{"id":1833,"date":"2011-03-17T13:48:07","date_gmt":"2011-03-17T13:48:07","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=185"},"modified":"2014-02-05T11:58:21","modified_gmt":"2014-02-05T11:58:21","slug":"seksuell-seleksjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/03\/17\/seksuell-seleksjon\/","title":{"rendered":"Det koster \u00e5 v\u00e6re kar"},"content":{"rendered":"

<\/a>Hos oss brisker orrhanene og tiurene seg p\u00e5 leikene om v\u00e5ren med blant annet utsl\u00e5tte og kontrastrike halevifter. Dette gj\u00f8r de for \u00e5 signalisere vitalitet og styrke overfor mulige konkurrenter av samme kj\u00f8nn og ikke minst for \u00e5 \u00f8ke sin attraktivitet hos det motsatte kj\u00f8nn; men samtidig eksponerer de seg<\/a> ogs\u00e5 mer overfor potensielle predatorer.\"\"<\/a><\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

Darwin brukte p\u00e5fuglhannens ekstremt lange stjert som et eksempel p\u00e5 en egentlig hemmende og upraktisk egenskap som vi finner mange av i dyreverdenen.\u00a0 Den lange stjerten medf\u00f8rer at hannene som b\u00e6rer den blir lettere bytte for rovdyr, dessuten er den energikrevende \u00e5 dra p\u00e5. Likevel er disse flotte stjertene blitt selektert fram. Forklaringen ligger i at hunnene foretrekker hanner med de lengste og fargerikeste halefj\u00e6rene. Disse hannene signaliserer ved sitt blotte n\u00e6rv\u00e6r at de har v\u00e6rt i stand til \u00e5 takle sitt \u201dhandicap\u201d. Egenskapen lang og flott stjert har derfor ikke oppst\u00e5tt for \u00e5 tilpasse arten best mulig til sitt milj\u00f8, men som en f\u00f8lge av konkurranse om en essensiell ressurs (det \u00e5 f\u00e5 seg en eller flere maker) mellom hannene. Dette er et eksempel p\u00e5 det vi i biologien kaller for seksuell seleksjon, eller ogs\u00e5 for Darwins andre teori. Seksuell seleksjon er i likhet med naturlig utvalg (Darwins f\u00f8rste teori) en mekanisme som f\u00f8rer til utvikling av artene, men i stedet for \u00e5 v\u00e6re innrettet mot en optimal tilpasning til det ytre milj\u00f8et slik som ved naturlig utvalg, er det her de ulike individenes suksess hos det motsatte kj\u00f8nn som er drivkraften.<\/p>\n

Vanligvis er suksess hos hannene knyttet til \u00e5 befrukte mange egg eller hunner, mens hunnene n\u00f8dvendigvis ikke f\u00e5r flere avkom ved \u00e5 ha sex med mange hanner. De er mest tjent med \u00e5 velge en hann som \u00f8ker avkommets levedyktighet ved sine gode gener eller tilgang p\u00e5 essensielle ressurser. Her er det en evolusjon\u00e6r fundamental forskjell mellom kj\u00f8nnene.<\/p>\n

Vi finner\u00a0fascinerende farge- og formrike utslag av seksuell seleksjon hos mange dyrearter. Et annet godt eksempel tilslutt er lyrehalefuglen fra s\u00f8r\u00f8stre Australia. I tillegg til sin flotte stjertpryd benytter lyrehalehannene seg av ulike spillatferder og lyd (de hermer til og med mennesker og maskiner, ja selv klikket fra kamera til innp\u00e5slitne fotografer) for \u00e5 tiltrekke seg hunnene. – En m\u00e5 spille p\u00e5 flere strenger selv om det kan koste skjorta og vel s\u00e5 det.<\/p>\n

<\/a>\"\"<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Les mer:<\/a><\/p>\n

Se og h\u00f8r mer om den fantastiske lyrehalefuglen fra linken nedenfor: http:\/\/www.youtube.com\/watch?v=VjE0Kdfos4Y<\/a><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hos oss brisker orrhanene og tiurene seg p\u00e5 leikene om v\u00e5ren med blant annet utsl\u00e5tte og kontrastrike halevifter. Dette gj\u00f8r de for \u00e5 signalisere vitalitet og styrke overfor mulige konkurrenter av samme kj\u00f8nn og ikke minst for \u00e5 \u00f8ke sin attraktivitet hos det motsatte kj\u00f8nn; men samtidig eksponerer de seg ogs\u00e5 mer overfor potensielle predatorer.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[108,147,160,163,168,170],"class_list":["post-1833","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-darwin","tag-fjrpryd","tag-konkurranse","tag-naturlig-utvalg","tag-seksuell-seleksjon","tag-spillatferd"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1833","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1833"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1833\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1848,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1833\/revisions\/1848"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1833"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1833"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1833"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}