{"id":370,"date":"2011-05-26T08:31:58","date_gmt":"2011-05-26T08:31:58","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=370"},"modified":"2019-05-10T07:09:24","modified_gmt":"2019-05-10T07:09:24","slug":"askeregn-over-trondheim-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/05\/26\/askeregn-over-trondheim-igjen\/","title":{"rendered":"Askeregn over Trondheim igjen?"},"content":{"rendered":"<p><strong>For 135 \u00e5r siden hadde vulkanen Askja p\u00e5 Island e<\/strong><strong>t voldsomt utbrudd som sendte <\/strong><strong>aske helt til \u00d8stersj\u00f8en. Noe av nedfallet havnet den gang i Tr\u00f8ndelag, og pr\u00f8ver av dette finnes p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Med utbruddet i Grimsv\u00f6tn kan dette skje igjen.<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_371\" aria-describedby=\"caption-attachment-371\" style=\"width: 238px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B311-2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-371       \" alt=\"Bilde av en pilleeske med aske fra vulkanen Askja, innsamlet p\u00e5 Klosterenget i Trondheim i 1875.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B311-2.jpg\" width=\"238\" height=\"353\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-371\" class=\"wp-caption-text\">Vulkansk aske fra utbruddet i Askja p\u00e5 Island i 1875. Asken ble samlet inn p\u00e5 Klosterenget i Trondheim 29. mars 1875. Foto: K. H\u00e5rsaker.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Aske fra vulkanen Askja ble samlet inn b\u00e5de i Trondheim og p\u00e5 R\u00f8ros i 1875, og levert til Vitenskapsmuseet. Pr\u00f8ven fra Trondheim er hentet fra Klosterenget p\u00e5 \u00d8ya, og ble levert i en pilleeske fra L\u00f8veapoteket sirlig merket med datoen 29.3.1875.<\/p>\n<p><em><!--more--><br \/>\n<\/em><\/p>\n<p><strong>Vulkansk aske &#8211; \u00f8rsm\u00e5 glassbiter<\/strong><\/p>\n<p>Aske er ikke bare aske. \u2013 Vulkansk aske er sm\u00e5 partikler av stein, mineraler og vulkansk glass. Askepartiklene er sm\u00e5, ned mot 1\/10 mm i diameter og dannes av stein som splintres, magma som deler seg opp i sm\u00e5 biter eller magma som spr\u00f8ytes ut og stivner til sm\u00e5 partikler av vulkansk glass. Dette er noe helt annet enn aske fra brent tre. Partiklene i vulkansk aske er s\u00e5 sm\u00e5 at de kan holde seg svevende i atmosf\u00e6ren i opptil flere \u00e5r og spres over hele verden. Vulkansk aske kan v\u00e6re farlig for bl.a. \u00f8yne, luftveier og flymotorer. Inne i jetmotorene p\u00e5 fly kan asken smelte til en tyktflytende masse som kveler motorene. Partiklene kan forstyrre radiokommunikasjonen og de kan sandbl\u00e5se flyene slik at spesielt frontvinduene blir s\u00e5 matte at flygerne ikke kan se gjennom dem, i f\u00f8lge <a title=\"Meteorologisk institutt\" href=\"http:\/\/metlex.met.no\/wiki\/Vulkansk_aske\">Meteorologisk institutt<\/a>. Det er flere tilfeller hvor flymotorer har stanset etter at fly har kj\u00f8rt inn i askeskyer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>6 meter aske<br \/>\n<\/strong><\/p>\n<p>Den mest kjente \u201daskekatastrofen\u201d er fra da vulkanen <a title=\"Wikipedia-Vesuv\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Vesuv\">Vesuv<\/a> (Italia) hadde utbrudd i 79 e. Kr. En r\u00f8yksky skal ha strukket seg 32\u00a0000 meter opp i v\u00e6ret. Byene <a title=\"Wikipedia-Pompeii\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Pompeii\">Pompeii og Herculaneum<\/a> ble begravd i opp til 6 meter aske og stein fra dette utbruddet. Dette bevarte byene for ettertiden, noe som ikke ville ha skjedd om de hadde blitt begravd i lava. Andre kjente tilfeller av askenedfall er fra utbruddet i Askja p\u00e5 Island i 1875. En norsk forsker, Henrik Mohn, lagde det aller f\u00f8rste kart i verden over askenedfall etter utbruddet i Askja 1875, i f\u00f8lge nettavisa \u201dP\u00e5 h\u00f8yden\u201d 9. mai 2010.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Forandret Europa<\/strong><\/p>\n<p><a title=\"Wikipedia-Grimsvotn\" href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Gr%C3%ADmsv%C3%B6tn\">Grimsv\u00f6tn<\/a> er Islands mest aktive vulkan. I de siste \u00e5rhundrene har den hatt utbrudd med omtrent 5-10 \u00e5rs mellomrom. Det p\u00e5g\u00e5ende utbruddet er det st\u00f8rste p\u00e5 100 \u00e5r. Grimsv\u00f6tn er en del av Islands mest aktive vulkanske soner. I 1783-1784 hadde dette vulkanske systemet et enormt utbrudd som <a title=\"forskning-no Grimsvotn\" href=\"http:\/\/www.forskning.no\/artikler\/2011\/mai\/289293\">p\u00e5virket hele klodens klima<\/a>.\u00a0 Svoveldioksid fra utbruddet medf\u00f8rte \u00f8delagte avlinger over hele Europa. I tillegg f\u00f8rte aske- og gasskyene til synkende temperaturer og en av de kaldeste vintre i Europas historie. I de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r var det omfattende hungersn\u00f8d i Europa med p\u00e5f\u00f8lgende store politiske endringer, da hungersn\u00f8d var en av \u00e5rsakene til den Franske revolusjon i 1789.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Samlinger fra hele verden<\/strong><\/p>\n<p>Museets samlinger inneholder ogs\u00e5 vulkansk aske fra Krakataus store utbrudd i 1883 \u2013 utbruddet som fremdeles har rekorden for historiens h\u00f8yeste smell. Eksplosjonene skal ha blitt h\u00f8rt p\u00e5 \u00f8ya Rodriguez p\u00e5 den andre siden av Det indiske hav, 4653 km unna, i f\u00f8lge <a title=\"Krakatau\" href=\"http:\/\/www.snl.no\/Krakatau\">Store norske leksikon<\/a>. Dette utbruddet tilsvarte en sprengkraft p\u00e5 200 megatonn TNT eller 13\u00a0000 ganger kraften i atombomben som ble sprengt over Hiroshima i 1945, sjokkb\u00f8lgen etter eksplosjonen gikk sju ganger rundt jorden og eksplosjonen utl\u00f8ste en tsunami, i f\u00f8lge <a title=\"Wikipedia-Krakatoa\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Krakatoa\">Wikipedia<\/a>.<\/p>\n<p>I tillegg finnes det pr\u00f8ver av aske fra et flere dager langt utbrudd i Vesuv i 1906 og fra flere andre steder. Samlingen har ogs\u00e5 flere forskjellige pr\u00f8ver av lava, mye fra Italia og Island, samt andre vulkanske bergarter.<\/p>\n<figure id=\"attachment_388\" aria-describedby=\"caption-attachment-388\" style=\"width: 211px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B88.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-388    \" alt=\"Bilde av lava fra vulkanen Vesuv.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B88-279x300.jpg\" width=\"211\" height=\"225\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-388\" class=\"wp-caption-text\">Lava fra Vesuv. Foto: K. H\u00e5rsaker<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_409\" aria-describedby=\"caption-attachment-409\" style=\"width: 207px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B297.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-409   \" alt=\"Bilde av en liten glassflaske med vulkansk aske fra Krakataus utbrudd i august 1883.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B297-277x300.jpg\" width=\"207\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B297-277x300.jpg 277w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B297.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 207px) 100vw, 207px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-409\" class=\"wp-caption-text\">Aske fra Krakataus utbrudd i august 1883. Foto: K. H\u00e5rsaker.<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_418\" aria-describedby=\"caption-attachment-418\" style=\"width: 226px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B298.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-418    \" alt=\"Bilde av obsidian eller vulkansk glass fra Island.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B298-300x225.jpg\" width=\"226\" height=\"170\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B298-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B298.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 226px) 100vw, 226px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-418\" class=\"wp-caption-text\">Obsidian eller vulkansk glass fra Island. Eksempel p\u00e5 lava som er dannet under forhold med lite gasser. Foto: K. H\u00e5rsaker.<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_422\" aria-describedby=\"caption-attachment-422\" style=\"width: 225px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B1084.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-422   \" alt=\"Bilde av gr\u00f8nnstein, en vulkansk bergart som er vanlig i Trondheim. Dette objektet er samlet inn p\u00e5 Trolla i Trondheim.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B1084-300x225.jpg\" width=\"225\" height=\"170\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B1084-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/05\/B1084.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 225px) 100vw, 225px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-422\" class=\"wp-caption-text\">Gr\u00f8nnstein er en vulkansk bergart som er vanlig i Trondheim. Denne er samlet inn p\u00e5 Trolla i Trondheim. Foto: K. H\u00e5rsaker.<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Vulkanske Tr\u00f8ndelag<\/strong><\/p>\n<p>Den tr\u00f8nderske gr\u00f8nnsteinen er faktisk ogs\u00e5 vulkansk. Den ble dannet for 570 til 400 millioner \u00e5r siden, og er utbredt i Trondheimsfeltet. I Trondheimsfeltet finnes ogs\u00e5 bergarten tuff, som er dannet av vulkansk aske fra vulkanutbrudd.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Noen pr\u00f8ver av vulkansk aske og bergarter er utstilt i foajeen i <a title=\"Gunnerushuset\" href=\"http:\/\/www.ntnu.no\/vitenskapsmuseet\/bygninger\">Gunnerushuset<\/a>, Vitenskapsmuseet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Les mer om askeregn, vulkaner og vulkanisme <a title=\"her\" href=\"http:\/\/www.forskning.no\/artikler\/2010\/mai\/249790\">her<\/a>.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>For 135 \u00e5r siden hadde vulkanen Askja p\u00e5 Island et voldsomt utbrudd som sendte aske helt til \u00d8stersj\u00f8en. Noe av nedfallet havnet den gang i Tr\u00f8ndelag, og pr\u00f8ver av dette finnes p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Med utbruddet i Grimsv\u00f6tn kan dette skje igjen. Aske fra vulkanen Askja ble samlet inn b\u00e5de i Trondheim og p\u00e5 R\u00f8ros [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":108,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[48,44,45,46,53,51,55,47,52,50,54,49,43],"class_list":["post-370","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-geologi","tag-askenedfall","tag-askeregn","tag-askja","tag-grimsvotn","tag-grnnstein","tag-krakatau","tag-lava","tag-magma","tag-obsidian","tag-pompeii","tag-tuff","tag-vesuv","tag-vulkansk-aske"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/370","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/108"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=370"}],"version-history":[{"count":108,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/370\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1782,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/370\/revisions\/1782"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=370"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=370"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=370"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}