{"id":221,"date":"2012-01-06T09:09:17","date_gmt":"2012-01-06T09:09:17","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=221"},"modified":"2014-02-05T11:27:33","modified_gmt":"2014-02-05T11:27:33","slug":"hodeloes-vandret-han-heden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2012\/01\/06\/hodeloes-vandret-han-heden\/","title":{"rendered":"Hodel\u00f8s vandret han heden"},"content":{"rendered":"
\"Foto:<\/a>
Foto: Per Fredriksen<\/figcaption><\/figure>\n

<\/strong>Kanskje felte noen t\u00e5rer for Jens Larsen <\/strong><\/strong>Halden p\u00e5 Lille Graatevold, <\/strong><\/strong>en sommer for over<\/strong><\/strong> 150 \u00e5r siden.<\/strong><\/strong> <\/strong><\/strong>Den 4. juni 1850<\/strong><\/strong> traff \u00f8ksen blokken<\/strong><\/strong> <\/strong><\/strong>og skilte hodet fra\u00a0<\/strong><\/strong>kroppen, og han hadde betalt for sine forbrytelser. <\/strong><\/strong>Ved Sundland Vestre g\u00e5rds utmark ble Tr\u00f8ndelags siste halshugging utf\u00f8rt. \u00d8ksen og blokken <\/strong><\/strong>som b\u00f8ddelen Samson Isberg brukte denne dagen tilh\u00f8rer Vitenskapsmuseets samlinger, og er skrekkinngytende symboler p\u00e5 den n\u00e5del\u00f8se behandling forbrytere har f\u00e5tt i Norge opp gjennom historien.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Forbrytelsen som f\u00f8rte til denne henrettelsen var rovmord. Halden hadde v\u00e6rt ute og g\u00e5tt sammen med en barndomsvenn. S\u00e5 hadde han lokket ham inn i et skogholt, og drept ham der. Han fant ingen penger, men gikk til barndomsvennens losji og sa han skulle passe eiendelene hans, blant annet et pengeskrin som han tok. Han f\u00f8rs\u00f8kte \u00e5 komme seg unna ved \u00e5 kj\u00f8pe billett under falskt navn p\u00e5 et dampskip til Nordland, men ble tatt og d\u00f8mt til d\u00f8den for sine ugjerninger. Jens Larsen Halden ble begravet p\u00e5 ukjent sted.<\/p>\n

Det er ikke usannsynlig at han ble begravet der han d\u00f8de; if\u00f8lge en kongelig forordning av 20. oktober 1791, og som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt eldre rettspraksis, skulle de som hadde gjort seg skyldig i grovere forbrytelser nedgraves p\u00e5 selve retterstedet. De var nemlig utelukket fra \u00e6rlig begravelse p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Slike tanker rundt illgjerningsmenns siste hvilested hadde r\u00f8tter langt tilbake i tid; i eldre Gulatingslov kreves det at de ikke skal begraves i vidd jord, men graves ned \u201cder hvor sj\u00f8 m\u00f8tes og gr\u00f8nn torv\u201d. Myrene var ogs\u00e5 et sted hvor de ukristelige fikk sin begravelse. Myren ble sett p\u00e5 som tilholdsted for \u00e5nder og demoner, steder mennesker s\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5. Ikke sjelden er myrlik tjoret fast med staurer, trolig for \u00e5 forsikre seg om at de ikke skulle komme tilbake etter d\u00f8den.<\/p>\n

F\u00f8r forbrytere av den sorten kom s\u00e5 langt som til graven, m\u00e5tte de alts\u00e5 b\u00f8te med sine liv for sine ugjerninger p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Alle var de bestialske, men noen var faktisk foretrukket fremfor andre. Her i landet var d\u00f8dsstraff ved henging og halshugging lenge de vanligste metoder. Henging var ansett som en van\u00e6rende straff, gjerne forbeholdt tyver og andre \u201cu\u00e6rlige\u201d forbrytere. H\u00f8yere p\u00e5 rangstigen sto halshugging, men det var heller ikke likegyldig p\u00e5 hvilken m\u00e5te en fikk sitt hode skilt fra sin kropp; de som var fine p\u00e5 det ville heller m\u00f8te sverdet i knest\u00e5ende enn \u00e5 m\u00e5tte legge hodet p\u00e5 blokken.<\/p>\n

\"\"<\/a>
3 skarprettersverd tilh\u00f8rende NTNU, Vitenskapsmuseet. Foto: Per Fredriksen<\/figcaption><\/figure>\n

Det hendte at en og annen heldig uheldig ble ben\u00e5det, og fikk klatre opp fra galgen til blokken, eller til og med fikk kjenne sverdet (en kaptein og prestemorder, d\u00f8mt til d\u00f8den ved halshugging, klatret enda h\u00f8yere og ble ved s\u00f8knad ben\u00e5det til arkebusering (skyting) ved Munkholmen). Selv om sverdet ble ansett som det hederligste, var det ikke alltid det mest effektive; den domfelte m\u00e5tte st\u00e5 p\u00e5 kne med hodet foroverb\u00f8yd, og uten st\u00f8tte fra blokken skulle b\u00f8ddelen svinge sverdet med stor kraft og presisjon for at hodet skulle falle ved f\u00f8rste hugg.<\/p>\n

Men enn\u00e5 skulle ikke ferden mot den endelige hvile (eller i alle fall legemeets bestemmelsessted) v\u00e6re fullendt. D\u00f8dsstraffen skulle fullbyrdes i all offentlighet, og rettersteder var derfor plassert ved allfarvei. Ofte ble hodet satt p\u00e5 stake, og de parterte kroppsdelene lagt p\u00e5 en plate festet til staken, rett nedenfor.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Kniv og tang er ogs\u00e5 en del av skarpretterutstyret NTNU, Vitenskapsmuseet har i sitt eie. Foto: Per Fredriksen<\/figcaption><\/figure>\n

Alt dette var til skrekk og advarsel for folk som kom forbi \u2013 tanken om straffens allmennpreventive effekt var levende den gang som i dag, om enn i en litt annen form.
\nMange stedsnavn rundt om i landet b\u00e6rer preg av disse handlingene: Galgenesset, Galg\u00f8ya Daumannsmyren, Stegelhaugen, Stegelholm, Tjuvholmene,\u00a0 Revsholmene med flere. Med dette kan vi vende tilbake til Tr\u00f8ndelags siste halshugging; kanskje sto Jens Larsen Haldens kj\u00e6re p\u00e5 en voll, et stykke bort fra retterstedet, og felte sine t\u00e5rer.<\/p>\n

Den domfelte har vandret heden, men minnene fra denne og lignende henrettelser lever videre b\u00e5de i stedsnavn og i b\u00f8ddelens skarpretterutstyr. Dette og mer til fra et m\u00f8rkt kapittel i v\u00e5r rettshistorie finnes i samlingene, og mye av det er utstilt hos Norsk Rettsmuseum.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kanskje felte noen t\u00e5rer for Jens Larsen Halden p\u00e5 Lille Graatevold, en sommer for over 150 \u00e5r siden. Den 4. juni 1850 traff \u00f8ksen blokken og skilte hodet fra\u00a0kroppen, og han hadde betalt for sine forbrytelser. Ved Sundland Vestre g\u00e5rds utmark ble Tr\u00f8ndelags siste halshugging utf\u00f8rt. \u00d8ksen og blokken som b\u00f8ddelen Samson Isberg brukte denne […]<\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[89,84,88,80,77,82,81,86,34,79,83,78,85,87],"class_list":["post-221","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-arkebusering","tag-blokk","tag-boddel","tag-domfelt","tag-forbrytelse","tag-halshugging","tag-henrettelse","tag-kniv","tag-ks","tag-rettersted","tag-skarpretter","tag-straff","tag-sverd","tag-tang"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=221"}],"version-history":[{"count":58,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1756,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221\/revisions\/1756"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=221"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=221"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=221"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}