{"id":1819,"date":"2011-03-07T10:31:45","date_gmt":"2011-03-07T10:31:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=137"},"modified":"2014-02-05T11:58:30","modified_gmt":"2014-02-05T11:58:30","slug":"vandredue","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/03\/07\/vandredue\/","title":{"rendered":"Vandredue: Fra solform\u00f8rker til utryddelse"},"content":{"rendered":"<p>P\u00e5 1830-tallet beskrev John James Audubon sin ber\u00f8mte opplevelse med vandredua p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u201dLufta var bokstavelig talt fylt med duer; deres ekskrementer falt som sn\u00f8flak\u00a0 \u2026 duene fortsatte \u00e5 passere i uminsket antall i tre sammenfallende dager.\u201d Og Alexander Wilson beskriver at mens han bes\u00f8kte en venn i New England kom en flokk duer og da ble himmelen plutselig m\u00f8rk, det ble ikke lys i rommet lengre og en larmende st\u00f8y ble stadig h\u00f8yere.\u201d Jeg var sikker p\u00e5 at det var en tornado.\u201d Bestanden er estimert til \u00e5 ha v\u00e6rt et sted p\u00e5 mellom 5 og 8 milliarder p\u00e5 denne tiden! Likevel ble den siste ville vandredua skutt i Ohio i 1900, og den siste d\u00f8de i fangenskap i 1914. Hvordan kunne dette skje?<\/p>\n<div class=\"mceTemp\">\n<dl>\n<dt><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Lysbilde1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-139\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/03\/Lysbilde1-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" \/><\/a><\/dt>\n<dd>Vandredua fra Vitenskapsmuseets samling<\/dd>\n<\/dl>\n<p><!--more--><\/p>\n<\/div>\n<p>Etter at den hvite mann hadde fikk fotfeste i Nord-Amerika ble det organisert skytekonkurranser p\u00e5 vandredue;\u00a0 fra en av disse er det kjent at et utbytte p\u00e5 mer enn 30 tusen d\u00f8de fugler var n\u00f8dvendig for \u00e5 motta noen pris. Likevel var det nok flere faktorer som medvirket til at vandredua ble utryddet. Den streifet nomadisk omkring p\u00e5 utkikk etter tilstrekkelige n\u00e6ring, som var n\u00f8tter av b\u00f8k, eik og kastanje. Der det var rikelig tilgang p\u00e5 mat samlet duene seg i enorme flokker. Disse rike l\u00f8vskogene ble imidlertid stadig utarmet der den hvite mann slo seg ned, samtidig ble flokkene stadig mindre p\u00e5 grunn av den hensynsl\u00f8se nedslaktningen. Tilsammen f\u00f8rte dette til at sjansene\u00a0til \u00e5 finne\u00a0egnete skogflekkene for de gjenv\u00e6rende fuglene ble stekt redusert. Til slutt n\u00e5dde bestanden en kritisk nedre grense, og derfra gikk det raskt mot en total utryddelse.\u00a0F\u00f8lgelig er det kun p\u00e5 noen naturhistoriske museer spredt omkring i verden vi i dag finner vandreduer, og da kun i form av utstoppete individer. Ei av disse monterte vandreduene har ogs\u00e5 funnet veien til Vitenskapsmusets samlinger.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Vandredue\" target=\"_blank\">Les mer<\/a><\/p>\n<p><strong>Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00e5 1830-tallet beskrev John James Audubon sin ber\u00f8mte opplevelse med vandredua p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u201dLufta var bokstavelig talt fylt med duer; deres ekskrementer falt som sn\u00f8flak\u00a0 \u2026 duene fortsatte \u00e5 passere i uminsket antall i tre sammenfallende dager.\u201d Og Alexander Wilson beskriver at mens han bes\u00f8kte en venn i New England kom en flokk duer [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[152,156,174,175],"class_list":["post-1819","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-habitattap","tag-jakt","tag-utenlandske","tag-utryddelse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1819","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1819"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1819\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1849,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1819\/revisions\/1849"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1819"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1819"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1819"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}