{"id":1832,"date":"2011-03-23T12:41:12","date_gmt":"2011-03-23T12:41:12","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=120"},"modified":"2014-02-05T11:57:24","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:24","slug":"syvsover","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/03\/23\/syvsover\/","title":{"rendered":"En ekte Syvsover"},"content":{"rendered":"<p><em><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Syvsover2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-129\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Syvsover2-200x300.jpg\" alt=\"\" width=\"200\" height=\"300\" \/><\/a>F\u00f8ler du deg ekstra sliten og tr\u00f8tt om vinteren? Skulle du helst bare ligge \u00e5 slumre fram til sommeren? Enkelte dyr sover faktisk det meste av livet og trives sv\u00e6rt godt med akkurat det. En hel familie med sm\u00e5gnagere har faktisk blitt oppkalt etter all sovingen sin.<\/em><\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p><strong>Eksperter p\u00e5 soving<\/strong><\/p>\n<p>\u00a0Vinteren er hard for mange arter og de fleste har tilpasset seg\u00a0denne sesongen\u00a0p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Noen har blitt store og kraftige, noen har utviklet lang tett pels, mens andre har valgt \u00e5 heller gjemme bort seg p\u00e5 et lunt og trykt sted og bare sove bort hele vinteren. En familie med sm\u00e5gnagere som vi kaller syvsovere (Gliridae) har valgt den siste strategien og har blitt eksperter p\u00e5 akkurat dette. De europeiske artene tilbringer over halve \u00e5ret i dvale, <a title=\"Bilde av sovende syvsover\" href=\"http:\/\/www.wildlifebcnp.org.uk\/images\/Photo-DormouseCo1D5F1_000.jpg\" target=\"_blank\">rullet sammen <\/a>som en ball i et lite reir\u00a0som de bygger i hulrom i bakken eller tr\u00e6r. Det er heller ikke uvanlig at de overvintrer inne i hus. De fleste syvsovere er ogs\u00e5 nattaktive, slik at n\u00e5r en f\u00f8rst ser en syvsover s\u00e5 er det som oftest et sovende dyr, derav navnet.<\/p>\n<p>\u00a0For \u00e5 spare p\u00e5 energien gjennom vinteren g\u00e5r syvsoverne inn i en dyp dvaletilstand. I denne tilstanden reduseres temperaturen i kroppen og hjerterytmen g\u00e5r ned. Samtidig minker pusteaktiviteten og det kan faktisk g\u00e5 opp i mot en time mellom hver gang den trekker pusten!<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>En hel familie med syvsovere<\/strong><\/p>\n<p>Syvsovere finnes i det meste av Europa og Afrika, og i enkelte omr\u00e5der i Asia. Totalt finnes det 26 arter, men i Europa har vi bare 5 av dem:\u00a0vanlig syvsover eller bare <a title=\"Mer info om syvsover\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/apps\/redlist\/details\/39316\/0\" target=\"_blank\">syvsover<\/a>, <a title=\"Mer info om hasselmus\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/apps\/redlist\/details\/13992\/0\" target=\"_blank\">hasselmus<\/a>, <a title=\"Mer info om tresyvsover\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/apps\/redlist\/details\/6858\/0\" target=\"_blank\">tresyvsover<\/a>, <a title=\"Mer info om hagesyvsover\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/apps\/redlist\/details\/7618\/0\" target=\"_blank\">hagesyvsover<\/a> og en art som ikke har noe innarbeidet norsk navn men som ofte kalles <a title=\"Mer info om musehalesyvsover\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/apps\/redlist\/details\/14087\/0\" target=\"_blank\">musehalesyvsover<\/a>. I Norge finnes ingen av disse men s\u00f8r i Sverige lever hasselmusa, s\u00e5 hvis klimaet blir varmere er det mulig at denne\u00a0tar turen hit i framtida.<\/p>\n<p>\u00a0De fleste syvsoverene lever det meste av livet i tr\u00e6r og er dyktige klatrere, mens noen lever ogs\u00e5 p\u00e5 bakken. De h\u00f8rer veldig godt og kommuniserer med mange forskjellige lyder, som klikking og plystring. Enkelte arter spiser for det meste frukt, n\u00f8tter og fr\u00f8, mens andre spiser mer insekter og sm\u00e5kryp. Mange deler ogs\u00e5 en egenskap som vi finner igjen hos firfisler ved at om de blir fanget i halen s\u00e5 kan de slippe den for \u00e5 komme seg vekk.<\/p>\n<figure id=\"attachment_133\" aria-describedby=\"caption-attachment-133\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Hagesyvsover.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-133\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Hagesyvsover-300x200.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"200\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-133\" class=\"wp-caption-text\">Hagesyvsover<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>\u00a0<strong>Romersk snacks<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_132\" aria-describedby=\"caption-attachment-132\" style=\"width: 194px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Hasselmus.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-132\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Hasselmus-194x300.jpg\" alt=\"\" width=\"194\" height=\"300\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-132\" class=\"wp-caption-text\">Hasselmus finnes ogs\u00e5 i Sverige<\/figcaption><\/figure>\n<p>N\u00e5r det g\u00e5r mot h\u00f8sten begynner syvsoverene \u00e5 feite seg kraftig opp for den lange vinters\u00f8vnen. Det er ikke uvanlig at vekta dobles utover v\u00e5ren. P\u00e5 grunn av dette blir enkelte av dem sett p\u00e5 som en delikatesse. Spesielt ettertraktet er den st\u00f8rste arten, den \u201dvanlige\u201d syvsoveren (<em>Glis glis<\/em>), som p\u00e5 engelsk blir kalt feit syvsover (fat dormouse) eller spiselig syvsover (edible dormouse). De gamle romerne drev faktisk oppdrett p\u00e5 disse i spesielle terrakotta-beholdere kalt <a title=\"Bilde av et glirarium\" href=\"http:\/\/www.google.no\/imgres?imgurl=http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/6\/61\/Museo_archeologico_nazionale_di_Chiusi_-_glirarium.JPG&amp;imgrefurl=http:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Museo_archeologico_nazionale_di_Chiusi_-_glirarium.JPG&amp;usg=__EHdgTKGMa_YjiQ_yTL-QLT3VY3U=&amp;h=3072&amp;w=2048&amp;sz=1736&amp;hl=no&amp;start=10&amp;zoom=1&amp;um=1&amp;itbs=1&amp;tbnid=Q7D6GeM_4oy5GM:&amp;tbnh=150&amp;tbnw=100&amp;prev=\/images%3Fq%3Dgliraria%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN%26tbs%3Disch:1&amp;ei=8r9vTdDsBMGytAb5tqXyBw\" target=\"_blank\">glirarium<\/a> og brukte dem som snacks. I dag er det spesielt i Slovenia at den jaktes mye og er en viktig del av kulturen.<\/p>\n<p>\u00a0S\u00e5 hvis du er en skikkelig tr\u00f8tting, spesielt om vinteren, s\u00e5 vet du at du er ikke alene om det. Pass bare p\u00e5 s\u00e5 du ikke ender opp som romersk snacks!<\/p>\n<p>\u00a0<a title=\"Dormice\" href=\"http:\/\/www.eol.org\/pages\/2923014\" target=\"_blank\">Mer info om forskjellige syvsovere<\/a><\/p>\n<p><strong>Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>F\u00f8ler du deg ekstra sliten og tr\u00f8tt om vinteren? Skulle du helst bare ligge \u00e5 slumre fram til sommeren? Enkelte dyr sover faktisk det meste av livet og trives sv\u00e6rt godt med akkurat det. En hel familie med sm\u00e5gnagere har faktisk blitt oppkalt etter all sovingen sin.<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[151,155,156,161,174],"class_list":["post-1832","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-gnagere","tag-husdyr","tag-jakt","tag-kuldetilpasning","tag-utenlandske"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1832"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1841,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1832\/revisions\/1841"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}