{"id":995,"date":"2012-02-10T18:43:29","date_gmt":"2012-02-10T18:43:29","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=995"},"modified":"2014-02-05T11:27:20","modified_gmt":"2014-02-05T11:27:20","slug":"rav-smykker-fra-yngre-steinalder-i-midt-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2012\/02\/10\/rav-smykker-fra-yngre-steinalder-i-midt-norge\/","title":{"rendered":"Rav-smykker fra yngre steinalder i Midt-Norge"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Ravsmykkene som ble funnet p\u00e5 Lines\u00f8ya i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Smykkene ble funnet samlet, over en meter dypt i myrjord. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Noen av Norges flotteste rav-smykker fra steinalderen er funnet i Midt-Norge. Heldige omstendigheter gj\u00f8r at vi har funnopplysninger knyttet til alle funnene. Disse forteller oss at smykkene ble lagt i jorden intensjonelt, kanskje som offer eller som gravgaver. Smykkene kan dateres til yngre steinalder, og har blitt importert til Midt-Norge fra Danmark eller Baltikum, enten i form av r\u00e5stoff eller ferdige smykker.<\/strong><\/p>\n


\n<\/strong><\/p>\n

Hva er rav?<\/strong><\/p>\n

Rav<\/a> er herdet kvae\/harpiks fra n\u00e5 utd\u00f8dde n\u00e5letr\u00e6r (spesielt Pinus succinifera<\/em>). For mange millioner \u00e5r siden utsondret tr\u00e6rne kvae, som st\u00f8rknet, havnet i jorden og ble skylt ut i \u00d8stersj\u00f8en av elver. Under stormer ble bunnlagene i \u00d8stersj\u00f8en rotet opp, og ravet ble (og blir fortsatt) spredt langs kystene. Noen steder er det spesielt mye rav, f.eks. ved kysten av Jylland i Danmark. Det ravet vi finner i Midt-Norge er derfor h\u00f8yst sannsynlig importert fra disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Rav er et besn\u00e6rende materiale, i dag som i steinalderen; det fremst\u00e5r som en stein, det kan flyte i vann, og ved brenning avgir det en behagelig, r\u00f8kelseslignende lukt. Om man gnir p\u00e5 rav dannes det statisk elektrisitet, som tiltrekker seg lette gjenstander som f.eks. h\u00e5r, t\u00f8rt l\u00f8v og fr\u00f8. Det greske ordet for rav er \u201celektron\u201d, ordet «elektrisitet» betydde alts\u00e5 opprinnelig «rav-aktig». Kontakt med hud gj\u00f8r at ravet holder seg blankt, mens det ved lagring blir matt. I motsetning til andre edle steiner er urent rav mer verdifullt enn rent; urenhetene best\u00e5r ofte av insekter som levde for mange millioner \u00e5r siden. Det er til og med funnet rav med fj\u00e6r<\/a> fra dinosaurer.<\/p>\n

Ravsmykket fra Lines\u00f8ya<\/strong><\/p>\n

\u201c5<\/em> <\/em>h\u00e6ngesmykker<\/em> af <\/em>rav<\/em>. <\/em>Fire af dem ere kun lidet tildannede plader med hul i et hj\u00f8rne eller ved den ene kant, deraf er et afbildet <\/em>fig. 14<\/em>; <\/em>det femte<\/em> har form af et svin med hullet anbragt \u00f8verst paa ryggen<\/em>; bagbenet og halen ere afbr\u00e6kkede. Stykket synes at v\u00e6re ganske enestaaende i sit slags. F. <\/em>2 alen dybt i jorden (formodentlig i en myr)<\/em> under <\/em>t\u00f8rvstikning<\/em> paa <\/em>Linnes<\/em>, <\/em>Stoksund<\/em> sogn i <\/em>Bj\u00f8rn\u00f8r<\/em>. <\/em>Gave<\/em> fra <\/em>Hans K. Andreassen<\/em>.<\/em>\u201d<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Dette er det vi i dag vet om funnomstendighetene rundt et av Norges flotteste ravsmykker<\/a> fra yngre steinalder. Teksten er fra 1881. G\u00e5rden heter i dag Lines og ligger p\u00e5 Lines\u00f8ya, \u00c5fjord kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Hvordan vet vi hvor gammelt smykket er? Og hvordan kan vi anta at smykkene ikke ganske enkelt er mistet?<\/p>\n

 <\/p>\n

Hva forteller selve teksten oss? Smykkene er av rav, som m\u00e5 ha blitt importert hit fra Danmark eller Baltikum via et kontaktnettverk. Om ravet har kommet opp hit som r\u00e5stoff eller som ferdige smykker vet vi ikke. Trolig har man byttet til seg ravet\/smykkene med andre kostbare varer, for eksempel pels fra dyr som fjellrev, ekorn, hare, bj\u00f8rn og m\u00e5r.<\/p>\n

Karl Rygh<\/a>, som skrev tilvekst-teksten for museet i 1881, beskriver dyrefiguren som enest\u00e5ende i sitt slag. Dette stemmer godt ogs\u00e5 i dag, selv om nyere funn nyanserer dette bildet noe. Smykkene ble funnet 2 alen (1 alen = 62,75 cm) dypt i myrjord. V\u00e5tmarksomr\u00e5der vet vi har v\u00e6rt benyttet som offersteder fra yngre steinalder av. Det at flere verdifulle og fortsatt fullt brukbare gjenstander blir funnet sammen p\u00e5 denne m\u00e5ten, gj\u00f8r det lite sannsynlig at de er mistet.<\/p>\n

Smykkene i seg selv avsl\u00f8rer mer; alle bitene har en tildannet form, og alle er boret hull i. Formen p\u00e5 hullene er slik den blir n\u00e5r man borer med et flint-bor; det er bredest i begynnelsen og smalest der man stopper boringen. Om man borer med metall, vil hullet ha en jevn tykkelse hele veien igjennom. Dette gj\u00f8r en datering til en tid hvor metall ikke var tilgjengelig, alts\u00e5 steinalder, mest sannsynlig.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bj\u00f8rnen sett fra begge sider. P\u00e5 bildet til venstre er de mislykkede boringsfors\u00f8kene synlige. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Dyrefiguren har et hull boret i ryggen. Det at hullet havnet p\u00e5 ryggen av dyrefiguren var ikke slik det var planlagt i utgangspunktet. Dette kan vi se fordi det er fors\u00f8kt boret et hull i snuten, uten hell. N\u00e5r en flis skavet av under boringen, ble fors\u00f8ket oppgitt. I bakdelen knakk en stor bit av under boringsfors\u00f8ket. Tilslutt har det lyktes \u00e5 bore hull i ryggen. Det at man har valgt \u00e5 fortsette borefors\u00f8kene, p\u00e5 tross av at de tidligere fors\u00f8kene til dels \u00f8dela formen p\u00e5 dyret, viser at smykket har v\u00e6rt oppfattet som meget verdifullt.<\/p>\n

De andre fire smykkene er ujevnt formet. Alle fire b\u00e6rer preg av opprinnelig \u00e5 ha hatt en annen form, fordi det er synlige rester etter gamle hull, og etter mer eller mindre utglattede bruddkanter. To av de plateformede stykkene (\u00f8verst p\u00e5 hver sin side p\u00e5 bildet) mente arkeolog Theodor Pettersen<\/a> kan ha v\u00e6rt halvm\u00e5neformet i utgangspunktet. Ved brudd har de blitt redusert til mindre stykker hvor det har blitt boret nye hull.<\/p>\n

Andre funn av ravsmykker fra steinalder i Midt-Norge:<\/span><\/strong><\/p>\n

Nettopp halvm\u00e5neformen er kjent fra et ravsmykke fra Mevollan i Aukra kommune, M\u00f8re og Romsdal (T 10989<\/a>). Theodor Pettersen mener at et annet smykkefunn i rav fra g\u00e5rden Nerb\u00f8en i samme kommune opprinnelig ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt halvm\u00e5neformet (T 13847<\/a>). Begge disse smykkene ble i likhet med smykket med dyrefiguren ogs\u00e5 funnet p\u00e5 minst en halv meters dyp i myrjord.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Til venstre: halvm\u00e5neformet ravsmykke. Til h\u00f8yre: ravsmykke som kan ha v\u00e6rt halvm\u00e5neformet i utgangspunktet. Hvordan flint-borede hull ser ut vises godt p\u00e5 bildet. Foto: Ole Bj\u00f8rn Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Museumsnr<\/strong><\/td>\nHva<\/strong><\/td>\nFunnkontekst<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n
T 2667<\/a><\/td>\n5 smykker i rav, inkl dyrefigur<\/td>\n2 alen dypt i jord\/myr<\/td>\n<\/tr>\n
T 10989<\/a><\/td>\n1 halvm\u00e5neformet smykke i rav<\/td>\n\u00bd m dypt i jord\/myr<\/td>\n<\/tr>\n
T 13847<\/a><\/td>\n1 smykke i rav<\/td>\nca 1 m dypt i myr<\/td>\n<\/tr>\n
T 17379<\/a><\/td>\n1 smykke i rav<\/td>\n1,6 m dypt i myr<\/td>\n<\/tr>\n
T 18096<\/a><\/td>\n1 smykke i rav<\/td>\n1,5 m dypt i myr<\/td>\n<\/tr>\n
T 22767<\/a><\/td>\n5 ravknapper, 2 ravsmykker, 1 knollfragment i rav<\/td>\nArkeologisk utgraving. Boplass, yngre steinalder<\/td>\n<\/tr>\n
T 23193<\/a><\/td>\n1 ravperle<\/td>\nArkeologisk utgraving. Boplass, yngre steinalder<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Oversikt over funn av ravsmykker fra steinalder i Midt-Norge<\/em><\/p>\n

6 halvm\u00e5neformede ravsmykker ble funnet like s\u00f8r for grensen av til NTNU Vitenskapsmuseets museumsdistrikt (B5048<\/a>, B6255a<\/a>). Smykkene ble funnet i to omganger, \u201comtr. 2 alen dybt\u201d i en torvmyr p\u00e5 Her\u00f8y i M\u00f8re og Romsdal. Et annet funn som er verd \u00e5 nevne i denne sammenhengen, er de 6 halvm\u00e5neformede smykkene laget i bein (T 14795d<\/a>) som ble funnet i en hule p\u00e5 Eid p\u00e5 Lines\u00f8ya. Hulen hadde bosetningsspor fra steinalder. Smykkene ble funnet liggende i en krets p\u00e5 omtrent en halvmeter i tverrm\u00e5l. Halvm\u00e5neformen er alts\u00e5 kjent i omr\u00e5det, ikke bare i rav, men ogs\u00e5 i bein. Denne informasjonen sannsynliggj\u00f8r ytterligere at ravsmykkene fra Lines\u00f8ya kan dateres til yngre steinalder.<\/p>\n

Vi vet at man gjennom hele steinalderen har samlet rav rundt \u00d8stersj\u00f8en, spesielt i yngre steinalder. Det er fra denne perioden man har de st\u00f8rste funnene med ravperler fra bl.a. Danmark. P\u00e5 samme m\u00e5te som med stein\u00f8kser fra yngre steinalder, ble store mengder ravsmykker lagt ned i graver og som ofre i innsj\u00f8er og myrer. For eksempel ble det funnet hele 13000 ravperler i en myr<\/a> ved Mollerup i Salling. Ravsmykkene fra steinalder som er funnet i forbindelse med utgravinger her i Midt-Norge, er i begge tilfellene funnet p\u00e5 boplasser som dateres til yngre steinalder.<\/p>\n

Smykker som spr\u00e5k<\/strong><\/p>\n

Det \u00e5 bruke smykker kun som pynt var nok ikke ukjent i steinalderen. Ravets store materielle verdi og fysiske egenskaper gj\u00f8r det likevel naturlig \u00e5 se for seg at disse smykkene i tillegg til det rent dekorative var ansett som noe helt spesielt. Etnografiske studier bidrar med rikelige bevis for at smykker, i denne sammenhengen gjerne kalt amuletter, kan v\u00e6re gjenstander med symbolsk mening. Amuletter har v\u00e6rt brukt for \u00e5 avverge ulykke og fare, for \u00e5 motvirke eller viderekoble effektene av overnaturlige krefter, og for \u00e5 bringe lykke og styrke.<\/p>\n

Smykkene kan ogs\u00e5 v\u00e6re del av et kommunikasjonssystem: smykker b\u00e5ret p\u00e5 kroppen representerer et middel til \u00e5 formidle sosial informasjon til andre individer innen og p\u00e5 tvers av grupper gjennom et felles symbolsk spr\u00e5k. Innad i en gruppe kan man for eksempel formidle hvilken status eller rolle man har, utad kan man signalisere hvilken gruppe man tilh\u00f8rer, forutsatt at de andre menneskene kjenner og forst\u00e5r innholdet i symbolene. N\u00f8yaktig hva steinaldermenneskene i Midt-Norge har \u00f8nsket \u00e5 kommunisere til andre mennesker eller grupper med disse smykkene vet vi ikke. Men det er sannsynlig at smykkene har inng\u00e5tt i et kommunikasjons-system som har dekket et st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de, kanskje helt ned til Baltikum.<\/p>\n

Hvilket dyr?<\/strong><\/p>\n

Det som fortsatt st\u00e5r som et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l, er hvilket dyr som er fremstilt i ravsmykket fra Lines. I tilvekst-teksten er svin foresl\u00e5tt, andre arkeologer har i foresl\u00e5tt elg eller bj\u00f8rn. Hva tror du?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen av Norges flotteste rav-smykker fra steinalderen er funnet i Midt-Norge. Heldige omstendigheter gj\u00f8r at vi har funnopplysninger knyttet til alle funnene. Disse forteller oss at smykkene ble lagt i jorden intensjonelt, kanskje som offer eller som gravgaver. Smykkene kan dateres til yngre steinalder, og har blitt importert til Midt-Norge fra Danmark eller Baltikum, enten […]<\/p>\n","protected":false},"author":30,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[93,97,96,95,98,73,92,90,91,8,94],"class_list":["post-995","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-bjrn","tag-dyrefigur","tag-halvmaneformet","tag-hengesmykker","tag-linesya","tag-midt-norge","tag-offer","tag-rav","tag-smykker","tag-steinalder","tag-svin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/995","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=995"}],"version-history":[{"count":48,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/995\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1754,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/995\/revisions\/1754"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=995"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=995"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=995"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}