{"id":1818,"date":"2011-03-08T13:53:17","date_gmt":"2011-03-08T13:53:17","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=93"},"modified":"2014-02-05T11:57:31","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:31","slug":"bisam","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/03\/08\/bisam\/","title":{"rendered":"Bisam: Fra jordas skaper til ulovlig innvandrer"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Bisam fra Varanger. Foto: J Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n

Gamle legender forteller om hvordan en bisam var med og skapte jorda, men i dag blir dyret mange steder sett p\u00e5 som ett skadedyr. Bisam ligner mye p\u00e5 beveren og er som den tilpasset et liv i vannet, men det er flere sider ved dyret som gj\u00f8r det spesielt. Visste du forresten at bisamkj\u00f8tt er en skikkelig delikatesse?<\/em> <\/strong><\/p>\n

Da bisamen skapte jorda<\/strong><\/p>\n

Skapelsesmyter finnes i en mengde variasjoner rundt om i verden og i flere av de nordamerikanske spiller bisam en viktig rolle. I f\u00f8lge en av disse historiene var verden i begynnelsen helt dekt av vann og p\u00e5 dette store havet seilte en gammel mann ensom omkring. Den gamle mannen var nysgjerrig p\u00e5 hva som befant seg p\u00e5 bunnen av havet og fikk flere dyr til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sv\u00f8mme ned. Havet var veldig dypt og alle dyrene m\u00e5tte snu f\u00f8r de n\u00e5dde bunnen. Til slutt sendte han den lille bisamen ned i dypet og etter lang tid kom den tilbake med en liten klump gj\u00f8rme i hendene. Bisamen bl\u00e5ste p\u00e5 den og\u00a0klumpen\u00a0vokste seg st\u00f8rre og st\u00f8rre f\u00f8r den til slutt\u00a0ble til hele landjorda. Den gamle mannen skapte\u00a0deretter menneskene til \u00e5 bo p\u00e5 jorda.<\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Et liv i vannet<\/strong><\/p>\n

Historien om den lille bisamen (Ondatra zibethicus<\/a><\/em>), tidligere kalt bisamrotte eller moskusrotte, sier faktisk en god del om biologien til dyret. Bisam er tilpasset et liv i innsj\u00f8er og elver og er p\u00e5 mange m\u00e5ter veldig lik beveren. Den ligner p\u00e5 beveren i utseende med en tett vannavst\u00f8tende brun pels, delvis sv\u00f8mmehud p\u00e5 bakf\u00f8ttene og en litt flattrykt hale som fungerer som et ror n\u00e5r den sv\u00f8mmer. Bisamer er\u00a0veldig dyktige sv\u00f8mmere og har blitt observert dykkende i opp i mot 17 minutter. Som beveren bygger den ogs\u00e5 hytter i tilknytning til vannet, som lages av gj\u00f8rme, kvister og str\u00e5.\u00a0De er ikke like store og kraftige som beverens, og er derfor s\u00e5rbare for v\u00e5rflommer. Byggematerialet er ogs\u00e5 attraktiv for andre arter og\u00a0i blant blir de offer for glupsk rein som faktisk kan grave opp og spise store deler av huset!<\/p>\n

Selv om bever og bisam er sv\u00e6rt like er bisamen n\u00e6rmere i slekt med sm\u00e5gnagere som lemmen og markmus. I motsetning til beveren som kan bli over 20 kg, er bisamen mye mindre enn beveren og\u00a0blir opp mot 2 kg. Mens bevere kan spise og ford\u00f8ye kraftig plantemateriale som bark og ved er bisamer mer avhengig av gr\u00f8nne planter. De ulike matvanene gj\u00f8r at bever og bisam kan leve godt sammen. Faktisk har det blitt sett at bisam kan overvintre i beverhytter sammen med beveren uten at den bryr seg noe om det, nesten som en slags hybelboer.<\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Ulovlig innvandrer med flott pels og godt kj\u00f8tt<\/strong><\/p>\n

Bisam h\u00f8rer naturlig hjemme i Nord-Amerika, men p\u00e5 grunn av den fine vanntette pelsen har den blitt satt ut flere steder i Europa. Bisamer er mer komfortable utenfor vannet enn beveren og kan vandre over store avstander. Fra Russland og Finland, og ulovlige utsettinger i Sverige, har denne lille krabaten ogs\u00e5 klart \u00e5 komme seg inn i Norge. Spesielt i Finnmark<\/a> har den funnet gode forhold, men enkelte dyr har ogs\u00e5 blitt p\u00e5vist lengre s\u00f8r som i Hattfjelldal <\/a>og Lierne.<\/p>\n

Vi vet ikke enn\u00e5 hvilken effekt spredningen av bisam i Norge vil ha, men etter som at bisam ikke er en opprinnelig del av norsk natur er vi redde for at den kan ha negative konsekvenser for andre arter. Bisamen er derfor svartelistet og kan fritt jaktes \u00e5ret rundt. Bisam er en god resurs for jegere for\u00a0i tillegg til \u00e5 ha en veldig flott pels kan ogs\u00e5 kj\u00f8ttet spises og skal v\u00e6re velsmakende, litt som harekj\u00f8tt. Oppskrifter p\u00e5 bisamkj\u00f8tt<\/a><\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Alle observasjoner av bisam b\u00f8r rapporteres for at vi best mulig skal kunne kontrollere spredningen.<\/strong><\/p>\n

Mer om bisam i Norge<\/a><\/p>\n

Kort filmsnutt om bisam p\u00e5 TV-adressas serie «D\u00f8de dyr i arkivet<\/a>»<\/p>\n

\"\"<\/a>
Halen er mye smalere enn beverens og men er litt flattrykt fra sidene. Foto: J. Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Se video her:<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gamle legender forteller om hvordan en bisam var med og skapte jorda, men i dag blir dyret mange steder sett p\u00e5 som ett skadedyr. Bisam ligner mye p\u00e5 beveren og er som den tilpasset et liv i vannet, men det er flere sider ved dyret som gj\u00f8r det spesielt. Visste du forresten at bisamkj\u00f8tt er […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[149,151,156,162,164,174,176],"class_list":["post-1818","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-fremmed","tag-gnagere","tag-jakt","tag-mytologi","tag-norske","tag-utenlandske","tag-vanntilpasning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1818","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1818"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1818\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1842,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1818\/revisions\/1842"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1818"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1818"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1818"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}