{"id":227,"date":"2011-05-26T09:44:56","date_gmt":"2011-05-26T09:44:56","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=227"},"modified":"2014-02-05T11:28:28","modified_gmt":"2014-02-05T11:28:28","slug":"steinokser_boplasser_lotto","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/05\/26\/steinokser_boplasser_lotto\/","title":{"rendered":"Om stein\u00f8kser, boplasser og lottopremier"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
«Nj\u00f8s-\u00f8ksa» Fotograf: O. B. Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n

Denne<\/a> ca. 4500 \u00e5r gamle stein\u00f8ksa ble utrolig nok funnet i et pr\u00f8vestikk i forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets feltkurs for arkeologistudenter p\u00e5 Hitra i 1997. <\/strong><\/p>\n


\n<\/strong><\/p>\n

<\/strong>Hvorfor er det s\u00e5 spesielt \u00e5 finne en slik \u00f8ks i et pr\u00f8vestikk? Hva er et pr\u00f8vestikk? Hvorfor er akkurat denne \u00f8ksa s\u00e5 spesiell? Og hva har alt dette med lotto \u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n


\n<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 finne steinalderboplasser\u2026<\/strong><\/p>\n

..er noe arkeologer kan. For \u00e5 finne boplassene brukes en metode som kalles \u201cpr\u00f8vestikk\u201d. Hull p\u00e5 omtrent 40 x 40 cm graves i omr\u00e5der som vurderes som velegnet for bosetning. Vi vet at boplasser fra steinalder hovedsakelig l\u00e5 ved kysten. Landhevingen<\/a> etter istiden medf\u00f8rer at dagens kystlinje ligger lavere enn i steinalderen, og ved \u00e5 lete langs ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er i dagens terreng kan steinalderboplasser av ulik alder p\u00e5vises. Kjente lokaliseringsfaktorer som gode havneforhold, n\u00e6rhet til ressurser, godt drenert undergrunn o.l. brukes for \u00e5 avgrense s\u00f8keomr\u00e5dene i terrenget. Ved \u00e5 grave pr\u00f8vestikk i velegnede omr\u00e5der er det derfor mulig \u00e5 gjenfinne steinalderboplassene, som gjerne kjennetegnes av store mengder avfallsmateriale fra redskapsproduksjon, gjenstander, ildsteder, hustufter og lignende.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 finne stein\u00f8kser\u2026<\/strong><\/p>\n

..derimot, er noe arkeologer ikke er spesielt gode til. De aller fleste \u00f8ksene fra yngre steinalder er faktisk levert inn til Vitenskapsmuseet av privatpersoner. Opplysninger fra finnerne om hvor og hvordan \u00f8ksene ble funnet indikerer at uskadde, hele \u00f8kser ble lagt i graver, og som offer ved store steiner, i myrer, elver, bekker og i innsj\u00f8er. Dette er aktiviteter som i hovedsak ble lagt utenfor boplassomr\u00e5det. Med tanke p\u00e5 at terrenget har endret seg betydelig over flere tusen \u00e5r, kan \u00f8ksene i praksis ligge n\u00e6rmest hvor som helst idag. \u00c5 finne en slik \u00f8ks er derfor like sannsynlig – i arkeologisk henseende – som \u00e5 vinne i f\u00f8rstepremien i Lotto.<\/p>\n

 <\/p>\n

Lottopremien<\/strong><\/p>\n

I 1997 ble det under et et feltkurs for arkeologistudenter gravd flere pr\u00f8vestikk p\u00e5 et lite jorde i n\u00e6rheten av Dolm kirke p\u00e5 Hitra. I et av pr\u00f8vestikkene fant utrolig nok student Grunde Nj\u00f8s en vakker stein\u00f8ks, en \u00f8ks som etter unders\u00f8kelsen fikk navnet \u201cNj\u00f8s-\u00f8ksa\u201d.<\/p>\n

\u00d8kser av denne typen knyttes til jordbruksekspansjonen i andre halvdel av yngre steinalder, omtrent 2700 f.Kr. \u00d8ksa tilh\u00f8rer det vi kaller Strids\u00f8kskultur<\/a>, som er et samlebegrep for flere beslektede steinalderkulturer i Skandinavia i perioden 2700 -2350 f.Kr.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fire \u00f8kser av samme type, Nj\u00f8s-\u00f8ksa ligger \u00f8verst i bildet. Fotograf: O. B. Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Funnsted for de fire \u00f8ksene p\u00e5 bildet.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den arkeologiske betegnelsen er \u201ctykknakket bergarts\u00f8ks\u201d. Det mest fremtredende kjennetegnet er at \u00f8ksebladet er relativt tykt. Eggen er ofte rett, noe som tilsier at \u00f8ksa har v\u00e6rt festet p\u00e5 skaftet tiln\u00e6rmet slik dagens \u00f8kser er – \u00f8ksebladet ligner ogs\u00e5 veldig p\u00e5 dagens \u00f8kseblad. \u00d8ksene er spesielt godt slipt og pent tildannet \u2013 det kan ligge dagesvis med arbeid bak en slik \u00f8ks. Eksemplarer funnet p\u00e5 forskjellige steder ikke bare i Tr\u00f8ndelag men ogs\u00e5 i store deler av Skandinavia er sl\u00e5ende like b\u00e5de i form og st\u00f8rrelse, noe som forteller oss at det over et stort omr\u00e5de har eksistert kunnskap om hvordan \u00f8ksene ble laget, og en felles ide om hvordan nettopp slike \u00f8kser \u201cskulle\u201d se ut.<\/p>\n

Den matematiske sjansen for at en person som finner \u00f8kser i pr\u00f8vestikk ogs\u00e5 skal vinne i lotto er s\u00e6rdeles liten. Grunde fant \u00f8ksa, vi andre kan fortsette \u00e5 dr\u00f8mme om lottomillionen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Denne ca. 4500 \u00e5r gamle stein\u00f8ksa ble utrolig nok funnet i et pr\u00f8vestikk i forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets feltkurs for arkeologistudenter p\u00e5 Hitra i 1997. Hvorfor er det s\u00e5 spesielt \u00e5 finne en slik \u00f8ks i et pr\u00f8vestikk? Hva er et pr\u00f8vestikk? Hvorfor er akkurat denne \u00f8ksa s\u00e5 spesiell? Og hva har alt dette […]<\/p>\n","protected":false},"author":30,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[38,36,34,33,35,37,32],"class_list":["post-227","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-feltkurs","tag-hitra","tag-ks","tag-prvestikk","tag-stridskskultur","tag-tykknakket-bergartsks","tag-yngre-steinalder"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/227","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=227"}],"version-history":[{"count":110,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/227\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1780,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/227\/revisions\/1780"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=227"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=227"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=227"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}