapsmuseet. I dag sto medisinsk museum, anatomisk samling og nasjonallaboratoriene for datering p\u00e5 programmet.<\/p>\n

Er det noe som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, sett p\u00e5 litt ekkelt og ganske skummelt er det sykdom, d\u00f8d og anatomi. P\u00e5 medisinsk museum i Kunnskapssenteret p\u00e5 \u00d8ya har de for tiden en utstilling som handler om ung helse f\u00f8r og ung helse n\u00e5. Det er rart \u00e5 tenke p\u00e5 hvor forskjellig det \u00e5 v\u00e6re barn p\u00e5 sykehus er n\u00e5 i forhold til tidligere da barn ikke engang fikk ha foreldrene sine sammen med seg. I tillegg har metodene og teknologien blitt mye bedre slik at selv om det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sykehus kan v\u00e6re skummelt for noen vil de aller fleste barn ha en mye bedre opplevelse n\u00e5 enn f\u00f8r.<\/p>\n

\"Det<\/a>
Det var nok ikke bare enkelt \u00e5 v\u00e6re barn p\u00e5 sykehus i gamle dager. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

P\u00e5 medisinsk museum traff vi legen og obdusenten Henrik som fortalte oss litt om utstillingen. Han hadde ogs\u00e5 med seg spennende saker. Det er nemlig slik at noen mennesker donerer kroppen sin til forskning n\u00e5r de d\u00f8r og noen av organene til disse menneskene blir plastisert slik at det g\u00e5r an \u00e5 ta p\u00e5 dem og unders\u00f8ke dem n\u00e6rmere. Henrik hadde med seg b\u00e5de en menneskehjerne, en nyre og et hjerte som vi kunne se n\u00e6rmere p\u00e5.<\/p>\n

I utstillingen fikk vi teste kikkhullsoperasjonsutstyr og plastmodeller av menneskekroppen. Vi ogs\u00e5 sett litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva kroppen trenger og ikke trenger av n\u00e6ringsstoffer.<\/p>\n

\"Spennende<\/a>
Spennende saker p\u00e5 medisinsk museum. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde, Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter at vi hadde sett p\u00e5 utstillingen tok Henrik oss med videre. Denne gangen fikk vi sett et ekte obduksjonsrom og etterp\u00e5 tok han oss med til anatomisk samling der de hadde mange forskjellige deler av kroppen enten i plastisert form eller lagt p\u00e5 sprit. Det ble stor oppstandelse da en forskerspire oppdaget et lite menneskefoster og diskusjonen gikk p\u00e5 hvorvidt det er lov \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn mot en liten baby. Henrik fortalte at noen ganger d\u00f8r en mamma med baby i magen og da d\u00f8r babyen ogs\u00e5.<\/p>\n

\"I<\/a>
I anatomisk samling fikk vi sett alt fra et hvalhjerte, menneskehjerne og et lite foster. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter en velfortjent lunsj tok vi turen opp mot Gl\u00f8shaugen der vi skulle bes\u00f8ke nasjonallaboratoriene for datering. Der m\u00f8tte vi forskerne Johanna og Martin som viste oss hva de driver p\u00e5 med der.<\/p>\n

\"Opp<\/a>
Opp til kunnskapens h\u00f8yborg. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Martin viste oss den store maskinen Brunhilde. Brunhilde fyller et digert rom. Hun br\u00e5ker og durer, men er veldig nyttig. Hun kan nemlig finne ut hvor gammel en ting som en gang har v\u00e6rt levende er. Det kan v\u00e6re et bein fra et menneske eller dyr, en trebit fra et hus eller en sleiv, en skinnsko fra vikingetiden eller trekull fra et steinalderb\u00e5l. Alle levende ting inneholder et stoff som heter Carbon 14. N\u00e5r dette levende d\u00f8r begynner det \u00e5 minke Carbon 14 og Brunhilde kan ved \u00e5 m\u00e5le hvor mye Carbon 14 som er igjen i en d\u00f8d ting finne ut akkurat n\u00e5r denne tingen d\u00f8de. Er ikke det merkelig? Forskerspirene fant ut at den som fant ut denne metoden m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig smart.<\/p>\n

\"Maskinen<\/a>
Maskinen Brunhilde er en ganske nyttig dame. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Forsker Johanna fortalte oss om datering ved \u00e5rringsanalyser, dendrokronologi. Hun fortalte at gjennom et helt \u00e5r dannes det en lys ring og en m\u00f8rk ring. Den lyse ringen dannes gjennom v\u00e5ren og sommeren mens den m\u00f8rke dannes p\u00e5 h\u00f8sten. Forskerne kan ved \u00e5 unders\u00f8ke tykkelsen p\u00e5 \u00e5rringene finne ut akkurat n\u00e5r treet ble felt.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene kikker p\u00e5 en skive fra et tre som ble 300 \u00e5r gammel. «Tenk p\u00e5 hvor mye det treet har opplevd da!», sa en forskerspire imponert. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Med ganske masse tung kunnskap innabords tok vi turen tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet. N\u00e5 er vi klare for Sommerlarms aller siste dag.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nPuslespillet om fortiden<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 6. juli 2016 20:43 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Hva skjer om man finner et sverd eller en gullring? F\u00e5r vi den med oss hjem da? Hvordan vet vi hvor gamle tingene er? Kan det v\u00e6re menneskeskjelett der? Hva om vi finner en dinosaur?<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5lene var mange da det var klart for ukens arkeologidag. Forskerspirene hadde f\u00e5tt vite at vi har en stor sandkasse fylt med middelalderjord full av arkeologiske funn som attp\u00e5til ingen arkeologer har sett i f\u00f8r. Det er ganske kult, men gjett om sp\u00f8rsm\u00e5lene bare bobler frem hos nysgjerrige 10, 11 og 12-\u00e5ringer. Og det var helt klart at de forsto at dersom de tok med seg funnene hjem s\u00e5 ble det litt dumt for da kunne jo ingen andre f\u00e5 muligheten til \u00e5 forske eller se funnene de ville gj\u00f8re.<\/p>\n

Det \u00e5 v\u00e6re arkeolog og \u00e5 forske p\u00e5 fortiden er akkurat som \u00e5 sette sammen et stort puslespill der vi mangler en masse puslespillbrikker. Men for hver oppdagelse vi gj\u00f8r klarer vi \u00e5 bygge litt mer p\u00e5 puslespillet. I dag fikk forskerspirene pusle litt p\u00e5 puslespillet om Trondheims gamle historie.<\/p>\n

Vi ble ganske fort enige om at det mest sannsynlig ikke ville bli gjort funn av sverd og gullringer i sandkassen v\u00e5r. Og dinosaurer fantes jo ikke samtidig som mennesker s\u00e5 det kunne vi i alle fall ikke regne med \u00e5 finne. Men hva kunne vi finne da?<\/p>\n

\"Hva<\/a>
Hva kan man finne oppi her da? Ivrige arkeologspirer i gang med gravingen. Foto: Lise Mariann Alsli og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Bein.<\/p>\n

Denne ukens forskerspirer ble rett og slett beineksperter. Noe keramikkbiter og et par flintsteiner dukket opp, m,en i all hovedsak fant vi bein. Og gjett om bein er spennende da! Det er jo nemlig slik at ved \u00e5 finne bein fra dyr i middelalderens jordlag kan vi forst\u00e5 mer om matvanene deres og finne ut mer om hva menneskene for s\u00e5 lenge siden drev p\u00e5 med. Vi fant en haug med bein fra ku og kalv, noen sauebein og til med et kattebein. Tenk at det vandret kattepuser rundt i Trondheims gater ogs\u00e5 for s\u00e5 lenge siden. Det er litt rart \u00e5 f\u00e5 slike sm\u00e5 innblikk i fortiden.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene vasker funn og lurer f\u00e6lt p\u00e5 hva det er de har funnet. Foto: Grethe Sundet Haugen og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Det<\/a>
Det er ingen sak \u00e5 v\u00e6re ledere for sommerlarmungene. Her snakker vi lydige unger. Sier lederen st\u00e5 p\u00e5 en fot, hold deg p\u00e5 hodet og nesen, s\u00e5 gj\u00f8r de det. \ud83d\ude09 Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Forskerspirene fikk ogs\u00e5 tatt seg en liten byvandring. Det er spennende \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne byen sin p\u00e5 en helt ny m\u00e5te. Vi har g\u00e5tt opp byen eldste gate; Kaupmannastrete, hvor handelsmennene sto og ropte ut til passerende mennesker at de m\u00e5tte komme og kj\u00f8pe akkurat hos dem. Vi har vandret i Olav Tryggvasons fotspor og sittet p\u00e5 stedet der Olav den Hellige l\u00e5 den f\u00f8rte natten etter han d\u00f8de og hvor den f\u00f8rste Olavskirken kanskje sto.<\/p>\n

Og sist, men ikke minst, fikk vi bes\u00f8ke en ekte arkeologisk utgravning der arkeolog Julian Cadamarteri fra NIKU tok imot oss og fortalte oss litt om det de finner under dagens gater p\u00e5 Torvet. Tenk at rett under asfalten der vi haster frem og tilbake ligger det en hel by fra mange hundre \u00e5r tilbake. Der er det veier p\u00e5 kryss og tvers, hus og smier og til og med utedo. Og alt dette ligger der som mistede puslespillbrikker som vi bare m\u00e5 finne for \u00e5 klare \u00e5 pusle puslespillet om fortiden sammen.<\/p>\n

\"Julian<\/a>
Julian Cadamarteri viser frem alt det spennende de har funnet s\u00e5 langt i utgravningen p\u00e5 Torvet. Piper, mynter og do. Spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Solbj\u00f8rg<\/a>
Solbj\u00f8rg viser frem noe av alt det spennende vi har utstilt i middelalderutstillingen v\u00e5r. Funn fra byen vi bor i. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nVi buzzer rundt<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 5. juli 2016 20:42 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Dag 2 av ukens Sommerlarm gikk til Ringve botaniske hage der vi hadde gjort klart til en dag viet til insekter og hage. Vi zummet opp med buzz og m\u00f8tte der humleekspert Tor Bollingmo zom hadde tatt med seg humlebuzzen. Den observante leser forst\u00e5r allerede n\u00e5 at vi n\u00e5 er bitt av humlebazillen og har f\u00e5tt kronisk z og zumming p\u00e5 hjernen.<\/p>\n

\"Humlebuzzen<\/a>
Humlebuzzen sto klar da vi kom til Ringve botaniske hage. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Det er fint \u00e5 se entuasiasmen til forskerspirene bare \u00f8ke og \u00f8ke etterhvert som de forst\u00e5r hvor spennende insektene er og ikke minst humla som er en spesiell krabat.<\/p>\n

\"Humler<\/a>
Humler er kule dyr. Spesielt n\u00e5r man f\u00e5r sett dem helt p\u00e5 n\u00e6rt hold. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde og Solbj\u00f8rg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Visste du forresten at…
\n– absolutt hele humlebestanden d\u00f8r om h\u00f8sten, bortsett fra de unge humledronningene.
\n– humla lager sin egen kroppsvarme slik som oss og har pels for \u00e5 holde bedre p\u00e5 varmen.
\n– humla ruger p\u00e5 eggene sine som en fugl mens hun zummer og rister og lager varme slik at larvene i eggene skal ha det bra.
\n– en humle ikke bare er en humle. Det finnes 34 arter som ser helt ulike ut.
\n– det er kun hunnhumlene som stikker. Hannhumlene har ikke brodd.
\n– humlene lager honning akkurat som biene.
\n– de forskjellige humleartene liker forskjellige blomster.<\/p>\n

\"Vi<\/a>
Vi leter etter forskjellige humlearter. Hvilke blomster like humlene best= Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Tenk at det var opptil flere av forskerspirene som absolutt ikke hadde tenkt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange en humle engang, men etter at vi hadde jobbet en stund med dem, observert dem og h\u00f8rt om dem gikk alle forskerspirene med liv pog lyst inn for den siste oppgaven,\u00e5 fange en humle hver. Humlene er jo slett ikke s\u00e5 skumle som man skulle tro. Vi m\u00f8tte noen \u00f8sterrikske turister i hagen som ble veldig bekymret og nesten litt sinte for at vi fanget humlene for de er s\u00e5 sjeldne hjemme hos dem, men heldigvis ble turistene veldig glade da de fikk h\u00f8re at vi bare skulle fange dem, artsbestemme dem og s\u00e5 la dem f\u00e5 fly avg\u00e5rde til neste blomst.<\/p>\n

\"\u00c5<\/a>
\u00c5 kose p\u00e5 en humle er ikke hverdagskost. Noen fikk til og med holde en humle. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbj\u00f8rg Pedersen,. NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Men det er jo ikke bare humler i botanisk hage. Her lever det mange insekter. Vi gjorde derfor et lite eksperiment for \u00e5 finne ut hvilken mat insektene liker best. Vi satte ut et matfat (foringsstasjon) med 7 retter som vi lurte f\u00e6lt p\u00e5 om insektene ville like. Hva tror du insektene liker best av bananmos, melon, r\u00f8dvin, sukkervann, honning, fruktblanding og dynamitt (alle matsortene blandet sammen)? Etter \u00e5 ha latt maten st\u00e5 og dufte en stund fikk forskerspirene sitte og f\u00f8lge med og telle antall insekter p\u00e5 hver matrett.<\/p>\n

\"Feltarbeid.<\/a>
Feltarbeid. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Resultatet? Jo, da vi fikk resultatet viste det seg at det var temmelig logisk. For hva er det insekter drikker fra blomster? Jo, nektar er det. Og hva er egentlig nektar? Jo, det er rett og slett sukkervann. Det var dermed helt logisk n\u00e5r resultatene fra unders\u00f8kelsen viste at det var sukkervann som var klart mest popul\u00e6rt blant insektene i hagen.<\/p>\n

\"Konklusjonen<\/a>
Konklusjonen er klar: Insekter og Ringve botaniske hage er et herlig forskerspiretema. Foto: Falla Maria Boudakaat<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Glade, varme og forn\u00f8yde satte vi kursen ned til museet igjen etter endt dag. Sommerlarm er jammen g\u00f8y.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nFra l\u00f8ssnuter og digre igler til kjempeblekkspruter p\u00e5 sprit<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 4. juli 2016 17:36 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Og dermed var vi i gang med en ny runde sommerlarm. I dag sto det 21 ivrige forskerspirer p\u00e5 trappen v\u00e5r. Vi kjente ikke dem og de kjente ikke oss, men i l\u00f8pet av dagen fant vi alle sammen ut at dette m\u00e5 bli en hyggelig uke.<\/p>\n

Det finnes mange jobber p\u00e5 et museum. Man kan forske p\u00e5 insekter, grave ut ting fra steinalderen og vikingtid. Man kan lage utstillinger eller man kan v\u00e6re direkt\u00f8r og sitte i viktige m\u00f8ter. Men p\u00e5 Vitenskapsmuseet har vi en mann som har en veldig spennende og veldig annerledes jobb. Han stopper nemlig ut dyr. I dag fikk forskerspirene m\u00f8te taksidermist Per som fortalte om hvordan man kan klare \u00e5 f\u00e5 et d\u00f8dt dyr til \u00e5 virke helt levende ved \u00e5 ta av skinnet av dyret, forme det, fylle det og sette inn falske \u00f8yne og neser. Av og til kan man ogs\u00e5 lage milj\u00f8et rundt dyret. For eksempel lage og sette p\u00e5 en sopp ved foten til et skogsdyr. Fryktelig spennende.<\/p>\n

\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 verkstedet til taksidermist Per G\u00e4tzschmann. Hvordan stopper man ut dyr? Foto: Lise Mariann Alsli, SAolbj\u00f8rg Pedersen og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi tok oss ogs\u00e5 en tur opp i den forhistoriske utstillingen p\u00e5 museet. Der viste Lise Mariann frem helt ekte gjenstander fra b\u00e5de steinalder, bronsealder og jernalder. Det var ekstra spennende \u00e5 bes\u00f8ke museet som Sommerlarmdeltaker for denne gangen var ikke alle gjenstandene gjemt bak glass. Det var en rar f\u00f8lelse \u00e5 ta i en \u00f8ks fra bronsealderen. «Det blir akkurat som om vi tar bronsealdermennesket i h\u00e5nda», sa en forskerspire.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene fikk skikkelig n\u00e6rkontakt med forhistoriske redskaper i dag. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter lunsj hoppet vi over til et helt nytt tema da vi gikk avg\u00e5rde til Ilabekken for \u00e5 unders\u00f8ke insekter og sm\u00e5kryp b\u00e5de i vann og p\u00e5 land. Det var spennende \u00e5 se hvor mye som egentlig lever i en liten bekk.<\/p>\n

\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 tur i Ilabekken for \u00e5 se p\u00e5 dyrelivet. her fant vi b\u00e5de veps og sv\u00e6re igler. Foto: Lise Mariann Alsli og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og kanskje litt i overkant spennende n\u00e5r insektene pr\u00f8vde \u00e5 ta hevn…<\/p>\n

\"Hjelp!!!<\/a>
Hjelp!!! Ikke bare bare \u00e5 v\u00e6re forsker… Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Tilbake p\u00e5 museet unders\u00f8kte vi insektene i mikroskop og pr\u00f8vde \u00e5 artsbestemme dem med det samme.<\/p>\n

\"S\u00e5<\/a>
S\u00e5 rar naturen er. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi avsluttet dagen med noe riktig spennende. Vi fikk nemlig lov til \u00e5 bli med Grethe Sundet haugen inn i Vitenskapsmuseets v\u00e5tmagasin for naturhistoriske preparater. Her var det hylle opp og hylle ned med fisker, slanger, salamandere og til og med en sel lagt p\u00e5 sprit. Midt p\u00e5 gulvet sto det en sv\u00e6r kasse som inneholder flere store kjempeblekkspruter<\/a> som har drevet inn i Trondheimsfjorden og senere tatt vare p\u00e5.<\/p>\n

Hvorfor gj\u00f8r vi museet dette da, spurte vi voksne forskerspirene. Svarene kom p\u00e5 rad:
\n– Fordi vi vil vise frem ting i naturen
\n– Fordi vi vil forske p\u00e5 dyrene
\n– Fordi vi vil bevare dyr slik at vi har dem selv om de skulle bli utryddet<\/p>\n

\"Ned<\/a>
Ned en bratt trapp under museet er det hylle p\u00e5 hylle med spennende dyr lagt p\u00e5 sprit. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Dette lover godt. Vi har kloke barn p\u00e5 bes\u00f8k i Sommerlarmukene.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nBie p\u00e5 pinne og insekthotell<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 1. juli 2016 16:15 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

I dag var vi travelt opptatt med \u00e5 forberede til utstillings\u00e5pning og avslutning. I dag kom nemlig b\u00e5de foreldre, s\u00f8sken og besteforeldre for \u00e5 se hva forskerspirene har bedrevet de siste dagene. Vi bygget derfor en fin utstilling med arkeologiske funn, preparater fra bekk og luft, skjemaer fylt ut n\u00e5r vi har gjort feltarbeid og ikke minst en masse bilder fra uken.<\/p>\n

Men f\u00f8r foreldrene kom fikk vi tid til litt andre aktiviteter ogs\u00e5. Vi laget fine pinnebier som vi kan pynte med hjemme. Biene ble noen riktig hyggelige personligheter med gr\u00f8nne \u00f8ynebryn, spiss brodd og andre finurligheter.<\/p>\n

\"Snodige<\/a>
Snodige og fine pinnebier lages med stor iver. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

I tillegg laget vi noen sm\u00e5 insektshotell slik at forskerspirene v\u00e5re kan bidra til \u00e5 ta vare p\u00e5 de viktige insektene. For som vi fikk vite p\u00e5 Ringve; man tenker kanskje ikke p\u00e5 hvor viktige sm\u00e5 insekter kan v\u00e6re f\u00f8r man begynner \u00e5 forske p\u00e5 det. har du noengang tenkt p\u00e5 hvilke dyr som sprer pollen fra kakaoplanten som vi f\u00e5r sjokolade fra. Det hadde ikke forskerne heller f\u00f8r de plutselig begynte \u00e5 se n\u00e6rmere etter. Og tenk; det insektet som vi synes er aller mest irriterende er det som gj\u00f8r at vi f\u00e5r sjokolade; nemlig knotten. Tenk p\u00e5 det; Ingen knott, ingen sjokolade. Ta vare p\u00e5 insektene.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene tar ansvar for insektene v\u00e5re. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og tror du ikke vi fikk et aldri s\u00e5 lite forskerbes\u00f8k ogs\u00e5 s\u00e5nn helt p\u00e5 tampen. Beinekspert J\u00f8rgen Rosvold kom\u00a0 og fortalte litt om hvilke dyr beina barna fant p\u00e5 arkeologidagen var fra. Blant beina var det b\u00e5de hodeskaller, kn\u00e6r og overarmsbein, men ingen fra mennesker. Og bra var det, var det enkelte forskerspirer som mente. For hadde det v\u00e6rt menneskebein hadde det rett og slett blitt litt i ekleste laget.<\/p>\n

\"J\u00f8rgen<\/a>
J\u00f8rgen kan nesten alt som er \u00e5 vite om bein og fikk noen travle minutter da 18 forskerspirer kastet seg over ham med bein i blikket. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Men nok om det. Klokken 13.00 sto foreldre og familie og banket p\u00e5 og forskerspirene fikk selv vise familien sin alt det spennende vi har f\u00e5tt til i l\u00f8pet av de siste dagene. Og f\u00f8r vi visste ordet av det var uke 1 av sommerlarm unnagjort og 18 forskerspirer vandret ut av NTNU Vitenskapsmuseet med noen morsomme opplevelser, litt ny kunnskap og en pinnebie og insektshotell i bagasjen.<\/p>\n

God sommer og velkommen til neste ukes forskerspirer. Vi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te dere.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nMennesket og datering<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 30. juni 2016 19:02 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Dagen startet med samling p\u00e5 Vitenskapsmuseet. Deretter gikk vi samlet til Kunnskapssenteret (medisinsk museum) p\u00e5 St. Olavs hospital.<\/p>\n

\"Fremme<\/a>
Fremme p\u00e5 Kunnskapssenteret. Litt lek f\u00f8r alvoret begynner. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

P\u00e5 medisinsk museum m\u00f8tte vi Ivar og Henrik (patolog, stiller diagnoser) som fortalte om utstillingen med tema «Ung helse». Her fikk vi blant annet l\u00e6re om hvordan barn opplever sykehuset og hvilke sykdommer barn kan f\u00e5. I utstillingen kunne man pr\u00f8ve seg p\u00e5 kikkhullsoperasjon med perler. Det er ikke s\u00e5 enkelt som man skulle tro. Vi fikk ogs\u00e5 ta p\u00e5 et plastinert menneskehjerte, hvor v\u00e6ska er byttet ut med silikon slik at formen bevares.<\/p>\n

\"Hvordan<\/a>
Hvordan er det egentlig \u00e5 v\u00e6re barn p\u00e5 sykehus? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"\u00c5<\/a>
\u00c5 v\u00e6re kirurg er jammen ikke bare enkelt. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Slik<\/a>
Slik ser et menneskehjerte ut. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Neste stopp var Laboratoriesenteret. Her bes\u00f8kte vi disseksjonslaboratoriet og anatomisk samling. P\u00e5 anatomisk samling kunne vi se flere ekte organer fra mennesker og skjeletter av andre dyr for sammenligning. Vi fikk blant annet ta p\u00e5 menneskehjerter, hjerner, nyre og et hode delt p\u00e5 midten. Dette var litt ekkelt for mange, og flere mistet matlysten da dette var siste stopp f\u00f8r lunsj.Det er litt rart \u00e5 tenke p\u00e5 at vi alle sammen ser s\u00e5nn ut inne i oss.<\/p>\n

Etter lunsj gikk vi samlet til Nasjonallaboratoriet for datering p\u00e5 Gl\u00f8shaugen. Her m\u00f8tte vi Martin og Einar som fortalte oss mye vi ikke visste fra f\u00f8r. Gruppa ble delt i to, slik at vi fikk l\u00e6re om b\u00e5de datering med \u00e5rringer og datering ved hjelp av karbon-14. Vi l\u00e6rte for eksempel at en kald sommer vil lage en tynn \u00e5rring, mens en varm sommer vil lage en tykkere \u00e5rring, ettersom treet vokser mer n\u00e5r det er varmt. Og ved \u00e5 telle \u00e5rringer p\u00e5 et tre kan man finne ut n\u00f8yaktig hvor gammelt et tre er.<\/p>\n

\"Ved<\/a>
Ved \u00e5 telle \u00e5rringer kan man vite akkurat hvor gammelt et tre ble f\u00f8r det d\u00f8de og er man dateringsforsker kan man ogs\u00e5 finne ut akkurat n\u00e5r et tre levde. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Under omvisningen i 14C-laboratoriet m\u00f8tte vi Brunhilde; maskinen som teller antall karbon-14 i et materiale og som dermed finner ut hvor gammelt det er.<\/p>\n

\"Brunhilde<\/a>
Brunhilde er en kjempestor maskin som kan finne ut akkurat hvor gammel en gjenstand er, s\u00e5 lenge den tingen en gang har v\u00e6rt noe levende (bein, tre, kull, skinn osv.) Foto: Ingvils Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Tenk<\/a>
Tenk at forskere kan finne ut at det g\u00e5r an \u00e5 datere p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er ganske utrolig. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter bes\u00f8ket p\u00e5 Nasjonallaboratoriet tok vi bussen tilbake til museet hvor vi hadde en avsluttende samling. Vips s\u00e5 var dag 4 over. Bare en dag igjen f\u00f8r f\u00f8rste gjeng av \u00e5rets sommerlarmdeltagere er ferdig med uka si hos oss.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nBivoks, humlevoks, \u00f8revoks og andre naturlige ting<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 29. juni 2016 18:42 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

I dag reiste vi opp til Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseets egen oase av gr\u00f8nt i Trondheim by. Her skulle vi tilbringe dagen og l\u00e6re mer om naturen rundt oss, se p\u00e5 tr\u00e6r og blomster, g\u00e5 tur i hagen, gj\u00f8re et spennende eksperiment og ikke minst; l\u00e6re mer om humler i regi av humleekspert Tor Bollingmo og NTNU Vitenskapsmuseets Humlebuzz.<\/p>\n

P\u00e5 v\u00e5r vandring rundt i hagen s\u00e5 vi ikke bare humler, men ogs\u00e5 andre insekter. Vi fant likes\u00e5godt ut at vi skulle teste ut hva insekter liker best \u00e5 spise, s\u00e5 vi laget en ordentlig 7-retters middag og lot insektene velge fritt det de likte best. Var det sukkervann eller r\u00f8dvin? Kanskje honning eller banangr\u00f8t? Gj\u00e6ret fruktmos eller melon? Eller kanskje alle rettene blandet sammen?<\/p>\n

\"Spenningen<\/a>
Spenningen stiger. Hvem bes\u00f8ker matfatet? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Det ble uansett en veldig hyggelig vandring rundt i hagen og vi s\u00e5 b\u00e5de spennende tr\u00e6r og dyr. Noen av dyrene var faktisk litt i overkant spennende. M\u00e5kene var nemlig veldig interessert i oss da vi spiste lunsj og enkelte forskerspirer tok hylende dekning under et tre. ikke greit \u00e5 v\u00e6re naturforsker alts\u00e5…<\/p>\n

Humleekspert Tor Bollingmo m\u00f8tte oss ved en buss som har kledd seg ut som en humle; Humlebuzzen. Solbj\u00f8rg fortalte tidligere i dag om biene vi har boende p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i sommer. Hun fortalte at de produserer bivoks som de bygger hus av. Tor fortalte at det gj\u00f8r humlene ogs\u00e5. De lager humlevoks som de legger som et lokk over larvene i bolet, men hvor henter hun denne voksen da, spurte Tor. «Fra \u00f8rene», kommenterte en forskerspire, tydelig stolt over morsomheten.<\/p>\n

\"Tor<\/a>
Tor Bollingmo fortalte om b\u00e5de tai-chi, mammuter, \u00f8revoks og selvsagt ogs\u00e5 humler. Foto: Grethe Sundet haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Inne i Humlebuzzen hadde Tor to sm\u00e5 humlebol som vi kunne f\u00e5 se inni. der kravlet dronningen og d\u00f8trene hennes rundt og hadde det veldig travelt. Humlemennene derimot var ikke \u00e5 se. De flyr nemlig helst oppe i tr\u00e6rne hvor de spiser og slapper av. Den eneste jobben deres er \u00e5 f\u00e5 parret seg f\u00f8r de d\u00f8r om h\u00f8sten hele gjengen.<\/p>\n

\"Hvor<\/a>
Hvor er dronningen? Og hvordan kan man se forskjell p\u00e5 dronningen og d\u00f8trene hennes? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og s\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange humler selv. I den fine renessansehagen fant vi mange forskjellige typer humler. Det finnes nemlig 34 forskjellige arter humler og mange av disse finner vi ogs\u00e5 her i Trondheim. Har du noengang sett alle de vakre m\u00f8nstrene og fargene p\u00e5 humlene? De kan fortelle mye om hvilken art humla tilh\u00f8rer. Er det en steinhumle eller en \u00e5kerhumle eller kanskje en jordhumle?<\/p>\n

\"Det<\/a>
Det \u00e5 fange en humle er ikke s\u00e5 lett, men det \u00e5 artsbestemme dem var slett ikke s\u00e5 vanskelig, etter litt \u00f8velse. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Plutselig sto Tor der med en jordhumle i h\u00e5nden. Tenk at det g\u00e5r an! \u00c5 holde en humle. Humla var sint og irritert over \u00e5 bli holdt fast og pr\u00f8vde forgjeves \u00e5 stikke, men stakkaren hadde visst glemt at han var en han. Det er nemlig bare damene i humleverdenen som har brodd.<\/p>\n

\"Visste<\/a>
Visste du at det er bare damehumlene som har brodd? Tor fortalte at humler med gul tr\u00f8nderbart er hannhumler og kan trygt holdes. Hvis man er t\u00f8ff nok… Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og med ett var ogs\u00e5 denne dagen over. Bussen tok oss med tilbake til museet igjen og n\u00e5 er vi klare for nok en spennende dag, men vi sa ikke ha det til humlene f\u00f8r vi str\u00f8k den over pelsen og sa p\u00e5 gjensyn.<\/p>\n

\"H\u00f8ydepunktet<\/a>
H\u00f8ydepunktet for mange var da man fikk kose p\u00e5 den myke humlepelsen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n<\/div>\n
Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nGrav deg ned i tide<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 28. juni 2016 16:42 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Ja, for i dag har vi virkelig gravd oss ned i Trondheims historie, b\u00e5de i direkte og i overf\u00f8rt betydning. Vi har nemlig hatt arkeologidag og har virkelig f\u00e5tt innblikk i arkeologiens verden.<\/p>\n

Vi har v\u00e6rt p\u00e5 byvandring i byen v\u00e5r. Vi har sett hvor folk bodde og hvor de ble begravd n\u00e5r de d\u00f8de. Vi har vandret i kaupmannastrete og tenkt p\u00e5 hvordan det kunne ha sett ut i handelsgata for 800 \u00e5r siden. Og noe av det artigste var at vi faktisk fikk bes\u00f8kt arkeologene som graver p\u00e5 Torvet for \u00e5 finne ut hvordan livet i Trondheim var for lenge siden.<\/p>\n

\"Ivrige<\/a>
Ivrige sommerlarmdeltakere p\u00e5 byvandring. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

P\u00e5 Torvet m\u00f8tte vi Ian Reed og Julian Cadamarteri som jobber i NIKU. De kunne fortelle om hvordan de graver og hva de har funnet. Tenk at noen av arkeologene akkurat i dag satt og gravde i en mange hundre \u00e5r gammel utedo. Det er heldigvis ikke bare b\u00e6sj de finner p\u00e5 Torvet. De viste oss gamle mynter, krittpiper og bein fra middagene til menneskene som bodde her f\u00f8r oss. Det er litt rart \u00e5 tenke p\u00e5 at hver gang vi g\u00e5r over Torget g\u00e5r vi akkurat der det har g\u00e5tt mennesker i mange hundre \u00e5r f\u00f8r oss.<\/p>\n

\"Arkeolog<\/a>
Arkeolog Ian Reed viser frem funn fra Torvet. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Det kuleste med \u00e5 l\u00e6re er \u00e5 gj\u00f8re selv. Derfor sto jubelen i taket da forskerspirene fikk vite at i dag skulle de ikke bare se andre grave, men de skulle ogs\u00e5 grave selv. Under utgravningen p\u00e5 folkebibliotekstomta for over 35 \u00e5r siden ble det nemlig s\u00e5 travelt for arkeologene at de ikke rakk \u00e5 grave gjennom all jorda. Noen snedige arkeologer fant derfor p\u00e5 at de skulle f\u00e5 kj\u00f8rt bort noen lass av jorden arkeologene ikke rakk \u00e5 grave i og gjemme denne den et hemmelig sted.<\/p>\n

N\u00e5 f\u00e5r imidlertid vi lov til \u00e5 hente noe av jorda og sommerlarmdeltakerne er derfor de aller f\u00f8rste som graver i den. Og gjett om det er spennende da! Kan det v\u00e6re vikingsverd man finner? Eller kanskje en birkebeiner? Eller rett og slett en diger gullring?<\/p>\n

\"Finner<\/a>
Finner man noe spennende, tro? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi fant desverre ingen av delene i dag, men vi fant riktig s\u00e5 fine ting likevel. For det f\u00f8rste har vi funnet ut at folk i Trondheim alltid har v\u00e6rt glad i mat. Vi fant nemlig hauger og lass av dyrebein. B\u00e5de fra fisk og pattedyr. I tillegg fant vi en nydelig krittpipestilk med fine dekorasjoner. Og som om ikke det var nok dukket det ogs\u00e5 opp en del av en kam. Kanskje er akkurat denne kammen brukt for \u00e5 f\u00e5 bukt med hodelus i forgangen tid. Helt mot slutten av dagen dukket det opp et interessant lite sk\u00e5r av keramikk. Kunne det v\u00e6re gammelt, tro? N\u00e5 gleder vi voksne oss bare til \u00e5 fortelle finneren i morgen at keramikkbiten hun fant er hele 300-400 \u00e5r gammel. Det er ikke verst.<\/p>\n

\"En<\/a>
En krittpipestilk, en keramikkbit fra 16-1700-tallet og en beinkam. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Er det rart man er omringet av blide og interesserte forskerspirer med slike kule opplevelser. Selv det \u00e5 vaske (riktignok arkeologiske funn og ikke rommet sitt) blir jo spennende i slike stunder.<\/p>\n

\"Blide<\/a>
Blide funnvaskere. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi summer videre i sommerlarmaktivitetene i morgen. F\u00f8lg med.<\/p>\n

\"Skitne,<\/a>
Skitne, men glade arkeologhender. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n<\/div>\n
Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nEn introduksjon til alt<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 28. juni 2016 08:36 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Da var vi endelig i gang med \u00e5rets f\u00f8rste sommerlarmuke og vi har m\u00f8tt en haug hyggelige unger klar til dyst.<\/p>\n

I 5 hele dager skal vi leke, l\u00e6re og oppleve museet, byen v\u00e5r og forskningsomr\u00e5der utenfor selve Vitenskapsmuseet og f\u00f8rste dag ble dermed viet til en introduksjon av alt; taksidermi, arkeologi og biologi.<\/p>\n

Etter at alle forskerspirene var utstyrt med v\u00e5re spesialdesignede elgskjorter, navn var sagt og gjentatt noen ganger og regler for uken gjennomg\u00e5tt f\u00f8k vi rett avg\u00e5rde til spennende steder.<\/p>\n

\"Utstoppet<\/a><\/p>\n

Vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8ke taksidermisten Per G\u00e4tzschmann som kunne fortelle om hvordan man stopper ut et dyr. Hva putter man inn i et skinn n\u00e5r beina, kj\u00f8ttet og innvollene er tatt ut? Er det bomull? Per kunne lett oppklare dette. F\u00f8r brukte man b\u00e5de treull og andre ting for \u00e5 f\u00e5 dyret til \u00e5 ligne et dyr. I dag er det plaststoff som formes og kles p\u00e5.<\/p>\n

Lise Mariann tok ungene opp for \u00e5 se p\u00e5 den forhistoriske utstillingen der barna fikk skikkelig n\u00e6rkontakt med ekte arkeologiske gjenstander. Det er ikke alle som kommer p\u00e5 museet som f\u00e5r lov til \u00e5 ta p\u00e5 en ekte steinalder\u00f8ks eller stryke forsiktig over et ekte vikingsverd, men det f\u00e5r faktisk sommerlarmgjengen v\u00e5r.<\/p>\n

Etter en aldri s\u00e5 liten lunsj var inntatt tok vi med oss insektforsker Torbj\u00f8rn Ekrem ned til Ilabekken hvor vi lette etter b\u00e5de vann- og luftinsekter. Forskrekkete utrop og gledeshyl l\u00f8d over hele enga da 18 forskerspirer begeistret lot nysgjerrigheten ta fullstendig overh\u00e5nd.<\/p>\n

\"Det<\/a><\/p>\n

«Dette er bare s\u00e5 sinnsykt kult! Tenk at det finnes S\u00c5 mange levende ting nedi en bekk!» var en forskerspires konklusjon da han kikket ned p\u00e5 yrende liv i karet han hadde fylt med det som f\u00f8rst s\u00e5 ut til \u00e5 bare v\u00e6re gj\u00f8rme og vann.<\/p>\n

En ekte forsker kan imidlertid ikke gi seg med \u00e5 bare finne saker og ting. Her m\u00e5 det ogs\u00e5 forskes. Da vi kom tilbake til museet igjen fortalte Torbj\u00f8rn mer om det han synes er det kuleste \u00e5 forske p\u00e5, nemlig fj\u00e6rmygg. Vet du hvorfor fj\u00e6rmyggen kalles fj\u00e6rmygg? Det er fordi guttefj\u00e6rmyggen har det som ligner mest p\u00e5 en fj\u00e6r p\u00e5 nesen. Tenk det, du! Naturen er jammen rar.<\/p>\n

\"Sm\u00e5<\/a><\/p>\n

Jubel og begeistring ble det ogs\u00e5 da forskerspirene fikk se p\u00e5 insektene sine i mikroskop mot slutten av dagen. Med skrekkblandet fryd s\u00e5 de sm\u00e5 larver forandre seg til sv\u00e6re monster under mikroskoplinsen.<\/p>\n

N\u00e5 er vi klare til dag 2 av sommerlarmuken. Mon tro hva denne dagen vil bringe.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nHei p\u00e5 dere<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 23. juni 2016 17:13 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Er dere klare? F\u00f8rstkommende mandag st\u00e5r vi klare til \u00e5 m\u00f8te en haug glade og spente forskerspirer i sommermodus. Vi p\u00e5 den andre siden er akkurat like spente p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te denne glade gjengen.<\/p>\n

Men det \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange nye og fremmede fjes p\u00e5 en gang er ikke alltid like lett. Man kan jo rett og slett bli litt nerv\u00f8s av mindre, s\u00e5 n\u00e5 vil vi presentere oss voksne som skal v\u00e6re sammen med dere slik at dere i alle fall kjenner noen av oss litt f\u00f8r dere kommer.<\/p>\n

Her er vi:<\/p>\n

Solbj\u00f8rg<\/h4>\n

\"Solbj\u00f8rg,<\/a>Solbj\u00f8rg er biolog og jobber som museumspedagog. Mange av dere har kanskje m\u00f8tt Solbj\u00f8rg f\u00f8r n\u00e5r dere har bes\u00f8kt Vitenskapsmuseet med klassen deres.<\/p>\n

Hva er…?<\/strong><\/p>\n

…yndlingsfargen din, Solbj\u00f8rg?
\nR\u00f8d eller gul
\n…yndlingsdyret ditt?
\nKatt
\n…yndlingsblomsten din?
\nSolsikke
\n…det beste med jobben din?
\n\u00c5 f\u00e5 snakke om natur og kultur.
\n…det beste med sommeren?
\n\u00c5 v\u00e6re ute i naturen og plukke blomster.<\/p>\n

Lise Mariann<\/h4>\n

\"Lise<\/a>Lise Mariann er arkeolog og jobber som museumspedagog og arrangementskoordinator. Lise Mariann m\u00f8ter mange klasser som kommer p\u00e5 museet for \u00e5 l\u00e6re om arkeologi. Har du sett henne?<\/p>\n

Hva er…?<\/strong><\/p>\n

…yndlingsfargen din, Lise Mariann?
\nOrange og bl\u00e5
\n…yndlingsdyret ditt?
\nKattepuser i alle fasonger. Huskatter og l\u00f8ver og tigre og gauper og…
\n…yndlingsblomsten din?
\nForglem-meg-ei
\n…det beste med jobben din?
\nN\u00e5r jeg f\u00e5r noen til \u00e5 synes arkeologi er akkurat like kult som det jeg synes det er.
\n…det beste med sommeren?
\n\u00c5 v\u00e6re sammen med familien min hele dagen og sitte p\u00e5 stranda og lukte p\u00e5 sj\u00f8lukta.<\/p>\n

Ingvild<\/h4>\n

\"Ingvild.\"<\/a>Dette er Ingvild. Hun studerer arkeologi og holder p\u00e5 \u00e5 skrive en mastergrad om . I tillegg har hun jobbet sammen med Solbj\u00f8rg og Lise Mariann med \u00e5 snakke med barna som kommer p\u00e5 museet.<\/p>\n

Hva er…?<\/strong><\/p>\n

…yndlingsfargen din, Ingvild?
\nGr\u00f8nn
\n…yndlingsdyret ditt?
\nEsel. Spesielt esler som lever i Andesfjellene. De har nemlig ekstra langt h\u00e5r.
\n…yndlingsblomsten din?
\nLiljer
\n…det beste med det du studerer?
\n\u00c5 finne ut ting vi ikke visste fra f\u00f8r.
\n…det beste med sommeren?
\n\u00c5 spise norske jordb\u00e6r ute p\u00e5 gresset.<\/p>\n

Grethe<\/h4>\n

\"Grethe\"<\/a>Og s\u00e5 er det Grethe. Grethe er ferdigutdannet marinbiolog og jobber n\u00e5 med vitenskapsmuseets marine samlinger.<\/p>\n

Hva er…?<\/strong><\/p>\n

…yndlingsfargen din, Grethe?
\nRosa
\n…yndlingsdyret ditt?
\nPingvin
\n…yndlingsblomsten din?
\nR\u00f8dsildre
\n…det beste med det du studerer?
\n\u00c5 l\u00e6re nye ting om naturen.
\n…det beste med sommeren?
\nAt man kan v\u00e6re ute hele tiden og at man kan bade i sj\u00f8en.<\/p>\n

S\u00e5 n\u00e5 gleder vi oss bare til \u00e5 m\u00f8te deg og finne ut hva du liker best.<\/p>\n

Velkommen til Sommerlarm 2016.<\/strong><\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nDet begynner \u00e5 n\u00e6rme seg n\u00e5<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 13. juni 2016 08:53 : 2016<\/a>, Uncategorized @nb<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

\"DSCF0484\"<\/a>Begynner dere \u00e5 bli spente p\u00e5 hva som skal skje i sommerlarmuken?<\/p>\n

Vi voksne som skal v\u00e6re sammen med dere gleder oss veldig til \u00e5 m\u00f8te hver og en av dere og har satt sammen et spennende program med mange forskjellige aktiviteter. Dette er programmet for dagene dere er sammen med oss:<\/p>\n

Mandag<\/strong>: Vi blir kjent med museet og det \u00e5 forske. Hvem jobber p\u00e5 museet og hva gj\u00f8r de? Vi bes\u00f8ker og f\u00e5r bes\u00f8k av forskere og avslutter med en egen forskeroppgave ved Ilabekken.<\/p>\n

Tirsdag<\/strong>: Arkeologidag. Hvordan jobber en arkeolog? Barna f\u00e5r v\u00e6re arkeologer for en dag og grave i ekte middelalderjord som ingen arkeologer har g\u00e5tt gjennom f\u00f8r. Vi g\u00e5r p\u00e5 byvandring i middelalderbyen v\u00e5r og bes\u00f8ker arkeologene som graver p\u00e5 Torvet.<\/p>\n

Onsdag<\/strong>: Tur til Botanisk hage p\u00e5 Ringve. NTNU Vitenskapsmuseet har en egen hage og her foreg\u00e5r det mye spennende. Vi unders\u00f8ker blomster, tr\u00e6r og insekter og f\u00e5r bes\u00f8k av humleekspert Tor Bollingmo som skal l\u00e6re oss mer om humler.<\/p>\n

Torsdag<\/strong>: Vi bes\u00f8ker nasjonallaboratoriene for datering p\u00e5 Gl\u00f8shaugen og medisinsk fakultet p\u00e5 \u00d8ya.<\/p>\n

Fredag<\/strong>: Vi avslutter uka med vitenskapelige formingsaktiviteter, kunnskapsl\u00f8ype i museets utstillinger og vi lager utstilling om det vi har opplevd gjennom uka. Til slutt tar vi imot foreldre og familie til h\u00f8ytidelig avslutning klokken 13.00.<\/p>\n

Vi har enda noen sv\u00e6rt f\u00e5 plasser igjen dersom akkurat du som leser dette er en 10-12 \u00e5r gammel forskerspire eller om du vet om noen som passer denne beskrivelsen. Mer informasjon om program og p\u00e5melding finner du p\u00e5 denne lenken<\/a>.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nKlart for p\u00e5melding<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 15. april 2016 08:42 : 2016<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

\"Forskerspirer<\/a>Hei alle sammen!<\/p>\n

Da tenker vi at det sitter en haug forskerspirer rundt omkring og bare gleder seg til sommerferie og sommerlarm. N\u00e5 starter p\u00e5meldingen til 5 flotte dager for deg som er 10-12 \u00e5r.<\/p>\n

Her blir det spennende\u00a0bes\u00f8k i Vitenskapsmuseets egne lokaler, arkeologisk utgraving i ekte middelalderjord, biologiekskursjoner i n\u00e6romr\u00e5det, bes\u00f8k\u00a0ved forskningsmilj\u00f8 ved NTNU, eksperimenter og lek i utstillingene og parken. Sommerklubben foreg\u00e5r alts\u00e5 b\u00e5de utend\u00f8rs og innend\u00f8rs . Varighet fra\u00a0kl. 9:00 \u2013 14:00 hver dag.<\/strong><\/p>\n

Dere velger hvilken av de to aktuelle ukene deres forskerspire vil delta og bruker p\u00e5meldingskjemaet vi har lenket til i informasjonen nedenfor for \u00e5 skrive dere opp p\u00e5 listen v\u00e5r.<\/p>\n

Viktig informasjon:<\/strong><\/p>\n

Dato: <\/strong>Uke 26: 27. juni-1. juli (fullbooket<\/span>) og Uke 27<\/strong>: 4. – 8. juli (f\u00e5 plasser igjen<\/span>). Max 20 deltakere per uke.
\nPris:<\/strong> Kr 1100,- per person (s\u00f8skenmoderasjon kr 800).<\/p>\n

Lunsj:<\/strong> Museet stiller med lunsj og frukt hver dag. Det blir enkel servering av br\u00f8dskiver med vanlig p\u00e5legg, juice, melk og saft. Husk \u00e5 melde fra om matallergi i p\u00e5meldingsskjemaet!<\/p>\n

Program: <\/strong>Detaljert program vil dukke opp i bloggen senere n\u00e5r alle detaljer er p\u00e5 plass.<\/p>\n

P\u00e5melding: <\/strong>For p\u00e5melding fyller du inn dette skjemaet<\/a>. Du vil deretter f\u00e5 en bekreftelse per e-post.<\/p>\n

Vi gleder oss til \u00e5 h\u00f8re fra dere! Kj\u00f8r p\u00e5melding!<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n
«<\/span> Page 1<\/a> »<\/span><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":91,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":"","_members_access_role":[],"_members_access_error":""},"class_list":["post-1823","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1823","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/users\/91"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1823"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1823\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1837,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1823\/revisions\/1837"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1823"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}