{"id":1816,"date":"2011-02-17T08:26:28","date_gmt":"2011-02-17T08:26:28","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=56"},"modified":"2014-02-05T11:57:50","modified_gmt":"2014-02-05T11:57:50","slug":"nebbdyret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/02\/17\/nebbdyret\/","title":{"rendered":"Nebbdyret: Det nebbete, eggleggende pattedyret"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Nebbdyr.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-57\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Nebbdyr-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" \/><\/a><\/p>\n<p>Nebbdyret lever bare i elver p\u00e5 Tasmania og \u00f8stlige Australia. Dette merkelige pattedyret har et bredt nebb som en and, en flat hale som en bever og sv\u00f8mmehud mellom t\u00e6rne som en oter. Disse kroppstrekkene gj\u00f8r den til en god sv\u00f8mmer, og et nebbdyr tilbringer opptil halvparten av livet sitt i vann p\u00e5 jakt etter mat. De lever av sm\u00e5dyr, s\u00e6rlig muslinger og snegler som de lokaliserer ved hjelp f\u00f8leorganer p\u00e5 nebbet. Disse kan fange opp elektriske signaler fra mulige byttedyr. Det bruker halen som ror og fettlager. Dette lagret hjelper den til \u00e5 overleve vinteren n\u00e5r det er lite mat.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Det mest spesielle med nebbdyret er likevel at det legger egg; og er f\u00f8lgelig et av de mest primitive pattedyrene. Nebbdyret h\u00f8rer inn under ordenen kloakkdyr (sammen med maurpiggsvinet som ogs\u00e5 lever i Australia samt i New-Guinea). Kloakkdyra har en felles \u00e5pning for avf\u00f8ring, urin og egglegging; men de er likevel pattedyr for hunnene har melk og melkekjertler, og dyra har pels.<\/p>\n<p>De eldste fossile funnene av et moderne nebbdyr dateres 100 tusen \u00e5r tilbake, men nebbdyrlignende fossiler antas \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 gamle som 110 millioner \u00e5r gamle. Kloakkdyrene utviklet seg for enda tidligere. Fossile funn fra Argentina indikerer at de fantes p\u00e5 superkontinentet Gondwana allerede for om lag 170 millioner \u00e5r siden, alts\u00e5 lenge f\u00f8r dinosaurene d\u00f8de ut, og f\u00f8r de andre grenene oppsto av pattedyra som f\u00f8der unger, har patter og atskilte endetarms- og urin\/kj\u00f8nns\u00e5pninger.<\/p>\n<p>Kloakk\u00e5pning har kloakkdyrene felles med pattedyrenes n\u00e6rmeste slektninger, sauropsidene (fugler og krypdyr). Nebbdyret har imidlertid ogs\u00e5 mer avanserte karaktertrekk; som f\u00f8leorganene p\u00e5 nebbet og sporer med giftkjertel som hannene har p\u00e5 bakbeina. Disse sporene bruker hannene i revirkamper med sine konkurrenter, og som forsvar mot fiender. Giften kan drepe s\u00e5 store dyr som hunder.<\/p>\n<p>Nebbdyret graver ganger i elvebreddene. Disse fungerer som skjulested, men ogs\u00e5 som egg- og ungekammer. Hunnene legger 2 (1-3) egg, som ruges i 8\u201310 dager f\u00f8r de klekker. Ungene blir i hulegangene sine i 4 m\u00e5neder.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Platypus\" target=\"_blank\">Les mer om nebbdyret<\/a><\/p>\n<p><strong>Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nebbdyret lever bare i elver p\u00e5 Tasmania og \u00f8stlige Australia. Dette merkelige pattedyret har et bredt nebb som en and, en flat hale som en bever og sv\u00f8mmehud mellom t\u00e6rne som en oter. Disse kroppstrekkene gj\u00f8r den til en god sv\u00f8mmer, og et nebbdyr tilbringer opptil halvparten av livet sitt i vann p\u00e5 jakt etter [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[148,150,157,159,174,176,177],"class_list":["post-1816","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-forhistorisk","tag-giftstoffer","tag-kjertel","tag-kloakkdyr","tag-utenlandske","tag-vanntilpasning","tag-yngling"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1816","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1816"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1816\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1845,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1816\/revisions\/1845"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1816"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1816"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1816"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}