{"id":1834,"date":"2011-04-01T13:06:20","date_gmt":"2011-04-01T13:06:20","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=254"},"modified":"2014-02-05T11:57:16","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:16","slug":"254","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/04\/01\/254\/","title":{"rendered":"Dovendyret: Gidder bare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do en gang i uka"},"content":{"rendered":"<p>De &laquo;ekte&raquo; pattedyrene kan ogs\u00e5 v\u00e6re late og trege av seg.<strong> <\/strong>Et godt eksempel er dovendyret som tilh\u00f8rer <strong>gomlerne,<\/strong> en gruppe <a title=\"Placentale pattedyr\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Placentale_pattedyr\">placentale pattedyr<\/a> som foruten dovendyr omfatter <a title=\"Beltedyr\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Beltedyr\">beltedyr<\/a> og <a title=\"Maurslukere\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Maurslukere\">maurslukere<\/a>, samt noen utd\u00f8dde dyr. Alle n\u00e5levende gomlere h\u00f8rer hjemme i Amerika.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/04\/Dovendyr2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-medium wp-image-284\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/04\/Dovendyr2-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" \/><\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/04\/Dovendyr.jpg\"><\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/04\/Dovendyr1.jpg\"><!--more--><\/a><\/p>\n<p>Gruppen oppsto trolig i S\u00f8r-Amerika for omkring 60 millioner \u00e5r siden; herfra\u00a0stammer ogs\u00e5 det n\u00e5 utd\u00f8dde kjempedovendyret som levde p\u00e5 bakken og kunne bli s\u00e5 stort som en elefant (S\u00f8r-Amerikas megafauna \u2013 sammen med sabeltanntigeren mfl.).<\/p>\n<p>Et dovendyr kan ikke f\u00f8le mye kl\u00f8e og smerte, og er derfor en perfekt vert for insekter som m\u00f8ll og nattsvermer. For \u00e5 formere seg, legger insektene egg i avf\u00f8ringen til dovendyret. Og dovendyret har en s\u00e5 veldig treg avf\u00f8ringsprosess at insektene har tid til \u00e5 klatre ned og legge egg i avf\u00f8ringen f\u00f8r dovendyret er ferdig. Magesekken er delt i fire, og en full mage er faktisk en tredjedel av vekten til dovendyret. Det kan ta fra ei uke til en hel m\u00e5ned f\u00f8r maten er ute av kroppen. Men n\u00e5r det skal kvitte seg med avf\u00f8ringen klatrer dyret ned p\u00e5 bakken, og da kan en v\u00e6re heldig \u00e5 komme p\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt hold som dyret p\u00e5 bildet. Dovendyrene sover 15-20 timer i d\u00f8gnet, og er stort sett v\u00e5kne om natta n\u00e5r de spiser.<\/p>\n<p>Dovendyrene i S\u00f8r-Amerika har en pels som vokser fra magen mot ryggen noe som gj\u00f8r at vannet renner lettere av kroppen. Dovendyret lever i symbiose med gr\u00f8nnalger. Det vil si at de lever sammen og begge har fordel av dette. Fordelene for algen er at dovendyret tar den h\u00f8yt opp i tr\u00e6rne hvor det er mye lys som algen trenger for fotosyntese. Fordelene for dovendyret er at algen kamuflerer den ved \u00e5 gj\u00f8re pelsen gr\u00f8nnlig. Det er en fure i h\u00e5rstr\u00e5ene til dovendyret hvor algene gror.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sloth\">http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sloth<\/a><\/p>\n<p><strong>Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De &laquo;ekte&raquo; pattedyrene kan ogs\u00e5 v\u00e6re late og trege av seg. Et godt eksempel er dovendyret som tilh\u00f8rer gomlerne, en gruppe placentale pattedyr som foruten dovendyr omfatter beltedyr og maurslukere, samt noen utd\u00f8dde dyr. Alle n\u00e5levende gomlere h\u00f8rer hjemme i Amerika.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[148,165,172,174],"class_list":["post-1834","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-forhistorisk","tag-placentale","tag-trege","tag-utenlandske"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1834"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1834\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1840,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1834\/revisions\/1840"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}