{"id":1817,"date":"2011-02-22T08:45:02","date_gmt":"2011-02-22T08:45:02","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=68"},"modified":"2014-02-05T11:57:44","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:44","slug":"moskushjorten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/02\/22\/moskushjorten\/","title":{"rendered":"Moskushjorten – en parfymert blodt\u00f8rstig vampyr?"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/em><\/p>\n

Dypt inne i skyggene i Asias villmark lever et dyr som ville gjort selv Grev Dracula missunnelig. Med hj\u00f8rnetenner som kan bli opptil 10 cm lange kan man lett tro at man st\u00e5r ovenfor et blodt\u00f8rstig og farlig vesen. Hvor farlig er egentlig dette dyret? B\u00f8r mennesker passe seg n\u00e5r de ferdes inn i moskushjortens territorium eller er det egentlig dyret med de lange hoggtennene som b\u00f8r v\u00e6re redd?<\/em> <\/em><\/p>\n

Ikke egentlig en hjort<\/strong><\/p>\n

Moskushjortene<\/a> (Moschus<\/em> spp.) lever bare i \u00f8stlige Asia, men har en ganske vid utbredelse der som strekker seg fra fjellomr\u00e5dene i Himalaya og nordover inn i de Sibirske skogene. De tilh\u00f8rer en egen familie av hjortelignende klauvdyr. I motsetning til hjortedyra, som elg og hjort, har ikke moskushjorten gevir og regnes blant annet derfor ikke som et ekte hjortedyr. Faktisk ser det ut til at den er n\u00e6rmere i slekt med antiloper og andre kvegdyr. Det er beskrevet 9 arter av moskushjort, men det er fortsatt uenighet om hvor mange som kan regnes for ekte arter. Moskushjortene er ikke store dyr. Den st\u00f8rste er den sibirske moskushjorten <\/a>(Moschus moschiferus<\/em>) som kan n\u00e5 en skulderh\u00f8yde p\u00e5 bare 70 cm. I v\u00e5re samlinger har vi ett eksemplar av denne fra 1879.<\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Blodsugende monster?<\/strong><\/p>\n

De lange hj\u00f8rnetennene kan se skremmende ut p\u00e5 n\u00e6rt hold, men i motsetning til vampyrer bruker ikke moskushjorten tennene sine til \u00e5 drikke blod med. Moskushjortene er planteetere og det er bare hannene som har disse lange tennene. Mens de fleste klauvdyr er utrustet med gevir eller horn, som brukes i kamper mot hverandre under parringssesongen, har\u00a0moskushjorten ingen av delene.\u00a0I stedet har den\u00a0disse lange hoggtennene som benyttes under kampen om hunndyrene. Tennene er faktisk bevegelige i tannhulen slik at de ikke brekker s\u00e5 lett, noe som ogs\u00e5 hjelper dyret n\u00e5r det skal spise.<\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Truet art og b\u00e6rer av en verdifull skatt<\/strong><\/p>\n

Til tross for at moskushjortene har en relativt vid utbredelse er alle artene i dag regnet som s\u00e5rbare eller truet i den internasjonale r\u00f8dlista over truede arter. En av grunnene til dette er tap av leveomr\u00e5der, for mange av skogene som moskushjorten hadde tilhold i har blitt hugget ned og forvandlet til beiteomr\u00e5der for husdyr. Samtidig har moskushjorten blitt utsatt for et omfattende jaktpress.<\/p>\n

Grunnen til det harde jaktpresset skyldes en veldig verdifull kjertel som sitter i huden n\u00e6r navlen p\u00e5 dyrene. Denne moskuskjertelen skiller ut et stoff, moskus eller musk, som lukter veldig sterkt. Moskushjortene kommuniserer i stor grad ved hjelp av duft og denne kjertelen er viktig for duftmarkering. I sm\u00e5 mengder har dette stoffet en behagelig lukt ogs\u00e5 for mennesker og binder lett andre dufter, noe som har gjort den veldig verdifull innen parfymeindustrien. Kjertelen har ogs\u00e5 i lang tid v\u00e6rt viktig innen tradisjonell asiatisk medisin og blir regnet blant verdens mest verdifulle dyreprodukter. I salg er denne kjertelen verdt flere ganger sin vekt i gull<\/a>.<\/p>\n

Det kan derfor l\u00f8nne seg v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hva det er man kj\u00f8per. Mange arter er i dag truet som f\u00f8lge av verdifulle kroppsdeler som elfenben, horn, pels eller spesielle kjertler. Ved \u00e5 v\u00e6re mer oppmerksom p\u00e5 innholdet i ulike produkter man kj\u00f8per kan man i alle fall begrense sin medvirkning til at mange arter forsvinner fra jorda.<\/p>\n

Mer om truede arter i verden hos<\/strong> IUCN<\/a><\/p>\n

Mer om truede arter i Norge hos<\/strong> Artsdatabanken<\/a><\/p>\n

Sev video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dypt inne i skyggene i Asias villmark lever et dyr som ville gjort selv Grev Dracula missunnelig. Med hj\u00f8rnetenner som kan bli opptil 10 cm lange kan man lett tro at man st\u00e5r ovenfor et blodt\u00f8rstig og farlig vesen. Hvor farlig er egentlig dette dyret? B\u00f8r mennesker passe seg n\u00e5r de ferdes inn i moskushjortens […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[152,153,154,156,157,173,174],"class_list":["post-1817","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-habitattap","tag-hoggtenner","tag-hovdyr","tag-jakt","tag-kjertel","tag-truet","tag-utenlandske"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1817","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1817"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1817\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1844,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1817\/revisions\/1844"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1817"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1817"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1817"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}