{"id":1820,"date":"2011-03-07T11:02:59","date_gmt":"2011-03-07T11:02:59","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=145"},"modified":"2014-02-05T11:57:37","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:37","slug":"amerikans-bison","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/03\/07\/amerikans-bison\/","title":{"rendered":"Amerikansk bison: Fra nesten utryddelse til reintroduksjon"},"content":{"rendered":"<p>Den amerikanske bisonen led nesten den samme skjebnen som vandredua. P\u00e5 samme m\u00e5te som vandredua m\u00e5 ha v\u00e6rt en av de aller tallrikeste fugleartene var bison en gang det tallrikeste store pattedyret p\u00e5 jorda.<\/p>\n<div class=\"mceTemp\">\n<dl>\n<dt><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Lysbilde2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-146\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Lysbilde2-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" \/><\/a><\/dt>\n<dd>Bison har hele historisk tid v\u00e6rt tilstede i Yellowstone<\/dd>\n<\/dl>\n<p><!--more--><\/p>\n<\/div>\n<p>Bisonen\u00a0var en n\u00f8kkelart som formet den nordamerikanske pr\u00e6rien, og som skaffet indianerne mat, l\u00e6r, buestrenger, fett, t\u00f8rre ekskrementer til b\u00e5lvarme med mer. Uten bison var de innf\u00f8dte tvunget til \u00e5 forlate landet sitt eller sulte i hjel. Derfor ble nedslaktningen av bisonen etter hvert ogs\u00e5 et element i den hvite manns krig mot indianerne. I et ti\u00e5rs tid fra 1873 ble det utrustet flere hundre, ja kanskje mer enn tusen jaktlag. Disse kunne felle mellom 2 til 100 tusen dyr per dag. Flokkene sank dramatisk i st\u00f8rrelse, men p\u00e5 grunn av indianerkrigene b\u00f8nnfalt s\u00e5 seint som i 1875 general Philip Sheridan en samlet Kongress om fortsatt nedslakting av bisonen for \u00e5 frar\u00f8ve indianerne sin matkilde. Da nedslaktningen stanset i 1884 sto derfor den Amerikanske bisonen p\u00e5 randen av utryddelse.<\/p>\n<p>Det er bare innenfor Yellowstone nasjonalpark det hele tiden har v\u00e6rt en vill stamme av bison; her overlevde 23 dyr massenedslaktningene. Disse har i dag 3 til 3,5 tusen etterkommere i dette omr\u00e5det. En del privatpersoner\/ranchere tok ogs\u00e5 vare p\u00e5 noen dyr. I dag har vi en \u00f8kende bestand igjen, og de tamme og ville bestandene er totalt estimert til \u00e5 best\u00e5 av om lag 350 tusen dyr, mot et sted mellom 60 og 100 millioner dyr midt p\u00e5 1800-tallet. Bison blir i dag stadig reintrodusert til nye omr\u00e5der, ogs\u00e5 i Canada og Alaska.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/American_bison\" target=\"_blank\">Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den amerikanske bisonen led nesten den samme skjebnen som vandredua. P\u00e5 samme m\u00e5te som vandredua m\u00e5 ha v\u00e6rt en av de aller tallrikeste fugleartene var bison en gang det tallrikeste store pattedyret p\u00e5 jorda. Bison har hele historisk tid v\u00e6rt tilstede i Yellowstone<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[154,156,167,171,174,175],"class_list":["post-1820","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-hovdyr","tag-jakt","tag-reintroduksjon","tag-storvilt","tag-utenlandske","tag-utryddelse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1820","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1820"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1820\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1843,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1820\/revisions\/1843"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1820"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1820"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1820"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}