{"id":43,"date":"2011-04-07T09:03:21","date_gmt":"2011-04-07T09:03:21","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=43"},"modified":"2014-08-29T09:33:27","modified_gmt":"2014-08-29T09:33:27","slug":"grovkornet_stykke_steinalder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/04\/07\/grovkornet_stykke_steinalder\/","title":{"rendered":"Et grovkornet stykke fra steinalderen"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Noen ganger finner vi gjenstander i samlingene og lurer p\u00e5 om noen t\u00f8yser med oss. Ved Svensvik p\u00e5 Tustna<\/a> ble det i 1993 funnet en grovkornet stein med fallosaktig utseende. Latteren som det ukristelige stykket frembringer, f\u00e5r en til \u00e5 lure – hva er gjenstanden brukt til? Finnes det flere redskap av samme type? Og hvor gammel er den egentlig?<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Fiskeredskap eller fallosfigur? <\/strong><\/p>\n

Gjenstanden er ca. 17 cm lang, og c. 5,6 cm tykk; tverrsnittet er rundt, og mot stykkets topp er det risset 2 karakteristiske furer. Det foreligger ogs\u00e5 en svak, tiltannet forsenkning p\u00e5 stykekts topp.Ved n\u00e6rmere ettersyn foreligger det flere gjenstander av samme form i museets samlinger. Gjenstandene tolkes gjerne som fiskes\u00f8kker, dvs. lodd som festes p\u00e5 fiskegarn og -sn\u00f8rer . Eksemplaret fra Tustna l\u00e5 i utl\u00f8pet av et bekkefar, og kan ha v\u00e6rt mistet ved fiske – kanskje p\u00e5 et tidpunkt da havet sto h\u00f8yere enn idag. Disse s\u00f8kkene er vanskelig \u00e5 gi en sikker, arkeologisk datering. De kjente funn foreligger imidlertid fra kysten, fra omr\u00e5der p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av steinalders boplasser. Det foreliggende stykket er imidlertid fremstilt med prikkhugging, en teknikk hvor en hamrer p\u00e5 steinens overflate med en spiss gjenstand, gjerne kombinert med slipning av overflaten (bl.a. p\u00e5 stein\u00f8kser som denne<\/a>). Teknikken er vanlig fra slutten av eldre steinalder (dvs. fra ca. 4000 f.Kr.). Funnstedene og fremstillingsteknikken kunne kanskje antyde en datering til yngre steinalder (ca. 4000 – 1800 f.Kr.).<\/p>\n

Vi kjenner for\u00f8vrig til fallosfremstillinger p\u00e5 en rekke forhistoriske gjenstander i Skandinavia. P\u00e5 s.k. «korsformede k\u00f8ller» fra eldre steinalder forekommer det eksempelvis fallosutforminger <\/a>av k\u00f8llenes ende. Jernalderens fallossteiner<\/a> er langt st\u00f8rre enn v\u00e5rt eksemplar, og er oppstilt som faste installasjoner p\u00e5 jernalderens gravplasser. P\u00e5 flere forhistoriske helleristninger finner en ogs\u00e5 temmelig eksplisitte fremstillinger av mannlige lem, noe som av enkelte fortsatt oppfattes som provoserende – i \u00d8stfold fylkesting ble det nylig ansett som upassende \u00e5 bruke den kjente helleristningen av Begbymannen<\/a> som blikkfang ved en rasteplass. Bronsealderens sp\u00f8kefugler humrer enda, f\u00e5r vi tro.<\/p>\n

Om slyngler og sjamaner<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 har jo vi arkeologer en tendens til \u00e5 tolke fallosrelaterte gjenstander i en rituell eller religi\u00f8s sammenheng. En kunne jo tenke seg en form for frukbarhetskult, hvor en sjaman som ledd i et offerrituale har nedlagt en fallosfigur til \u00e6re for guder og forfedre. Jeg er imidlertid fristet til \u00e5 gi stykket en mer jordn\u00e6r forklaring. Har ikke steinalderens mennesker ogs\u00e5 hatt humor? Det ligger i menneskets vesen \u00e5 finne p\u00e5 fantestreker. I mitt stille sinn forestiller jeg meg en forarget steinaldermor som i ren forbannelse har kastet sine slynglers siste p\u00e5funn p\u00e5 sj\u00f8en. Og jeg antar at en p\u00e5 stille h\u00f8stkvelder fortsatt kan h\u00f8re slynglenes latter i fj\u00e6resteinene p\u00e5 Svensvika. Og kanskje ogs\u00e5 i magasinet p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

Her kan du se flere gjenstander med en lignende utforming:<\/p>\n

Ts 1658<\/a> fra Hamre i Karls\u00f8y (avbildet i denne artikkelen, s. 91, fig. 49a<\/a>)<\/p>\n

T 3105<\/a> fra B\u00f8lestrand i Flatanger, en kjent yngre steinalders boplass<\/p>\n

T16225<\/a> fra Velfjord i Nordland<\/p>\n

T 14734<\/a> fra Kolvereid<\/p>\n

T12872<\/a> fra Eikrem p\u00e5 Aukra (ogs\u00e5 en kjent steinalderboplass)<\/p>\n

T13022<\/a> fra Hilstad, Flatanger<\/p>\n

T9397<\/a> fra Orset i Aukra<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8nsker du \u00e5 vite mer om forhistoriske fiskeredskaper, anbefales denne artikkelen.
\n<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen ganger finner vi gjenstander i samlingene og lurer p\u00e5 om noen t\u00f8yser med oss. Ved Svensvik p\u00e5 Tustna ble det i 1993 funnet en grovkornet stein med fallosaktig utseende. Latteren som det ukristelige stykket frembringer, f\u00e5r en til \u00e5 lure – hva er gjenstanden brukt til? Finnes det flere redskap av samme type? Og […]<\/p>\n","protected":false},"author":33,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[12,39,40,13,41,10,11,14,8,9],"class_list":["post-43","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-fallos","tag-fiskeredskaper","tag-fiskeskker","tag-humor","tag-jarstein","tag-more-og-romsdal","tag-prikkhugging","tag-ritualer","tag-steinalder","tag-tustna"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/33"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43"}],"version-history":[{"count":106,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1927,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions\/1927"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}