{"id":29,"date":"2011-02-16T15:48:15","date_gmt":"2011-02-16T15:48:15","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=29"},"modified":"2014-02-05T11:57:57","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:57","slug":"elgen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/02\/16\/elgen\/","title":{"rendered":"10 ting du kanskje ikke visste om elgen"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Elgen er sammen med hjorten det viktigste jaktviltet i Norge og er et kjent og kj\u00e6rt dyr for de fleste. Elgen er et av de dyrene vi\u00a0kan mest om i naturen, men\u00a0likevel er det sikkert ting ved elgen som mange kanskje ikke kjenner til. Her er 10 spennede\u00a0sider ved elgen\u00a0du kanskje ikke visste om.<\/strong><\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Det eldste sporet av elg i Norge er over 10.000 \u00e5r gammelt<\/strong><\/p>\n

Elgen (Alces alces<\/em>)\u00a0er en t\u00f8ffing og var et av de f\u00f8rste landpattedyrene som kom til Norge etter istida<\/a>. Da den store isbreen som dekket det meste av Norge begynte \u00e5 smelte bort var elgen raskt ute med \u00e5 benytte seg av de nye omr\u00e5dene som dukket fram. De f\u00f8rste sporene etter elg vi har er funnet p\u00e5 \u00d8stlandet og viser at elgen kom til Norge fra Danmark og s\u00f8rlige Sverige. Det eldste sporet er et stort gevir som ble funnet nede i ei myr ved Fluberg i Oppland. Geviret har blitt datert med 14<\/sup>C-metoden <\/a>til \u00e5 v\u00e6re ca. 10\u00a0300 \u00e5r gammelt og viser at elgen levde helt opp i iskanten. Du kan se og lese mer om dette geviret her<\/a><\/p>\n

2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen levde tidligere i det meste av Europa<\/strong><\/p>\n

Gamle elgbein er funnet langt s\u00f8rover i Europa. I den f\u00f8rste tiden etter istida levde faktisk elgen helt fra grensen mot Spania og Italia, og nordover til Skandinavia og inn i Sibir. N\u00e5r klimaet etter hvert ble varmere og skogen endret seg trakk elgen vekk fra de s\u00f8rligste omr\u00e5dene. Likevel hold den seg i lang tid i sentral-Europa, men n\u00e5r mennesker begynte \u00e5 hugge skogen og dyrke jorda forsvant elgen ogs\u00e5 derifra. H\u00f8yt jaktpress reduserte utbredelsen og p\u00e5 1700-tallet ble den siste elgen skutt i Tyskland. N\u00e5 ser det derimot ut til at elgen p\u00e5 ny er p\u00e5 vei inn i sentral-Europa.<\/p>\n

3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen har krympet<\/strong><\/p>\n

Elgen er det st\u00f8rste dyret i skogen og noen av oksene kan n\u00e5 imponerende st\u00f8rrelser. Likevel var elgen faktisk enn\u00e5 st\u00f8rre i fortida. Bein og gevirfunn av elg kan fortelle mye om st\u00f8rrelsen til dyret. Ved \u00e5 sammenligne bein av forhistorisk elg med dagens er det tydelig at kroppsst\u00f8rrelsen p\u00e5 elgen har krympet ganske s\u00e5 mye. Den samme trenden ser en ogs\u00e5 i andre arter som for eksempel hjort og bj\u00f8rn. Hvorfor dette har skjedd er vi ikke helt sikre p\u00e5 enn\u00e5, men trolig henger det sammen med flere ting, som endringer i jaktpress, klima og vegetasjonen. Den h\u00f8ye tettheten av elg i dag er nok ogs\u00e5 en viktig faktor. I Norge finner vi i dag de st\u00f8rste elgene nord i landet. Mer om effekter av h\u00f8y elgtetthet i Norge<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
2300 \u00e5r gamle elgtenner og kjever fra Drevja i Nordland. Foto: J. Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n
4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen t\u00e5ler ekstremkulde<\/strong><\/div>\n

I det siste har det v\u00e6rt mye snakk om ekstremkulde i Norge, og for mange dyrearter er kalde vintre en hard pr\u00f8velse. Enkelte dyr er bedre tilpasset slike forhold enn andre og at elgen er et dyr som tilpasset barske klimaforhold er det liten tvil om. De lange beina og brede klauvene er bygd for \u00e5 takle sn\u00f8en. Selv om beina er lange og smale er kroppen til elgen kraftig og kompakt, noe som hjelper den med \u00e5 holde p\u00e5 varmen. Om h\u00f8sten anlegger elgen ogs\u00e5 en tettere og lengre vinterpels som gj\u00f8r den i stand til \u00e5 takle veldig lave temperaturer. Det er ikke funnet noen nedre kritisk grense for hva elgen t\u00e5ler av lave temperaturer, og selv ved -30\u00b0C viser elgen bare en lett g\u00e5sehud. Derimot takler elgen h\u00f8ye temperaturer d\u00e5rlig og i vinterpels begynner elgen \u00e5 pese s\u00e5 fort det blir plussgrader.<\/p>\n

5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Tamme elger har blitt brukt som ridedyr<\/strong><\/p>\n

I Norge kjenner vi best til elgen som et jaktvilt, men slik er det ikke over alt. Enkelte steder, spesielt i Russland, har elgen en lang tradisjon som husdyr. Noen blir bare brukt til kj\u00f8ttproduksjon, mens de tammeste elgene blir brukt til melkeproduksjon og disse knytter ofte sterke b\u00e5nd til melkerne. De roligste dyrene blir valgt til arbeidsdyr og brukes til b\u00e5de kl\u00f8v og trekk, og skal visstnok v\u00e6re sv\u00e6rt gode ridedyr. Det har lenge v\u00e6rt kjent at elgkalver lett blir tamme, men problemet har v\u00e6rt \u00e5 holde dem i live. Elgen krever en variert kost og er lettere utsatt for sykdommer i fangenskap enn mange andre husdyr.<\/p>\n

6.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>De gamle romerne trodde ikke elgen hadde kne<\/strong><\/p>\n

Vi har skriftlige naturhistoriske tekster som omtaler elgen allerede fra romertiden. Ikke alle disse var like n\u00f8yaktige i sin beskrivelse av ulike arter. B\u00e5de i C\u00e6sars verk om Gallerkrigene og i Plinius<\/a> «Naturhistorie» blir elgen beskrevet med at den ikke har ledd i beina. Elgen var likevel veldig rask, s\u00e5 den eneste m\u00e5ten \u00e5 fange den p\u00e5 var \u00e5 lage en felle slik at den falt overende og dermed ikke greide \u00e5 reise seg opp igjen p\u00e5 grunn av de stive beina. Elgen hadde ogs\u00e5, i f\u00f8lge beskrivelsene, s\u00e5 stor forleppe at den var n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 baklengs for \u00e5 spise gress.<\/p>\n

7.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgene i nord og s\u00f8r er forskjellige<\/strong><\/p>\n

Ved hjelp av DNA har det blitt p\u00e5vist to ulike slektslinjer av elg i Norge, en i nord og en i s\u00f8r med en sammenblanding av disse i Midt-Norge. Dette tror vi skyldes at elgen har vandret inn til Norge b\u00e5de fra nord, gjennom Finland, og fra s\u00f8r, gjennom Danmark etter at istiden tok slutt. Norge er ogs\u00e5 et langstrakt land med store milj\u00f8forskjeller og sammen med de genetiske forskjellene har det gitt opphav til en del forskjeller mellom elgen i s\u00f8r og i nord. Elgen i nord er st\u00f8rre og vokser raskere enn den i st\u00f8r. Den samme trenden kan en se i gevirst\u00f8rrelsen som \u00f8ker nordover. Andelen av fj\u00f8lhorn (med bred plate) i forhold til stanghorn (smale og stangformede) \u00f8ker mot nord. Elgkuene i s\u00f8r blir tidligere kj\u00f8nnsmodne og er mer knyttet til f\u00f8deomr\u00e5det sitt enn de nordnorske. Mer om elgens genetiske variasjon i Norge finner du her<\/a><\/p>\n

8.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen p\u00e5 Vitenskapsmuseet er fra Stj\u00f8rdal<\/strong><\/p>\n

I den gamle pattedyrutstillingen p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet stod det tidligere en stor elgokse som var skutt i Namdalen. Da denne utstillingen ble revet ble det klart at det var behov for en ny elgokse til utstillingene. Den gamle elgen hadde begynt \u00e5 sprekke i s\u00f8mmene! Det ble derfor sendt ut en oppfordring til jaktlag om \u00e5 gi beskjed til museet dersom det ble felt en storokse under h\u00f8stjakta. Den 16. oktober i 2008 meldte Gr\u00f8nlia jaktlag fra Stj\u00f8rdal at de hadde skutt en flott okse <\/a>og i dag st\u00e5r denne utstilt ved inngangen til museet. Elgen pryder ogs\u00e5 de nye t-skjortene til museumsbutikken.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Elgen p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

9.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen har mystiske krefter<\/strong><\/p>\n

I alle fall var det mange som tidligere mente at ulike deler av elgen hadde sterke krefter. Pelsen var veldig ettertraktet da den skulle v\u00e6re vannavst\u00f8tende og krigere kledd i elghuder skulle visstnok v\u00e6re us\u00e5rbare. En egen rune, elgr, var ogs\u00e5 oppkalt etter elgen og skal ha hatt beskyttende kraft. Fingerringer lagd av elgklauver skulle hjelpe blant annet mot krampe og epilepsi.<\/p>\n

10.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong>Elgen trives i vannet<\/strong><\/p>\n

Elgen har behov for et veldig variert kosthold og m\u00e5 nyttegj\u00f8re seg av en stor mengde forskjellige planter gjennom \u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 nok n\u00e6ringsstoffer. Spesielt har elgen problemer med \u00e5 skaffe seg nok nitrogen. Mange vannplanter er rike p\u00e5 dette og derfor er det ikke uvanlig \u00e5 se elg st\u00e5ende med hodet dypt ned i vannet mens den beiter. Ved varme sommerdager er ogs\u00e5 vannet en god mulighet til \u00e5 f\u00e5 avkj\u00f8lt en het elgkropp. Elgen er ogs\u00e5 en dyktig sv\u00f8mmer og tar ofte veien rett over innsj\u00f8er i stede for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 rundt vannet. Enkelte elgsbestander har ogs\u00e5 bosatt seg p\u00e5 \u00f8yer som ligger et godt stykke ut i havet, for eksempel p\u00e5 Vega.<\/p>\n

Mer om elgen<\/a><\/p>\n

Har du spennede historier om elgen s\u00e5 skriv det gjerne inn i kommetarfeltet under<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Elgen er sammen med hjorten det viktigste jaktviltet i Norge og er et kjent og kj\u00e6rt dyr for de fleste. Elgen er et av de dyrene vi\u00a0kan mest om i naturen, men\u00a0likevel er det sikkert ting ved elgen som mange kanskje ikke kjenner til. Her er 10 spennede\u00a0sider ved elgen\u00a0du kanskje ikke visste om.<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[148,154,155,156,161,164,171],"class_list":["post-29","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-forhistorisk","tag-hovdyr","tag-husdyr","tag-jakt","tag-kuldetilpasning","tag-norske","tag-storvilt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1846,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29\/revisions\/1846"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}