{"id":529,"date":"2011-07-06T08:27:12","date_gmt":"2011-07-06T08:27:12","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=529"},"modified":"2014-02-05T11:28:16","modified_gmt":"2014-02-05T11:28:16","slug":"olav-den-hellige-%e2%80%93-en-fargerik-figur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/07\/06\/olav-den-hellige-%e2%80%93-en-fargerik-figur\/","title":{"rendered":"Olav den hellige \u2013 en fargerik figur"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Dette bilde viser skulpturen av Olav den hellige slik den i dag er utstilt i kirkesamlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: I. Geisler<\/figcaption><\/figure>\n

Denne vakre skulpturen av Olav den hellige st\u00e5r utstilt i Kirkesamlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet. Den har opprinnelig v\u00e6rt malt i flotte farger, men nesten alle malingslagene er n\u00e5 borte. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Skulpturen er kunsthistorisk datert til 1400-tallet, og den er sannsynligvis laget i Norge. Den har tidligere st\u00e5tt i Ekne kirke i Levanger og ble overf\u00f8rt derfra til museet i 1902. Figuren er framstilt sittende p\u00e5 en trone. Figurens krone og en h\u00e5nd er tapt. Olavsfigurene fremstilles ofte med en ikonografisk attributt<\/a> i form av en \u00f8ks eller et rikseple. Denne eller disse attributtene p\u00e5 figuren er i dag forsvunnet.<\/p>\n

<\/p>\n

 <\/p>\n

Vanskelig unders\u00f8kelse av malingslaget<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Gjennom unders\u00f8kelser av figuren i mikroskop ble det p\u00e5vist en mengde ulike malingslag p\u00e5 figuren. Mikroskopet viste for eksempel elleve fargelag i omr\u00e5det der skulpturens f\u00f8tter st\u00e5r: \u00a0hvit, r\u00f8d, gr\u00f8nn, hvit, r\u00f8d, gul, transparent gr\u00f8nn, lysere gr\u00f8nn, to \u00f8vrige lag med hvit maling, samt rester av lim. P\u00e5 et annet omr\u00e5de var det kun fem lag, eller to, eller for det meste \u2013 ingen. Selvf\u00f8lgelig hadde ulike deler av kroppen forskjellige farger eller m\u00f8nster og disse m\u00f8nstrene best\u00e5r ofte av to lag. Men hvilke av disse mange malingslagene h\u00f8rer til den samme utsmykkingsperioden? Lag 5 p\u00e5 skoene og lag 2 p\u00e5 kappen? Eller lag 5 og 6 p\u00e5 gresset og lag 1 og 2 p\u00e5 skoene? Hvor ofte har skulpturen blitt overmalt og hvordan har hver fargeutsmykking sett ut? – og hvilke av de nederste fargefragmentene er egentlig originale?<\/p>\n

 <\/p>\n

For \u00e5 unders\u00f8ke dette, ble det sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan og med hvilke verkt\u00f8y treverket ble bearbeidet og forberedt for malingsprosessen, og hvilke bindemiddel og pigmenter som ble brukt i de ulike grunderings- og malingslagene. Likheter mellom de ulike malingslagenes sammensetning ville kunne gi en pekepinn p\u00e5 samtidige fargelag. Skulpturen ble unders\u00f8kt p\u00e5 flere m\u00e5ter.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Malingspr\u00f8ve unders\u00f8kt p\u00e5 ulike m\u00e5ter, \u00f8verst pr\u00f8ven sett i dagslys, midten under UV-lys og nederst etter bindemiddelanalyse. Foto: I. Geisler<\/figcaption><\/figure>\n

En m\u00e5te var \u00e5 lage st\u00f8pte snitt av forskjellige malingspr\u00f8ver. Her kan en blandt annet observeres oppbyggingen av malingslagene, pigmenter, bindemiddel og deres sammensetning. (Bindemiddel er stoffer som blandes med for eksempel pigmenter for \u00e5 lime dem fast p\u00e5 en overflate. Naturlige bindemidler kan v\u00e6re olje, eggehvite, harpiks, gummi arabikum, gips eller kasein. Syntetiske bindemiddel er kunstig fremstilt. Det finnes mange varianter som for eksempel Acetater, Akrylater, Epoksy, Polyester osv.).<\/p>\n

 <\/p>\n

Bildene til h\u00f8yre fremstiller et eksempel av en pr\u00f8ve (tatt fra ermet) med mange malingslag, som ble unders\u00f8kt med ulike metoder. Det \u00f8vre bildet ble tatt under dagslys. Selve pr\u00f8ven sees i midten under UV lys og p\u00e5 det nederste bildet etter en bindemiddelanalyse. N\u00e5r man sammenligner det \u00f8verste med det nederste bildet, s\u00e5 er lag 1 og 7 blitt r\u00f8de etter analysen. Dette betyr at bare disse lagene inneholder protein som bindemiddel. Protein finnes for eksempel i tempera. De andre lagene ble utf\u00f8rt i olje eller de best\u00e5r av harpiks.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gullfarget drakt<\/strong><\/p>\n

Resultatet av analysene viser at skulpturen har v\u00e6rt malt fire ganger. I tillegg til den opprinnelige utsmykningen har man alts\u00e5 foretatt tre overmalinger av figuren etter den opprinnelige utsmykningen. Opprinnelig var figurens drakt gullfarget med et r\u00f8dt m\u00f8nster laget av lakk, som kunne ha v\u00e6rt en slags brokadeimitasjon (http:\/\/www.snl.no\/brokade)<\/a>. P\u00e5 kappekanten har det v\u00e6rt et flerfarget m\u00f8nster. Innsiden av drakten er blitt malt med det kostbare pigmentet azuritt (http:\/\/www.snl.no\/azuritt)<\/a>. H\u00e5r og skjegg var forgylt, mens figurens ansikt og hender var hudfarget. Tronen har hatt et svart geometrisk m\u00f8nster p\u00e5 hvit til lyserosa bunn (se bildet til h\u00f8yre). I tillegg fantes detaljer av sm\u00e5 dekorasjoner enkelte steder.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Her ser man en detalj av tronen. Fremstillingen til h\u00f8yre er et fors\u00f8k av en delvis rekonstruksjon av den originale polykromien. Foto: I.Geisler<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Bildet ble muligens tatt i 1902 da skulpturen kom til museet. Den nesten helt hvite utsmykkingen stammer fra den siste overmalingsprosessen i barokktiden. Foto: Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den siste fargekomposisjonen <\/strong>stammer fra barokktiden (ca. 1650 \u2013 1750, http:\/\/kunsthistorie.com\/fagwiki\/Barokk<\/a>). Da er hele figuren blitt malt hvit, unntatt hodet, hendene og en dekorasjon p\u00e5 brystet, som str\u00e5lte som gull. Til selve ansiktet ble det her brukt nesten rent og stabilt gull. Til h\u00e5r, skjegg og de andre gule omr\u00e5dene ble det brukt billigere bronse. <\/em>Disse fargeavsetningene er i dag korroderte, gr\u00f8ne eller m\u00f8rke og delvis borte.<\/p>\n

P\u00e5 1960-tallet ble mesteparten av den hvite overmalingen fjernet. Tilstanden for de underliggende malingslagene er meget fragmentarisk. Dermed sitter vi igjen med en treskulptur med gullansikt og noen f\u00e5, nesten usynlige malingsrester \u2013 et dokument som ikke bare forteller en historie fra 1400-tallet, men som sier noe om figurens fargerike livsl\u00f8p over en lang tidsperiode.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne vakre skulpturen av Olav den hellige st\u00e5r utstilt i Kirkesamlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet. Den har opprinnelig v\u00e6rt malt i flotte farger, men nesten alle malingslagene er n\u00e5 borte.   Skulpturen er kunsthistorisk datert til 1400-tallet, og den er sannsynligvis laget i Norge. Den har tidligere st\u00e5tt i Ekne kirke i Levanger og ble overf\u00f8rt […]<\/p>\n","protected":false},"author":36,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[66,59,65,60,67,63,62,68,69,56],"class_list":["post-529","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-1400-tallet","tag-ekne","tag-fargelag","tag-kirke","tag-kirkesamling","tag-levanger","tag-malingslag","tag-olav-den-hellige","tag-skulptur","tag-st-olav"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/529","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/36"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=529"}],"version-history":[{"count":150,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/529\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1777,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/529\/revisions\/1777"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=529"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=529"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=529"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}