{"id":2026,"date":"2015-06-10T11:12:33","date_gmt":"2015-06-10T11:12:33","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=2026"},"modified":"2015-06-10T11:46:33","modified_gmt":"2015-06-10T11:46:33","slug":"spinnehjul-med-sortrondersk-dekor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2015\/06\/10\/spinnehjul-med-sortrondersk-dekor\/","title":{"rendered":"Spinnehjul med «s\u00f8rtr\u00f8ndersk» dekor"},"content":{"rendered":"

Mange\u00e5rig museumsbestyrer ved Vitenskapsmuseet Theodor Petersen<\/a> (1875 – 1952) beskrev flere spinnehjul som dekorert \u00abmed den vanlige ornering av fordypede trekanter\u00bb. Det han ikke oppdaget, eller i hvert fall ikke noterte, var at denne dekoren ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et spesielt s\u00f8rtr\u00f8ndersk fenomen. Det la imidlertid arkeolog Oddmunn Farbregd merke til, og tipset arkeologene p\u00e5 museets magasin om \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere om dette kunne stemme.<\/strong><\/p>\n

\"H\u00e5ndtein<\/a>
H\u00e5ndtein med spinnehjul av tre. Foto: Nina H. Myhre.<\/figcaption><\/figure>\n

Spinnehjul<\/strong><\/p>\n

Spinnehjulene ble brukt ved spinning av tr\u00e5d med h\u00e5ndtein til sying og veving. Man festet noen av de fibrene som skulle spinnes i h\u00e5ndteinen – en kort stav av tre eller jern. S\u00e5 satte man den i rotasjon og slapp den mot gulvet og dermed dannet en tr\u00e5dlengde. Det ferdige garnet ble etter hvert vindet opp p\u00e5 teinen. Denne teknikken har v\u00e6rt i bruk her p\u00e5 berget i hvert fall siden yngre romertid, og var ener\u00e5dende fram til hjulrokken ble alminnelig utbredt p\u00e5 1600-tallet. Importerte spinnehjul av for eksempel glass, bronse og rav h\u00f8rer til unntakene, de fleste her til lands er laget av kleberstein, keramikk (s\u00e6rlig i Oslofjordomr\u00e5det) eller bly. Det ser ut til at b\u00e5de tener og spinnehjul hovedsakelig har blitt produsert lokalt etter hvert som behovet oppstod og av de r\u00e5materialer man hadde tilgjengelig lokalt (Store Norske Leksikon).<\/p>\n

\"Et<\/a>
Et av spinnehjulene med dekor av fordypede trekanter (T630). Denne er funnet p\u00e5 H\u00f8londa i Melhus kommune. Foto: Ole Bj\u00f8rn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Dekor<\/strong><\/p>\n

Dekoren Petersen omtalte som vanlig ornering best\u00e5r av en sirkel av fordypede trekanter med spissen mot det sentrale hullet i spinnehjulene. Det er funnet minst 34 spinnehjul med de fordypede trekantene i museumsdistriktet v\u00e5rt, mens en gjennomgang av avbildede spinnehjul funnet ellers i landet (ved hjelp av unimus.no) tyder p\u00e5 at det ikke er funnet spinnehjul med slik dekor andre steder. Av de eksemplene vi har funnet er trekantene skilt av rette linjer p\u00e5 omtrent halvparten av funnene, og i to tilfeller er det ogs\u00e5 en sirkel av punkter n\u00e6rmest det sentrale hullet. De fleste av eksemplene har mellom \u00e5tte og elleve triangler, men antallet varierer fra fire til ett med over tyve. Det sistnevnte spinnehjulet<\/a> skiller seg ut ved \u00e5 ha to sirkler av triangler p\u00e5 samme side. Et annet spinnehjul (T22494) skiller seg ogs\u00e5 noe ut ved at alle trianglene er b\u00f8yde i samme retning. Alle de aktuelle spinnehjulene er imidlertid skiveformede, og noen f\u00e5 har denne typen dekor p\u00e5 begge sidene. Et av spinnehjulene<\/a> har en uforst\u00e5elig runeinnskrift p\u00e5 den andre siden. Bortsett fra ett er alle de vi har funnet av kleberstein. Unntaket er et eksemplar<\/a> av tre. Det ble funnet sammen med mange andre funn av forskjellig slag og fra forskjellige perioder under byggingen av nytt bygg for Frimurerlogen i Trondheim sentrum, og ble gitt som gave til museet av Frimurerlogens byggekomit\u00e9 i 1899.<\/p>\n

 <\/p>\n

Datering<\/strong><\/p>\n

Eksemplet fra Frimurerlogen illustrerer et generelt problem for den aktuelle gjenstandsgruppen; nesten alle er funnet i kontekst som ikke er daterbar eller som ikke ble unders\u00f8kt p\u00e5 det som vi i dag ville kalt en faglig forsvarlig m\u00e5te. Den nevnte runeinnskriften p\u00e5 det ene spinnehjulet har heller ikke runer som lar seg tidfeste n\u00e6rmere enn yngre jernalder eller middelalder. Av de 33 p\u00e5viste eksemplene i samlingen er imidlertid \u00e5tte funnet i bygrunnen i Trondheim, noe som tyder p\u00e5 at i hvert fall noen av dem stammer fra middelalder. De fleste ble funnet under, etter v\u00e5r standard, d\u00e5rlig dokumenterte utgravninger p\u00e5 1800-tallet, men to ble funnet under gravingen av Folkebibliotekstomta p\u00e5 1970- og 1980-tallet. Mens det ene (N48001) var et l\u00f8sfunn uten daterende kontekst, ble den andre (N64944) funnet i et lag som var redeponert p\u00e5 1500-tallet og m\u00e5 dateres til middelalder (Ian Reed, pers. medd.). Av de resterende funnene utenfor bykjernen er nesten alle \u00e5kerfunn, men to unntak skiller seg ut. I en haug p\u00e5 Husebygjerdet under Rekstad g\u00e5rd i Skaun ble det funnet to spinnehjul (T4222<\/a> og T4226<\/a>) med denne dekoren. Haugen ble ikke faglig unders\u00f8kt, men spinnehjulene ble gitt i gave sammen med andre gjenstander fra samme haug i 1891. De andre funnene var bunnen av et klebersteinskar<\/a>, fire bryner<\/a> og en fragmentert hengel\u00e5s<\/a>. Funnsammensetningen kan tyde p\u00e5 at haugen var en s\u00e5kalt g\u00e5rdshaug heller enn en gravhaug fra yngre jernalder, og konteksten fungerer da d\u00e5rlig som dateringsgrunnlag. Fra samme g\u00e5rd ble det ogs\u00e5 levert inn et tredje spinnehjul<\/a> med samme dekor i 1904, men n\u00e6rmere funnsted for denne er ukjent. Et av de andre eksemplarene<\/a> med slik dekor er ogs\u00e5 funnet i et mulig gravanlegg. Det ble levert fra Ekren g\u00e5rd p\u00e5 Leinstrand i 1932 med opplysninger om at det l\u00e5 i en r\u00f8ys hvor det ogs\u00e5 l\u00e5 vevlodd og bryner. Ogs\u00e5 her er funnkonteksten uklar, og det kan godt dreie seg om en rydningsr\u00f8ys fra middelalder eller senere. Ut fra de f\u00e5 spinnehjulene med trekantdekor vi har n\u00e6rmere kjennskap til funnomstendighetene for er det forel\u00f8pig ikke mulig \u00e5 konkludere med annet enn at i hvert fall noen ser ut til \u00e5 stamme fra middelalder.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Kartet<\/a>
Kartet hvor spinnehjul med fordypede trekantsymboler er funnet, med unntak av ett som er funnet p\u00e5 Vikna. Jo st\u00f8rre symbol, jo flere funn fra samme sted. Flest er funnet i Trondheim sentrum, med i alt syv eksemplarer. Kart: Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Distribusjon<\/strong><\/p>\n

Som kartet viser er nesten alle spinnehjulene funnet i ytre del av Trondheimsfjorden, unntakene er tre fra Stj\u00f8rdal og ikke minst et<\/a> fra Vikna. Det siste eksemplet skiller seg s\u00e5 klart fra de andre at det er fristende \u00e5 tenke seg at det satt fast i skoa p\u00e5 en s\u00f8rtr\u00f8nder p\u00e5 tur! Tettheten i og rundt Trondheim gj\u00f8r det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at de ble produsert i byen. Men med tanke p\u00e5 usikkerheten rundt dateringene er det ikke umulig at skikken med trekantdekor p\u00e5 spinnehjul hadde eksistert i generasjoner f\u00f8r bydannelsen. Tilgang p\u00e5 lokal kleber var ikke noe problem, med kleberbrudd i Melhus og Skaun som i hvert fall var i bruk innen vikingtid. I nettopp disse traktene er det funnet mer en ett spinnehjul av denne typen p\u00e5 flere av g\u00e5rdene. Som nevnt er det funnet tre slike p\u00e5 Rekstad g\u00e5rd i Skaun, likeledes er det funnet to p\u00e5 g\u00e5rden Bels\u00e5s i Skaun og to p\u00e5 g\u00e5rden Foss i Melhus. Men ogs\u00e5 p\u00e5 g\u00e5rden Fr\u00f8set p\u00e5 Byneset er det gjort to slike funn. Det eneste vi kan si med noenlunde sikkerhet er at spinnehjulene med trekantdekor trolig ble produsert et sted i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, kanskje mest sannsynlig i middelalderens Trondheim.<\/p>\n

 <\/p>\n

Lenker til bilder og beskrivelser av de fleste av de aktuelle funnene:<\/strong><\/p>\n

T26-1<\/a>, T630<\/a>, T3425<\/a>, T4222<\/a>, T4226<\/a>, T5426<\/a>, T5729-3<\/a>, T5730<\/a>, T6428-9<\/a>, T7426<\/a>, T72456<\/a>, T8490<\/a>, T8658<\/a>, T9677<\/a>, T11198<\/a>, T11637<\/a>, T12211-2<\/a>, T13620-b<\/a>, T14539<\/a>, T14897-1<\/a>, T15399-3<\/a>, T15973<\/a>, T16313-h<\/a>, T16459-3<\/a>, T16507-1<\/a>, T16748-2<\/a>, T16793<\/a>, T17451<\/a>, T18743-c<\/a>, T19682<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mange\u00e5rig museumsbestyrer ved Vitenskapsmuseet Theodor Petersen (1875 – 1952) beskrev flere spinnehjul som dekorert \u00abmed den vanlige ornering av fordypede trekanter\u00bb. Det han ikke oppdaget, eller i hvert fall ikke noterte, var at denne dekoren ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et spesielt s\u00f8rtr\u00f8ndersk fenomen. Det la imidlertid arkeolog Oddmunn Farbregd merke til, og tipset […]<\/p>\n","protected":false},"author":98,"featured_media":2029,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[189,190,191,188,192],"class_list":["post-2026","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arkeologi","tag-dekor","tag-kleber","tag-middelalder","tag-spinnehjul","tag-trondelag"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/98"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2026"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2030,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026\/revisions\/2030"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2029"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2026"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2026"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2026"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}