{"id":917,"date":"2012-03-08T12:36:13","date_gmt":"2012-03-08T12:36:13","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=917"},"modified":"2014-02-05T11:26:54","modified_gmt":"2014-02-05T11:26:54","slug":"norsk-amat%c3%b8r-ble-verdenskjent-for-sine-kalkalger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2012\/03\/08\/norsk-amat%c3%b8r-ble-verdenskjent-for-sine-kalkalger\/","title":{"rendered":"Norsk amat\u00f8r ble verdenskjent for viktig kalkalgesamling"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_930\" aria-describedby=\"caption-attachment-930\" style=\"width: 150px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/10\/Foslie-portrett.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-930\" alt=\"Portrett av Foslie. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/10\/Foslie-portrett-150x150.jpg\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-930\" class=\"wp-caption-text\">Portrett av Foslie. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Mikael Heggelund Foslie ble f\u00f8dt 21. oktober i 1855 i Borge (n\u00e5 Vestv\u00e5g\u00f8y) i Lofoten. Han d\u00f8de 9. november i 1909 i Trondheim. Som ung gutt hadde Foslie stor interesse for naturhistorie.<\/strong><\/p>\n<p><!--more-->Han samlet planter og dyr, og han hadde en stor samling av fugleegg som han selv hadde bestemt. Han ble spesielt opptatt av \u00e5 studere havalger. Samtidig som han holdt p\u00e5 med sine botaniske unders\u00f8kelser utdannet han seg som telegrafist. Han jobbet som telegrafist fra 1874 til 1885, f\u00f8rst i Lofoten og deretter i Kristiania.<\/p>\n<p><strong>Stor vitenskapelig produksjon<\/strong><\/p>\n<p>I l\u00f8pet av \u00e5rene som telegrafist mottok Foslie flere ganger statsstipend for \u00e5 gj\u00f8re innsamlinger av alger langs kysten av Norge. Han gjorde ogs\u00e5 studiereiser til Sverige, Danmark og Storbritannia. I 1881 kom hans f\u00f8rste vitenskapelige avhandling, \u201d<em>Om nogle nye arktiske Havalger<\/em>\u201d.<\/p>\n<p>Fra 1885 til 1892 var Foslie konservator ved Troms\u00f8 museum og fra 1892 til han d\u00f8de var han konservator ved museet i Trondheim. Fra midten av 1890-\u00e5rene var nesten alle hans vitenskapelige avhandlinger om kalkalger. Etter at han kom til Trondheim publiserte han ca. 60 avhandlinger, og i 1895 kom det en stor avhandling over samtlige norske arter av kalkalger.<\/p>\n<p><strong>Internasjonalt ry <\/strong><\/p>\n<p>Foslie gjorde enda flere reiser b\u00e5de innenlands og utenlands for \u00e5 komme i kontakt med kolleger, gj\u00f8re innsamlinger og studere samlinger. Han bearbeidet og klassifiserte ogs\u00e5 tilsendt materiale. Han beskrev sv\u00e6rt mange nye arter for vitenskapen. Han begynte \u00e5 jobbe med et stort verk over kalkalgene, men han rakk ikke \u00e5 fullf\u00f8re det f\u00f8r han d\u00f8de. Verket ble utgitt 20 \u00e5r senere under tittelen \u201d<em>Contributions to a monograph of the Lithothamnia<\/em>\u201d. Foslie ble en vitenskapelig fagmann og spesialist som det stod ry av, ogs\u00e5 langt utenfor landets grenser.\u00a0<strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>Viktig typesamling<\/strong><\/p>\n<p>Kalkalgesamlingen til Foslie oppbevares ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Samlingen best\u00e5r av 3880 innsamlinger. Samlingen er den st\u00f8rste typesamlingen av kalkalger i verden. En type er i biologisk nomenklatur grunnlaget for beskrivelsen av en art, underart etc.<\/p>\n<figure id=\"attachment_946\" aria-describedby=\"caption-attachment-946\" style=\"width: 150px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/10\/TROND_MESERUBFLAB-C15-3225_32.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-946\" alt=\"Kalkalge fra samlingen. Foto: J. Freire.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/10\/TROND_MESERUBFLAB-C15-3225_32-150x150.jpg\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-946\" class=\"wp-caption-text\">Kalkalge fra samlingen. Foto: J. Freire.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Foslies egne innsamlinger utgj\u00f8r mindre enn 20 % av samlingen. Hoveddelen av innsamlingene kommer fra andre institusjoner og museer, fra kolleger eller fra vitenskapelige reiser og ekspedisjoner i b\u00e5de polare og tropiske omr\u00e5der.<\/p>\n<p><strong> Ogs\u00e5 fra Darwin<\/strong><\/p>\n<p>Det st\u00f8rste antallet innsmalinger kommer fra en hollandsk ekspedisjon til Nederlandsk India <strong>(<\/strong>dagens Indonesia og Ny-Guinea<strong>)<\/strong> i 1899-1900, \u201dSiboga\u201d-ekspedisjonen. Samlingen har ogs\u00e5 to innsamlinger fra selveste Charles Darwin. Darwin samlet disse da han var med forskningsskipet HMS Beagle til Bahia i Brasil.<\/p>\n<p>Kalkalgesamlingen til Foslie er fortsatt av meget stor interesse, s\u00e6rlig blant forskere som jobber med systematiske studier av kalkalger. En fullstendig <a href=\"http:\/\/www.ntnu.no\/vitenskapsmuseet\/gunneria\">katalog<\/a> over samlingen ble publisert i 2005.<\/p>\n<div>\n<hr size=\"1\" \/>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mikael Heggelund Foslie ble f\u00f8dt 21. oktober i 1855 i Borge (n\u00e5 Vestv\u00e5g\u00f8y) i Lofoten. Han d\u00f8de 9. november i 1909 i Trondheim. Som ung gutt hadde Foslie stor interesse for naturhistorie.<\/p>\n","protected":false},"author":37,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[108,105,111,110,109,107],"class_list":["post-917","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-botanikk","tag-darwin","tag-foslie","tag-internasjonalt-ry","tag-kalkalgesamling","tag-katalog","tag-type"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/917","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/37"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=917"}],"version-history":[{"count":107,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/917\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1749,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/917\/revisions\/1749"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=917"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=917"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=917"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}