{"id":1703,"date":"2015-05-11T10:33:47","date_gmt":"2015-05-11T08:33:47","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/?page_id=1703"},"modified":"2015-05-12T13:59:13","modified_gmt":"2015-05-12T11:59:13","slug":"2015-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/2015-2\/","title":{"rendered":"2015"},"content":{"rendered":"\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nSnipp, snapp snute…<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 3. juli 2015 23:13 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Da var siste dag p\u00e5 Sommerlarm for 2015 over og vi har hatt en herlig avslutningsdag sammen med 20 hyggelige barn og en haug foreldre, s\u00f8sken og annen familie.<\/p>\n

Vi har laget egne helleristninger der vi brukte av kunnskapen Heidrun Stebergl\u00f8kken l\u00e6rte oss p\u00e5 mandag. For bergkunst fra forskjellige tider kan se veldig forskjellig ut. Visste du at n\u00e5r bergkunstforskere ser en helleristning av en elg er de ganske sikre p\u00e5 at den ble laget i steinalderen mens om forskeren ser en helleristning som er formet som et h\u00e5ndavtrykk h\u00f8rer den mest sannsynlig til bronsealderen?<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene er i gang med \u00e5 lage sine egne helleristninger. Her blir det spennende motiver. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Med alt det forhistoriske i utstillingen Midt-Norges forhistorie er det ikke rart om man g\u00e5r litt berserk innimellom.<\/p>\n

\"Arne<\/a>
Arne g\u00e5r berserk med viking\u00f8ksa. Hjelp! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 brukt av fysikkkunnskapen fra i g\u00e5r n\u00e5r vi laget oss raketter med luft som brennstoff (det kunne de ha l\u00e6rt av p\u00e5 NASA…). Dette er er fysikk i praksis. Og kjempeg\u00f8y!<\/p>\n

\"Klar,<\/a>
Klar, ferdig, skyt! Hvem har bygget den kraftigste raketten? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter aktiviteter og lunsj tok vi imot foreldre, s\u00f8sken og annen familie som gjerne ville se hva forskerspirene hadde drevet med de siste dagene. Forskerspirene har nemlig ordnet utstilling med alle de spennende aktivitetene representert.<\/p>\n

\"Her<\/a>
Her fant gjestene beviser for at vi ikke har ligget p\u00e5 latsiden denne uka. Utstillingsbordene var fulle av spennende eksperimenter og byggverk. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Men s\u00e5 er det jo slik at all skole ender med EKSAMEN! Selv om gispet fra forskerspirer og foreldre var h\u00f8yt og sjokkert viste det seg at dette slett ikke var s\u00e5 vanskelig som en f\u00f8rst trodde. Ved hjelp av quizplattformen Kahoot!, utviklet gjennom forskning ved NTNU, fikk vi testet og bekreftet at forskerspirene har l\u00e6rt mange og spennende ting gjennom en kort, men begivenhetsrik uke. Og jammen vanket det ikke premier ogs\u00e5. Slikt kan en like.<\/p>\n

\"Her<\/a>
Her ble det premier til alle, men de st\u00f8rste medaljene gikk til vinneren Helene og gutta p\u00e5 2. plass, Thomas og Marius. Foto: Astrid Kviseth og Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og etter kaffe, saft, is, eksamen og h\u00f8ytidelig diplomutdeling var Sommerlarm over for denne gang og vi \u00f8nsker dere en riktig hyggelig sommer!<\/p>\n

\"4<\/a>
4 slitne, men forn\u00f8yde sommerlarmledere ber\u00f8mmet seg selv med diplom og en pust i bakken etter 2 sonmmerlarmuker. Vi sees snart igjen, forskerspirer! Foto: Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi sees!<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nEdderkopper, vann, lys og lyd<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 2. juli 2015 20:05 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Det er nest siste dag p\u00e5 sommerlarm 2015 og i dag har forskerspirene f\u00e5tt bryne seg p\u00e5 fysikkens verden p\u00e5 Gl\u00f8shaugen.<\/p>\n

Fysikk er egentlig et veldig vanskelig begrep, for hvordan skal en kunne fatte og bekripe disse usynlige lovene som gjelder oss alle eller de mange bittebittesm\u00e5 stoffene som suser rundt omkring og som gj\u00f8r at verden fungerer slik vi er vant til? Det er ikke bare lett.<\/p>\n

Heldigvis fikk vi bes\u00f8ke skolelaboratoriet p\u00e5 Gl\u00f8shaugen som hadde ordnet en fysikkl\u00f8ype der vi fikk bryne oss p\u00e5 rare og spennende fenomener.<\/p>\n

\"Elektronikk<\/a>
Elektronikk bygger p\u00e5 mange av fysikkens prinsipper. Og gjett om det er spennende \u00e5 lage sin egen skumle edderkopp med lysende \u00f8yne da! Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"G\u00e5r<\/a>
G\u00e5r det egentlig an \u00e5 se lyd og h\u00f8re lys? Ja, det g\u00e5r faktisk an. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Magneter<\/a>
Magneter er spennende. Tenk hvor mye rart magneter kan hjelpe oss med. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Hva<\/a>
Hva skjer dersom en bl\u00e5ser en ball opp i lufta ved hjelp av et suger\u00f8r eller en f\u00f8ner? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Hvordan<\/a>
Hvordan kan det ha seg at vannet p\u00e5 mynten legger seg som i en boble? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Noen<\/a>
Noen ganger er man bare s\u00e5 kule! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter at fysikkl\u00f8ypa var unnagjort tok vi oss en tur til Nasjonallaboratoriet for datering der vi fikk vite hvordan arkeologene kan vite at beinet eller b\u00e5let de nettopp har gravd opp er fra steinalderen eller middelalderen. Det hele avgj\u00f8res ved \u00e5 teste C14-niv\u00e5et i gjenstanden en vil ha testet. Og for \u00e5 finne ut av det m\u00e5 en pr\u00f8ve gjennom en diger maskin ved navn Brunhilde. Dette er en sv\u00e6rt komplisert prosess som forskerspirene fikk innblikk i idag. «Tenk s\u00e5 glupe de som fant p\u00e5 dette var da!», utbr\u00f8t en forskerspire imponert etter rundturen.<\/p>\n

\"Akselerator-massespektrometret<\/a>
Akselerator-massespektrometret Brunhilde finner ut av hvor gamle arkeologenes funn er. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi fikk ogs\u00e5 h\u00f8re litt mer om hvordan forskere kan finne ut n\u00f8yaktig hvor gammel for eksempel en brygge eller en stavkirke kan v\u00e6re med \u00e5 telle og sammenligne \u00e5rringer i t\u00f8mmerstokkene bryggen eller kirken er bygget av.<\/p>\n

\"For<\/a>
For hvert \u00e5r blir det en ny \u00e5rring p\u00e5 treet. Hvor gammelt er dette treet? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter en lang og begivenhetsrik dag tok vi beina fatt og trasket nedover til museet i solskinnet. Og varme og slitne forskerspirer avsluttet dagen med en deilig ispinne. Fullt fortjent og noe alle forskere kan trenge innimellom.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nArkeologisk gj\u00f8rmebad<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 1. juli 2015 21:24 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

N\u00e5r man bor i Tr\u00f8ndelag er det bare \u00e5 innse at en kan ikke alltid v\u00e6re like heldig med v\u00e6ret. I dag var vi mer p\u00e5 sv\u00f8mmetur p\u00e5 t\u00f8rt land enn p\u00e5 g\u00e5tur, men lot forskerspirene dette g\u00e5 ut over hum\u00f8ret? Nei, ikke i det hele tatt. Dagens aktiviteter ble gjennomf\u00f8rt med smil, entusiasme og glede. Slikt kan man like.<\/p>\n

\"G\u00f8rrskitne,<\/a>
G\u00f8rrskitne, men like blide. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

S\u00e5 hva gjorde vi egentlig i dag? I dag var det arkeologidag, noe forskerspirene har gledet seg til i flere dager. De hadde nemlig h\u00f8rt om at de skulle f\u00e5 grave i ekte middelalderjord som ingen arkeologer noengang hadde sett gjennom. S\u00e5nt M\u00c5 jo bare bli spennende.<\/p>\n

\"Her<\/a>
Her ble det funnet b\u00e5de det ene og det andre av spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og spennende ble det. Litt gj\u00f8rme og klin ble det og veldig v\u00e5te forskerspirer, men det ble ogs\u00e5 hauger av middelaldermiddagsrester (les: dyrebein), keramikk i flere farger og fasonger, gevir og nagler. Og s\u00e5 isopor da. Etter \u00e5 ha konferert litt sammen fant imidlertid forskerspirene ut at den isoporen m\u00e5 ha falt ned i jorda da den ble flyttet for isopor kunne simpelten ikke ha eksistert i middelalderen. Godt resonert, forskerspirer!<\/p>\n

Vi fikk ogs\u00e5 tid til byvandring i \u00f8sende regn, men hva gj\u00f8r vel litt regn n\u00e5r en kan l\u00e6re om hvordan byen v\u00e5r startet og bes\u00f8ke en spennende krypt samt bes\u00f8ke NTNU Vitenskapsmuseets egen middelalderutstilling og se akkurat slike gjenstander som ble funnet der middelalderjorda v\u00e5r er hentet fra.<\/p>\n

Etter tur og utgraving i v\u00e5te omgivelser var det godt \u00e5 komme inn for \u00e5 vaske, m\u00e5le og forske p\u00e5 funn og risse sin egen runepinne.<\/p>\n

\"Runepinnerissing<\/a>
Runepinnerissing er en herlig t\u00f8rr og varm aktivitet. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

I dag har vi l\u00e6rt f\u00f8lgende om det \u00e5 v\u00e6re arkeolog:
\n* Det er lurt \u00e5 ha med seg regnjakke
\n* Hvite sko og sokker er en heller d\u00e5rlig ide.
\n* Selv den minste lille beinbit kan fortelle store ting.
\n* Selv i moderne Trondheim finnes det spor av middelalderbyen.
\n* En m\u00e5 ha litt fantasi for \u00e5 v\u00e6re arkeolog<\/p>\n

Men selv om det \u00e5 v\u00e6re arkeolog kan v\u00e6re en skitten jobb er det viktig \u00e5 bevare litt glamour i arkeologien ogs\u00e5:<\/p>\n

\"Rosa<\/a>
Rosa negler og arkeologi! God miks! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n<\/div>\n
Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nFluffy skapninger i Ringve botaniske hage<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 30. juni 2015 20:17 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Vi var litt spente n\u00e5r vi la ut p\u00e5 tur mot Ringve Botaniske hage i dag. Vi skulle delta p\u00e5 humleskole med humleekspert Tor Bollingmo og humler er ikke veldig begeistret for regn. Vi dro imidlertid med friskt mot og regnet uteble nesten fullstendig, humlene zzzzzummet rundt oss og vi koste oss veldig p\u00e5 tur.<\/p>\n

En stor del av jobben til forskere er \u00e5 observere det som foreg\u00e5r rundt deg. \u00c5 observere betyr nemlig \u00e5 konsentrere seg hardt om en ting og se, notere og studere det du har valgt som tema. I dag observerte vi humler og andre insekter p\u00e5 n\u00e6rt hold.<\/p>\n

\"N\u00e5r<\/a>
N\u00e5r man legger ut forskjellig typer mat kan man for eksempel observere hva insekter liker best \u00e5 spise. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Har du noengang\u00a0tenkt p\u00e5 hvor mange forskjellige typer humler som finnes? Bare i Norge finnes det 35 humlearter. Disse kan skilles p\u00e5 fargene og plassering av farger. For eksempel er jordhumla to gule b\u00e5nd mens steinhumla er svart med orange rumpe. Tenk p\u00e5 det neste gang du ser en humle som surrer i en busk.<\/p>\n

\"Vi<\/a>
Vi observerer humlene. Hvor mange er de? Hvilke blomster liker de? Og hvordan ser de ut? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Forskerspirene fikk ogs\u00e5 i oppgave \u00e5 finne ut hvilke blomsterfarger som fungerer best for \u00e5 lokke humla til seg. Resultatet var tydelig. Humler elsker lilla! Blomstene har utviklet seg gjennom millioner av \u00e5r og bruker n\u00e5 vakre farger, fuft og form til \u00e5 lokke til seg flest mulig insekter som kan hjelpe til med \u00e5 spre pollen. Tor Bollingmo fortalte at blomstene p\u00e5 mange m\u00e5ter er som naturens egne reklameplakater.<\/p>\n

\"Konklusjonen<\/a>
Konklusjonen var klar. Humler digger lilla, rosa og bl\u00e5. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Har du noengang sett sm\u00e5 orange klumper p\u00e5 beina til humlene. Da har du sett en flittig hunnhumle som har samlet store pollenballer som hun skal ta med seg til humlebolet. Dersom humla ikke har pollenklumper p\u00e5 beina har du enten sett en hunnhumle som nettop har begynt arbeidsdagen eller kanskje hun akkurat har v\u00e6rt i bolet med en ladning pollen eller kanskje du har m\u00f8tt p\u00e5 en hannhumle. Hannhumlene arbeider nemlig ikke i det hele tatt. S\u00e5nt overlater de til damene. «Herlig», skr\u00e5ler forskerspirene (forskerspirene av hannkj\u00f8nn i alle fall).<\/p>\n

\"Henrik<\/a>
Henrik har fanget en humle med hauger av pollen p\u00e5 bakbeina. Dette er nok en veldig flittig humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Det mest spennende i l\u00f8pet av dagen var kanskje det som en av gruppene opplevde. Det viste seg nemlig da alle forskerspirene fikk fange sin egen humle for \u00e5 artsbestemme den at en av gutta hadde fanget en hannhumle. Siden hannhumler ikke har brodd og derfor ikke kan stikke fikk alle forskerspirene pr\u00f8ve \u00e5 stryke den lille kosebamsen. Tenk at en humle kan dirre s\u00e5 mye og s\u00e5 rart at den er s\u00e5 myk som en liten pusekatt.<\/p>\n

\"\u00c5h,<\/a>
\u00c5h, s\u00e5 skummelt, artig og urspennende! Tenk \u00e5 f\u00e5 kose p\u00e5 en humle! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter en lang og innholdsrik dag reiste vi tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet med masse ny kunnskap og erfaringer i ryggsekken.<\/p>\n

\"Selv<\/a>
Selv forskerspirer m\u00e5 slappe av og t\u00f8yse i sommersola. Et lokk med lupe blir for eksempel nydelige briller\u2026 Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n<\/div>\n
Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nDet er mye rart en kan forske p\u00e5…<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 29. juni 2015 19:47 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Ny uke og nye muligheter. I dag tok vi imot 20 nye forskerspirer som skal v\u00e6re sammen med oss i 5 dager for \u00e5 finne ut litt om biologi, litt om arkeologi og litt om fysikk og mye om hvordan det er her p\u00e5 Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

Mandagene bruker vi til akkurat dette. Hvordan er det egentlig p\u00e5 Vitenskapsmuseet? Hva gj\u00f8r de som jobber her? Og hva kan man egentlig forske p\u00e5?<\/p>\n

Inne p\u00e5 museet er det spennende saker. En kan klatre opp i en t\u00f8nne og speide ut over mange spennende dyr fra innland og utland. Tenk at elgen og neshornfuglen bruker samme teknikk for \u00e5 fl\u00f8rte med damene. «Se p\u00e5 meg da! Jeg har de st\u00f8rste, kuleste utvekstene p\u00e5 hodet! Bli forelsket i meg da!», forteller de.<\/p>\n

\"O\u00b4hoi!<\/a>
O\u00b4hoi! Rart dyr i sikte! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Noen dyr bor oppe i taket p\u00e5 museet. Tenk at den digre kjempeblekkspruten som henger i taket er en kopi av en kjempeblekksprut som drev i land p\u00e5 Ranheim<\/a> for lenge\u00a0siden. Det er rart, det!<\/p>\n

\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet er det til og med spennende ting i taket! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og s\u00e5 er det jo s\u00e5nn da, at der det er dataspill, der samles gutta boys. Da er det jo fint at en kan l\u00e6re litt om hjerneforskning med det samme.<\/p>\n

\"Gutta<\/a>
Gutta boys spiller dataspillet om den lille labrotta som pr\u00f8ver \u00e5 huske veien til osten. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Men det rareste som finnes p\u00e5 museum er kanskje de som jobber der. Tenk at det g\u00e5r an \u00e5 jobbe med s\u00e5 mye rart og tenke ut s\u00e5 mange lure tanker.<\/p>\n

Per G\u00e4tzschmann\u00a0stopper ut dyr p\u00e5 museet. «Er ikke det ganske blodig da?», sp\u00f8r forskerspirene. Kult er det i alle fall. Tenk at man kan forme skum som dyr, kle p\u00e5 dem og vips kan alle som kommer p\u00e5 museet se hvordan ville dyr ser ut p\u00e5 n\u00e6rt hold.<\/p>\n

\"Det<\/a>
Det er nesten som man er kunstner n\u00e5r man stopper ut dyr. Figurene m\u00e5 formes, settes p\u00e5 en fin base, spraymales og poseres. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Torbj\u00f8rn Ekrem forsker p\u00e5 fj\u00e6rmygg! Tenk at for \u00e5 skille artene fra hverandre m\u00e5 man studere dem p\u00e5 ekstra n\u00e6rt hold. En m\u00e5 kanskje studere rompene deres eller til og med studere genene deres for \u00e5 skille dem fra hverandre. «\u00c6sj!», sier forskerspirene og ler.<\/p>\n

\"Ser<\/a>
Ser du forskjell p\u00e5 fj\u00e6rmyggrompene? Det klarte i alle fall forskerspirene p\u00e5 Sommerlarm. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Torkild Bakken forsker p\u00e5 nakensnegler i havet. Han er nemlig marinbiolog og digger alt det vi kan finne nede i dypet. Og der bor det nakensnegler. Noen er fantastisk fargerike, noen er litt mer ordin\u00e6re i fargen. Det rareste er kanskje at hver nakensnegle er b\u00e5de han og hun samtidig. «Men kan de da lage barn med seg selv?», spekulerer forskerspirene.<\/p>\n

\"Visste<\/a>
Visste du at nakensnegler ikke trenger hus slik som andre snegler. De beskytter seg p\u00e5 samme m\u00e5te som brennmaneter. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Til sist f\u00e5r vi bes\u00f6k av arkeolog Heidrun Stebergl\u00f8kken. Det hun synes er mest interessant \u00e5 forske p\u00e5 er bergkunst. Tenk at folk for flere tusen \u00e5r siden hugget inn bilder i berg og stein. Hvorfor gjorde de egentlig det? «Det blir akkurat som en magisk ramme til fortiden», dr\u00f8mmer forskerspirene.<\/p>\n

\""Det<\/a>
«Det der er jo en gigastor fugl med grantr\u00e6r p\u00e5 ryggen», mener forskerspirene. Det \u00e5 tolke bergkunst er ikke alltid like lett, men spennende. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNu Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi konkluderer som s\u00e5; Disse forskerspirene er forskere allerede. For f\u00f8rste bud n\u00e5r det gjelder forskning er \u00e5 lure p\u00e5 ting. Og etter f\u00f8rste dag ser vi at her er det en hel haug sp\u00f8rsm\u00e5l i oml\u00f8p.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nEn fullpakket dag<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 26. juni 2015 16:53 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Plutselig var vi kommet til siste dagen av f\u00f8rste uke p\u00e5 \u00e5rets Sommerlarm. Men det betyr ikke at vi ligger p\u00e5 latsiden. Dagen i dag b\u00f8d p\u00e5 mange aktiviteter.<\/p>\n

\"Hvordan<\/a>
Hvordan s\u00e5 en krittpipe ut da den var ny? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Tidligere i uken fant en av forskerspirene en del av en krittpipe. I dag tok vi en tur opp i utstillingen 1760 for \u00e5 se hvordan en krittpipe s\u00e5 ut n\u00e5r den ikke var brukket.<\/p>\n

\"Hva<\/a>
Hva er egentlig forskjellen p\u00e5 en helleristning fra steinalderen og en helleristning fra bronsealderen? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Enda mer aktiviteter ventet inne i utstillingen «Midt-Norges forhistorie». Her fikk forskerspirene bruke det de tidligere i uken hadde l\u00e6rt om helleristninger. Fot hvordan ser egentlig en steinalderristning ut? Var det i steinalderen eller i bronsealderen de risset inn hender og hva med en bj\u00f8rn?<\/p>\n

Stolte forskerspirer kunne snart vise frem sine egne helleristninger. Ikke verst.<\/p>\n

\"Hvordan<\/a>
Hvordan skj\u00e6rte steinaldermenneskene i skinn? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Hvordan brukte egentlig steinaldermenneskene flintstein? Og hvor skarp er den egentlig? Det skulle vise seg at den er kjempeskarp. Det \u00e5 kutte reinsdyrskinn med en flintbit gikk lekende lett. Da var det godt at vi hadde p\u00e5 oss hansker for ellers hadde b\u00e5de en og to fingre blitt borte…<\/p>\n

\"Voldelige<\/a>
Voldelige forkerspirer tyr til jernalderv\u00e5pen… Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og apropos blod og g\u00f8rr; Hvor tung er egentlig et vikingsverd. I dag fikk forskerspirene ogs\u00e5 posere med sverd og kamp\u00f8ks som ordentlige vikinger. Ingen tvil om at det er noen t\u00f8ffinger vi har hatt p\u00e5 bes\u00f8k denne uken.<\/p>\n

N\u00e5 er det engang slik at alle gode ting har en ende og etter enda flere aktiviteter var det p\u00e5 tide med avslutning. Foreldre og s\u00f8sken kom innom for \u00e5 se forskerspirenes nyoppsatte utstilling der de viste frem gjenstander, skjema, bilder og minner fra uken som gikk. Vi fikk til og med tid til en liten eksamen og selvsagt gikk det veldig bra. Med is og diplom ble alle forskerspirene uteksaminert med toppkarakter.<\/p>\n

N\u00e5 har vi voksne gjort oss klar til \u00e5 ta imot nok en runde forskerspirer i neste uke. Vi er akkurat like spente som vi var sist fredag.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nFysikk og datering<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 25. juni 2015 15:50 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

I dag brukte vi dagen til \u00e5 unders\u00f8ke litt mer av NTNU Vitenskapsmuseet og resten av NTNU. Ferden tok oss til Gl\u00f8shaugen hvor vi fikk delta p\u00e5 Skolelaboratoriets fysikkl\u00f8ype. I tillegg bes\u00f8kte vi Nasjonallaboratoriet for datering, en av NTNU Vitenskapsmuseets seksjoner.<\/p>\n

«Hva er fysikk?», spurte vi forskerspirene i morges? Svarene og eksemplene runget. «Bevegelse!», «Energi!», «Det som gj\u00f8r at verden fungerer», «Det som gj\u00f8r at ikke den prosjektoren i taket bare ramler ned». Gode eksempler alt sammen og flere av disse aspektene ved fysikk unders\u00f8kte vi n\u00e6rmere p\u00e5 fysikkl\u00f8ypa.<\/p>\n

Vi unders\u00f8kte elektrisk energi vede \u00e5 lodde sammen en edderkopp. Her var det viktig at komponentene f\u00f8rte str\u00f8mmen riktig slik at \u00f8ynene til edderkoppen begynte \u00e5 lyse. Kjempespennende, litt vanskelig og mestringsf\u00f8lelse n\u00e5r \u00f8ynene til edderkoppen begynte \u00e5 lyse skummelt gr\u00f8nt.<\/p>\n

\"Ivrig<\/a>
Ivrig gjeng i gang med \u00e5 lage en elektronisk edderkopp. Her er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 holde tunga rett i munnen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi unders\u00f8kte ogs\u00e5 lyd, vann og lys. Tenk at en kan sende lyd gjennom lufta ved bruk av laser eller at du kan se stemmen din som b\u00f8lger p\u00e5 en skjerm. Tenk at det g\u00e5r an \u00e5 holde et glass med vann oppned og at ikke noe vann renner ut bare ved hjelp av litt nettingstoff. Og er det ikke rart at lys som vi synes ser hvitt ut egentlig er satt sammen av hele regnbuens farger.<\/p>\n

\"Fysikkl\u00f8ypa<\/a>
Fysikkl\u00f8ypa var full av b\u00e5de spennende, rare og utrolige eksperimenter. Slikt kan man like. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi har mange rare konkurranser i dag. Hvor mange dr\u00e5per med vann f\u00e5r du plass til p\u00e5 en gammel 50-\u00f8ring? Forskerspiren Ante klarte hele 40 dr\u00e5per. Det er ikke verst.<\/p>\n

Etter at vi var ferdig utdannede fysikere…nesten, gikk vi videre til Nasjonallaboratoriene for datering. Der tok doktorgradsstipendiat Helene L\u00f8vstrand Svarva imot oss. Hun fortalte oss om hvordan man ved \u00e5 m\u00e5le hvor mye C14 det er i noe som en gang har v\u00e6rt levende, for eksempel et tre eller et menneske eller en fugl, kan finne ut hvor lenge siden det var at treet, mennesket eller fuglen d\u00f8de. Dette er en metode arkeologene ofte bruker for \u00e5 finne ut hvor gammel en steinalderboplass er.<\/p>\n

Vi fikk ogs\u00e5 l\u00e6re om dendrokronologi, eller \u00e5rringdatering. Visste du at tykkelsen p\u00e5 en \u00e5rring kan si noe om hvor varmt eller kaldtr det var det \u00e5ret \u00e5rringen ble dannet?<\/p>\n

\"Benjamin<\/a>
Benjamin og Ante f\u00e5r se \u00e5rringer i mikroskop. Hvor mange \u00e5r er dette treet, tro? Til h\u00f8yre er akselerator-massespektrometret Brunhilde som tar seg av C14 dateringen p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Lise Mariann Alsli og Einar V\u00e6rnes, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

«Jeg synes det er trist at det er bare en dag igjen av Sommerlarmuka», var det en av forskerspirene som sa i dag. For n\u00e5 er det bare en dag igjen for den f\u00f8rste gruppa. I morgen blir det avslutning av uke 1 av sommerlarm. Vi skal vel finne p\u00e5 noe spennende ogs\u00e5 den dagen.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nP\u00e5 sporet av humlene<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 24. juni 2015 22:01 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Tenk om du hadde v\u00e6rt en humle! Med seks f\u00f8tter og fire vinger og store \u00f8yne og ekstra\u00f8yne p\u00e5 toppen av hodet. Du hadde pustet med trekkspillrumpa di, st\u00f8pt b\u00f8tter av voks og ruget p\u00e5 egg som en fugl.<\/p>\n

«Tenk p\u00e5 hvor lang tid det hadde tatt \u00e5 ta p\u00e5 skoene dine da!» – sitat forskerspire.<\/p>\n

\"Tor<\/a>
Tor Bollingmo ber alle forskerspirene om \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 hvordan det ville kjennes ut \u00e5 v\u00e6re en humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

I dag har vi v\u00e6rt i Ringe Botaniske hage og snakket med humlekesperten Tor Bollingmo. Fryktelig spennende. Alle har jo sett humler, men det er kanskje ikke s\u00e5 mange som har sett hvor forskjellige m\u00f8nster humlene kan ha og ikke har man tenkt p\u00e5 hvor det blir av humlene p\u00e5 vinteren heller. Da er det greit \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Sommerlarm, for s\u00e5nt l\u00e6rer man her.<\/p>\n

P\u00e5 humleskolen fikk vi bruke forskermetoder som det \u00e5 observere, telle og analysere. Hva betyr det at sv\u00e6rt mange av humlene vi observerte likte seg p\u00e5 gule og lilla blomster?<\/p>\n

\"Det<\/a>
Det har v\u00e6rt en lang og kald v\u00e5r og forsommer og det var ikke flust av humler, men den som leter, den finner. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

S\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 fange humlene, studere dem, finne ut hvilke arter det var og om det var hunner eller hanner og om det fantes noen dronninger blant humlene. Det var litt skummelt \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 n\u00e6r humlene, men fikk vite at humlene egentlig er mer redd oss enn vi er dem, s\u00e5 da gikk det bra likevel.<\/p>\n

\"Magnus<\/a>
Magnus og Olivia har fanget flotte humler. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Og etter at vi hadde studert humlene slapp vi dem l\u00f8s igjen slik at de kunne fortsette \u00e5 pollinere de vakre plantene i botanisk hage. Det ble et s\u00f8rgelig leven av skrik og skr\u00e5l n\u00e5r mange humler suste rundt, men ingen liv gikk tapt denne gangen heller.<\/p>\n

\"Noen<\/a>
Noen humler kunne ikke vente, men \u00e5 f\u00e5 smake frihten igjen, mens Patricias humle s\u00e5 ut som den gjerne kunne tenke seg \u00e5 bli med henne hjem. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

F\u00f8r vi satte snuten mot Vitenskapsmuseet igjen la vi ut litt mat p\u00e5 v\u00e5re insektsoringsstasjoner. Hva tror du insektene liker best \u00e5 spise?<\/p>\n

\"R\u00f8dvin,<\/a>
R\u00f8dvin, banan, honning, melon, sukkervann, gj\u00e6ret frukt eller kanskje litt dynamittblanding? Hva liker insekter best \u00e5 spise? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n<\/div>\n
Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nMiddelalderdag for forskerspirene<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 23. juni 2015 15:28 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Nok en dag av f\u00f8rste uke i Sommerlarm 2015 er over og i dag har forskerspirene f\u00e5tt pr\u00f8vd seg som arkeologer.<\/p>\n

Museet har en sandkasse med ekte middelalderjord som arkeologene tok vare p\u00e5 den gangen folkebibliotekstomta ble gravd for over 30 \u00e5r siden. Dette er jord arkeologene aldri rakk \u00e5 se gjennom s\u00e5 det betyr at det v\u00e5re forskerspirer finner i l\u00f8pet av disse ukene aldri har v\u00e6rt oppe av jorden siden middelalderen. Er det rart en gjeng 10-12-\u00e5ringer blir kjempespent av slikt. For hva kan man finne? Diamanter, rubiner, sverd eller gull?<\/p>\n

\"Ivrige<\/a>
Ivrige arkeologer i aksjon. Skal tro om vi klarer \u00e5 finne noe spennende? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Her ble det gravet med liv og lyst! Og hvor merkelig er det ikke \u00e5 oppdage at arkeologer bruker murerskje og \u00f8sekar for \u00e5 grave og tannb\u00f8rste for \u00e5 vaske funn.<\/p>\n

\"Her<\/a>
Her er det bare \u00e5 hive seg over godsakene. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Det ble ikke gull og rubiner p\u00e5 oss, da. Men det slett ikke s\u00e5 dumme funn som dukket opp etterhvert. Vi fant bein fra middagen til middelaldermenneskene. Beineksperten p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet, J\u00f8rgen Rosvoll stakk innom og kunne fortelle at vi hadde funnet b\u00e5de kuer, okser, kalver, sauer og griser. Vi hadde ogs\u00e5 funnet en bit gevir, 2 fine skinnbiter, keramikk og en nydelig dekorert bit av en krittpipe.<\/p>\n

\"Og<\/a>
Og jammen f\u00e5r man ikke l\u00f8nn for strevet. Erik har funnet en dekorert del av en krittpipe. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

N\u00e5r man har gravd i middelalderjord er det litt spennende \u00e5 se hvor jorda kommer fra ogs\u00e5. Vi tok oss en runde omkring i byen og s\u00e5 hvor middelaldermenneskene bodde, hvor vannet gikk p\u00e5 den tiden og brukte fantasien for \u00e5 se for oss hvordan det s\u00e5 ut i Trondheim for s\u00e5 lenge siden.<\/p>\n

\"Nidaros<\/a>
Nidaros ca 1300. Rekonstruksjonstegning ved Karl-Fredrik Keller. Bilde hentet fra Trondheim.no<\/a><\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Tenk at vi bor i en s\u00e5 spennende by.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nForskerm\u00f8ter<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 22. juni 2015 22:49 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

Da var vi endelig i gang med \u00e5rets sommerlarm og vi har tatt imot 13 spente forskerspirer.<\/p>\n

Dagen i dag brukte vi til \u00e5 bli kjent med museet og noen av dem som jobber her. F\u00f8rst kom biolog Torbj\u00f8rn Ekrem som fortalte litt om hvorfor insekter og spesielt fj\u00e6rmygg er s\u00e5 spennende. Forskerspirene fikk se i mikroskop og sm\u00e5 kryp ble plutselig veldig store (og litt skumle).<\/p>\n

\"Ivrige<\/a>
Ivrige forskerspirer f\u00f8lger med n\u00e5r Torbj\u00f8rn Ekrem forteller om fj\u00e6rmygg. Foto: Lise Mariiann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Etter lunsj bes\u00f8kte vi taksidermist Per G\u00e4tzschmann. Det er han som stopper ut dyrene her p\u00e5 Vitenskapsmuseet. Hvordan kan det ha seg at tigeren ser ut som en tiger selv etter at den er d\u00f8d?<\/p>\n

\"Hva<\/a>
Hva er inne i et utstoppet dyr? Foto:Arild Juul, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Vi bygget ogs\u00e5 hvert v\u00e5rt insekthotell. Da vi pratet med Torbj\u00f8rn Ekrem fikk vi nemlig vite hvor viktig det er at vi tar vare p\u00e5 insektene v\u00e5re. Dersom insektene blir borte blir det vanskelig for blomster og planter \u00e5 spre seg og uten blomster og planter blir det vanskelig for alle levende \u00e5 ha det bra. Forskerspirene er p\u00e5 saken og har n\u00e5 gjort sitt for \u00e5 redde insektene.<\/p>\n

\"Forskerspirene<\/a>
Forskerspirene har spikret og innredet insektshotell. Lurer p\u00e5 om noen vil flytte inn? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Helt til slutt i dag kom arkeolog Heidrun Stebergl\u00f8kken og fortalte om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re forsker p\u00e5 bergkunst og hvordan steinaldermenneskene kunne bruke berget som et lerret.<\/p>\n

Dette var en kjempefin start p\u00e5 uka. N\u00e5 gleder vi oss til i morgen.<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nS\u00e5 spennende!<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 19. juni 2015 12:27 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

N\u00e5 begynner det \u00e5 n\u00e6rme seg tid for \u00e5 \u00f8nske velkommen til alle forskerspirer som har meldt seg p\u00e5 Sommerlarm her p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. De f\u00f8rste kommer allerede n\u00e5 p\u00e5 mandag, mens vi m\u00e5 vente litt over en uke til neste gjeng kommer.<\/p>\n

Vi har planlagt og ordnet og fikset i lange tider og n\u00e5 gleder vi oss fryktelig til \u00e5 m\u00f8te dere og bli kjent med dere.<\/p>\n

I \u00e5r er vi fire faste ledere som dere vil m\u00f8te nesten hver dag. Her er vi:<\/p>\n

\"Dette<\/a>
Dette er Lise Mariann. Hun er arkeolog og jobber som museumspedagog p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Dette<\/a>
Dette er Solbj\u00f8rg. Hun er biolog og jobber som museumspedagog p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Dette<\/a>
Dette er Marina. Hun studerer \u00f8kologi p\u00e5 NTNU.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"Dette<\/a>
Dette er Astrid. Hun studerer til mastergrad i arkeologi p\u00e5 NTNU.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

 <\/p>\n

I tillegg vil dere m\u00f8te flere forskere som vil fortelle om det de forsker p\u00e5 og ogs\u00e5 lede aktiviteter som dere skal gj\u00f8re.<\/p>\n

N\u00e5 kjenner dere oss litt. Vi gleder oss til \u00e5 bli kjent med dere!<\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n\n\n
\n\t\t\n
\n
<\/div>\n

\nHei alle sm\u00e5forskere!<\/a>\n<\/h2>\nlisemab : 11. mai 2015 11:14 : 2015<\/a><\/small>\n\n<\/div>\n\n\n

\"Bli<\/a>
Bli en forskerspire, du ogs\u00e5!<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

I \u00e5r som tidligere \u00e5r arrangerer NTNU Vitenskapsmuseet sommerlarm for barn fra 10-12 \u00e5r.<\/p>\n

Hvordan foreg\u00e5r dette, sp\u00f8r du? Jo, n\u00e5 skal du h\u00f8re. Vi byr p\u00e5 fem aktivitetsrike dager for deg som er 10-12 \u00e5r. Du velger selv om du vil bli med p\u00e5 uke 26 (22-26. juni ) eller uke 27 (29. juni-3. juli).<\/p>\n

Vi kan friste med innsikt i arkeologi og naturvitenskap, uteforskning og inneforskning og mye lek. Vi kommer til \u00e5 reise p\u00e5 ekskursjoner i Trondheim for \u00e5 belyse spennende forskning samt at vi kommer til \u00e5 fordype oss i museets egne samlinger. Sommerlarm foreg\u00e5r b\u00e5de utend\u00f8rs og innend\u00f8rs fra\u00a0kl. 9:00 \u2013 14:00 hver dag i en uke.<\/p>\n

Mer informasjon om program finner du p\u00e5 denne lenken. Her finner du ogs\u00e5 lenke til elektronisk p\u00e5meldingsskjema.<\/a><\/p>\n

Vi gleder oss til \u00e5 h\u00f8re fra deg!<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Leave a response »<\/a><\/div>\t\n<\/div>\n
«<\/span> Page 1<\/a> »<\/span><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":91,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":8,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":"","_members_access_role":[],"_members_access_error":""},"class_list":["post-1703","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1703","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/users\/91"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1703"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1703\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1712,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1703\/revisions\/1712"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sommerlarm\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1703"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}