{"id":853,"date":"2011-09-13T13:50:48","date_gmt":"2011-09-13T13:50:48","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=853"},"modified":"2014-02-05T11:28:06","modified_gmt":"2014-02-05T11:28:06","slug":"steinaldergraver-i-midt-norge-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/09\/13\/steinaldergraver-i-midt-norge-2\/","title":{"rendered":"Steinaldergraver i Midt-Norge"},"content":{"rendered":"

Det er registrert f\u00e5 sikre graver fra steinalderen i Norge. I Midt-Norge finnes det tre, deriblant en barnegrav. Alle de tre gravene er fra yngre steinalder (3800-1800 f.Kr.), og de er sv\u00e6rt forskjellige med hensyn til b\u00e5de form, innhold og lokalisering i landskapet.<\/em><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Barnegraven fra Bj\u00f8nnhelleren p\u00e5 Aure. Barnet var omtrent 6 \u00e5r gammelt da det ble gravlagt. \u00d8verst til venstre i bildet ligger en gr\u00f8nnsteins\u00f8ks, nederst midt p\u00e5 ligger en beinharpun. Deler av kraniet og et overarmsbein er det som er bevart av skjelettet. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Gravfunn fra steinalder i Norge er en sjeldenhet, og de fleste funnene vi har fra steinalder kommer fra boplasser. Boplassfunnene kan fortelle hvor og hvordan menneskene bodde, hvordan de utnyttet landskapet, hva de jaktet p\u00e5 og hvilke aktiviteter som foregikk p\u00e5 boplassen. Det meste som ligger igjen p\u00e5 boplassene forlot steinaldermenneskene ut fra en tanke om at de ikke har bruk for det mer. som for eksempel avfall fra redskapsproduksjon og forkastede\/\u00f8delagte gjenstander.<\/p>\n

Som kildemateriale representerer funn fra graver noe annet. Gravfunnene forteller hvem som ble gravlagt, hvor de ble gravlagt og hvilke rituelle handlinger som var knyttet til selve begravelsen. Hele og fullt funksjonelle redskaper ble bevisst lagt ned\/ofret i gravene. I noen graver er det i heldige tilfeller bevart skjelettrester som kan fortelle noe om den d\u00f8des alder, helse, hva man spiste, hva d\u00f8ds\u00e5rsaken var og om tidens generelle levek\u00e5r. \u00a0Dette er <\/em>potensielt et verdifullt kildemateriale for flere fagdisipliner innen naturvitenskapelige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvorfor finner vi s\u00e5 f\u00e5 graver fra steinalderen i Norge?<\/strong><\/p>\n

Det er sannsynligvis flere \u00e5rsaker til at en ikke har kunnet p\u00e5vise flere sikre graver fra steinalderen i Norge. Noen av \u00e5rsakene kan v\u00e6re:<\/p>\n

–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Manglende overflatemarkering<\/p>\n

F\u00e5 av gravene fra steinalder ble markert p\u00e5 overflaten p\u00e5 en m\u00e5te som er gjenkjennelig for oss i dag. Noen overflatemarkeringer kan ha r\u00e5tnet bort, eller de kan ha blitt pl\u00f8yd over eller fjernet.<\/p>\n

–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Forstyrrende aktivitet i nyere tid<\/p>\n

Flere av gravene kan ha ligget i omr\u00e5der som er dyrket opp i dag. I forbindelse med pl\u00f8ying, gr\u00f8fting og annet jordarbeid blir det funnet flere gjenstander som p\u00e5 grunnlag av tilstand og utseende trolig opprinnelig er gravgaver. Den aktiviteten som resulterer i at gjenstandene blir funnet, \u00f8delegger imidlertid gjerne den opprinnelige sammenhengen eller konteksten gjenstandene ble lagt ned i. Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 om disse gjenstandene stammer fra graver eller ikke.<\/p>\n

–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 D\u00e5rlige bevaringsforhold<\/p>\n

Det er generelt d\u00e5rlige bevaringsforhold i Norge; surt jordsmonn og stor utvasking i jorda gj\u00f8r at organisk materiale som bein og tre fort r\u00e5tner, og fyllskifter i jorda blir vanskeligere \u00e5 se.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gravr\u00f8ysene p\u00e5 Var\u00f8, Inder\u00f8y<\/strong><\/p>\n

I heldige tilfeller er overflatemarkeringen p\u00e5 gravene bevart. P\u00e5 Var\u00f8 i Inder\u00f8y, langs foten av en berg\u00e5s, l\u00e5 det tre r\u00f8yser p\u00e5 rekke med 15 meters mellomrom. I 1913 ble stein fra r\u00f8ysene fjernet til bruk som bygningsstein, under r\u00f8ysene fant grunneieren 4 \u00f8kser fra yngre steinalder (T 10490<\/a>, T 10518<\/a>, T 10519<\/a>,\u00a0 T 10520<\/a>).<\/p>\n

\"\"<\/a>
De fire \u00f8ksene som ble funnet i gravr\u00f8ysene p\u00e5 Var\u00f8, Inder\u00f8y. Den lengste \u00f8ksa er 12 cm lang. Foto: O. B. Pedersen.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Funnstedet ble i ettertid n\u00e6rmere unders\u00f8kt av arkeolog Karl Rygh<\/a>. I den \u00f8stligste r\u00f8ysen ble det observert to store steiner st\u00e5ende med 2 meters mellomrom, med flatsiden vendt inn mot hverandre. Mellom disse hadde en av \u00f8ksene ligget. I den midterste r\u00f8ysen ble det funnet 2 \u00f8kser, og i den vestligste r\u00f8ysa l\u00e5 en \u00f8ks plassert ved siden av en stor stein. Rygh var selv ikke i tvil om at det dreide seg om tre graver fra yngre steinalder. \u00d8ksene kan dateres til midtre del av yngre steinalder (3300-2350 f.Kr.).<\/p>\n

 <\/p>\n

Strids\u00f8ksgraven p\u00e5 Sem, Sn\u00e5sa<\/strong><\/p>\n

Moderne forstyrrelser trenger ikke medf\u00f8re at hele graven blir \u00f8delagt, noe strids\u00f8ksgraven p\u00e5 Sn\u00e5sa er et godt eksempel p\u00e5. H\u00f8sten 1956 ble det under arbeid i et grustak p\u00e5 Sem i Sn\u00e5sa funnet en flott strids\u00f8ks (T17770<\/a>). Funnstedet ble besiktiget og senere fagmessig unders\u00f8kt av Fredrik Gaustad. Under der strids\u00f8ksa ble funnet, l\u00e5 graven fortsatt intakt. P\u00e5 en oval steinpakning ble det funnet et leirkar, og spor av organisk materiale som ble tolket som rester etter den gravlagte. Graven dateres\u00a0 til perioden 2700-2350 f.Kr.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bilde fra utgravingen av strids\u00f8ksgrava p\u00e5 Sn\u00e5sa. Personen p\u00e5 bildet holder \u00f8ksen omtrent der den ble funnet. I forgrunnen til h\u00f8yre kan man s\u00e5vid skimte restene av leirkaret. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Barnegraven i Bj\u00f8nnhelleren, Aure<\/strong><\/p>\n

Huler og hellere er et unntak med hensyn til d\u00e5rlige bevaringsforhold. Her er det m\u00f8rkt, kj\u00f8lig og beskyttet mot v\u00e6r og vind. I Bj\u00f8nnhelleren<\/a> i Aure ble det i 1918 kj\u00f8rt bort jord fra helleren til bruk p\u00e5 \u00e5keren. Jorden viste seg \u00e5 inneholde skjell og knokler, bl.a. deler av en hodeskalle fra et menneske.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Siver J\u00f8rgenv\u00e5g (grunneier) og Martinus Hannasvik ved Bj\u00f8nnhelleren, ca 1932. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

I 1932 ledet Theodor Petersen<\/a> en utgraving i helleren. Store deler av kulturlaget var intakt, og i dette laget ble det funnet en barnegrav fra yngre steinalder. Det omtrent seks \u00e5r gamle barnet hadde f\u00e5tt med seg en gr\u00f8nnsteins\u00f8ks, en gr\u00f8nnsteinsmeisel, en harpunspiss i bein med tre mothaker og en flintflekke (T 14643<\/a>) i graven. Graven var anlagt i utkanten av boplassen, og er datert til perioden 2700-2350 f.Kr.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Harpunspissen som ble funnet i barnegraven i Bj\u00f8nnhelleren. Foto: O. B. Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Funnene fra alle de tre gravene som er beskrevet her henger i utstillingen ved NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Funnstedene for de tre steinaldergravene i Midt-Norge<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Hva er en grav?<\/strong><\/p>\n

For \u00e5 definere et arkeologisk funn som en sikker grav, er det n\u00f8dvendig \u00e5 finne rester etter ritualer knyttet til selve begravelsen. Dette kan v\u00e6re m\u00e5ten liket er plassert p\u00e5, hvordan graven er konstruert, om det er flere p\u00e5 samme sted, hvilke gravgaver som er lagt ved, hvordan gjenstander og dyr er plassert i graven, og hvordan steiner er arrangert rundt, over eller i graven.<\/p>\n

Det finnes flere funn fra Midt-Norge som trolig er gravfunn, uten at det kan sies med sikkerhet. Et eksempel er funnet av fragmenter av et barneskjelett p\u00e5 Aukra i forbindelse med Ormen Lange-prosjektet. Fragmentene er datert til omtrent 2000 f.Kr.\u00a0 Uten funn av gravgaver eller spor etter andre gravskikker kan ikke funnet kalles en sikker grav. P\u00e5 en annen lokalitet utgravd under Ormen Lange-prosjektet ble det avdekket fire r\u00f8yslignende strukturer som i likhet med r\u00f8ysene p\u00e5 Var\u00f8 i N\u00e6r\u00f8y alle ble datert til midten av yngre steinalder, i dette tilfellet ved hjelp av C14-metoden. Dessverre var det ingen funn som kunne bekrefte eller avkrefte hva slags r\u00f8yser det kan ha v\u00e6rt. Det er ogs\u00e5 overveiende sannsynlig at flere av de rundt 400 \u00a0\u00f8ksene fra yngre steinalder som er funnet i Tr\u00f8ndelag kommer fra graver, men mangel p\u00e5 opplysninger knyttet til funnene gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 si med sikkerhet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er registrert f\u00e5 sikre graver fra steinalderen i Norge. I Midt-Norge finnes det tre, deriblant en barnegrav. Alle de tre gravene er fra yngre steinalder (3800-1800 f.Kr.), og de er sv\u00e6rt forskjellige med hensyn til b\u00e5de form, innhold og lokalisering i landskapet.                  <\/p>\n","protected":false},"author":30,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[72,73,34,70,71,32],"class_list":["post-853","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-barnegrav","tag-midt-norge","tag-ks","tag-steinaldergrav","tag-stridsoks","tag-yngre-steinalder"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/853","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=853"}],"version-history":[{"count":32,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/853\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1768,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/853\/revisions\/1768"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=853"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=853"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=853"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}